Del 9 og oppsummering
Som avslutning kan vi se på historien om Sisyfos, konge, helt og skrekkeksempel fra gresk mytologi. Gudene dømte ham til å rulle en stein opp på et fjell, men hver gang han nådde toppen rullet steinen ned igjen og han måtte begynne på nytt. Dette har gitt uttrykket sisyfosarbeid som henviser til et evighetsarbeid som er håpløst og endeløst uten slutt.
For å starte med de siste først og historien om Sisyfos. Refleksjonsspørsmålet ble om det var mulig å finne mening i dette arbeidet? Ved å akseptere situasjonene slik den er akkurat nå, og ikke ønske seg noe annet eller ville at ting skulle vært annerledes enn det faktisk er, da er mye gjort. Husk at aksepten da handler kun om før og akkurat nå og ikke om fremtiden. Målet er å få kontakt med nuet.
Man unngår å binde opp kapasitet og bruke energi på å synes synd på seg selv, lage forestillinger om at det var ikke slik det skulle bli, eller dette fortjener jeg ikke, osv.
Med å bli klar over sitt eget mønster man går i basert på erfaringer, de ulike rollene vi spiller i livet vårt, til formen man er blitt skapt i, delpersonlighetene som er blitt dannet, som er blitt deg, men ikke er deg i sin rene form. Da har man mulighet til å gjøre bevisste valg og forholde seg klokere og mere hensiktsmessig til det som måtte utspille seg. Å vende blikket innover i seg selv gir innsikt, og innsikt gir mulighet for frigjøring og et annet perspektiv.
Det er viktig å vite at alt er forgjengelig, at ingen ting varer evig, at alt er i endring. Er man lykkelig og har det bra, varer det ikke for evig. Likeså om man sliter og det er tunge utholdelige stunder, de endrer seg de også. Kampen om å holde fast ved det gode og hva man vil ha og ikke vil ha, er kamper man er dømt til å tape. Man kan ikke holde fast med noe som stadig er i endring, og vi aner lite om fremtiden.
Fremtidens forventninger i positiv eller negativ forstand, er kun basert på hendelser, erfaring og opplevelser fra fortiden. Vi vet ikke hva fremtiden kommer til å bringe. Det er kun øyeblikket, her og nå, vi kan gjøre noe med, og hvordan vi forholder oss til det. Konsekvensene i øyeblikket tar vi med oss videre til neste øyeblikk og neste og neste, og slik vil det fortsette. Konsekvensen kommer man ikke unna og desto nyttigere å bruke energi på det vi faktisk kan gjøre noe med, fremfor og kjempe imot.
Husk at pessimisme og optimisme er det samme. Bare med motsatt fortegn. Begge deler handler om å få kontroll over fremtiden. Det motsatte av begge deler er å avvente.
Ved å se på tilstedeværelse i øyeblikket, være positiv til mulighetene og få en bevissthet rundt det, kan for mange endre mye. Det du opplever akkurat nå, har du aldri opplevd før og kommer heller aldri tilbake. Om man gjør noe så enkelt som å ta en slurk vann, så har du faktisk aldri drukket akkurat det vannet før og kommer heller ikke til å drikke akkurat det igjen. Å leve med større bevissthet i øyeblikket, fører til at man blir mer oppmerksom på hva som faktisk skjer her og nå.
Viktig å presisere at aksept ikke er det samme som å godta alt, snarere tvert om. Det gir mulighet og rom for handling, i en eller annen form. Poenget er å få perpektiv og rom slik at man kan gjøre noe med det eller velge å la det være som det er.
Hva med å ikke se etter mening med livet, men meningen i livet. Hva livet kan gi oss av læring og erfaringer på både godt og vondt, og hvordan vi kan nyttiggjøre oss det. Ikke tenke på livet som en «opplevelses tripp» og higen etter alt vi skal ha og hvor bra vi hele tiden vil ha det, men møte alt som kommer med samme åpenhet og nysgjerrighet.
Og sist, men ikke minst, vi er ikke tanker og følelser, de utspiller seg i oss, kommer og går, de er flyktige. Dette gir oss muligheten til refleksjon, til og se på det som oppstår, og vi unngår dermed å begi oss inn i følelses kaoset i orkanen, og gir oss selv muligheten til å se det fra ett annet perspektiv.
Lykke til alle sammen i møte med det vi kaller livet.
Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut