Del 8

Vi skaper forestillinger om hvordan vi vil ha det. Ved å kjempe kamper om hva vi vil ha og ikke vil ha i livet, binder vi opp kapasitet. Vi prøver å holde fast ved det gode og fortrenger/dytter bort det vi ikke vil ha, det som fører til ubehag og smerte, det vi ikke vil vedkjenne oss.

Vi begynner og leke «Gud», vi ønsker å skape alt i vårt bilde, slik vi vil ha det, slik vi mener vi fortjener det, og vi vil ikke vedkjenne oss hvordan ting virkelig er og akseptere det. Vi ønsker oss noe annet og kampen i oss starter med dette. Følelser og tanker som sinne, frustrasjon, legge skylden på andre/ikke ville bære ansvaret selv og synes synd på seg selv. Som stakkars meg, hvorfor meg? Det var ikke slik det skulle bli osv.

Hva om vi kan møte glede og smerte med samme sinn, se hva dette kan lære oss og hvilke erfaringer vi kan hente ut av det, istedenfor å tenke hva vi vil ha og ikke ha. Alt er i endring. Også glede og smerte, det kommer og går, er noe flyktig. I noen tilfeller blir vi ikke kvitt smerten, men den endrer seg og vi lærer å forholde oss til den, selv om smerten/sorgen følger oss livet ut. Det finnes egentlig bare ett problem:

Vi vil ha noe annet enn slik det faktisk er, og andre problemer oppstår ut fra dette.

Om vi har et problem er det to mulige valg, enten er det mulighet å gjøre noe med og vi løser det, eller vi kan ikke gjøre noe med det og må dermed akseptere problemet slik det faktisk er.

Viktig å se på at aksept ikke nødvendigvis er det samme som å godta at det blir slik i fremtiden, men det gir oss mulighet til å handle mest mulig hensiktsmessig overfor utfordringen vi står overfor akkurat nå.

Om vi ser på et eksempel hvor man lever i forhold der man blir dårlig behandlet eller mishandlet. Om vi velger å motsette oss fakta, inntar en offerrolle som stakkars meg og dette har jeg ikke fortjent eller synes synd på oss selv. Håper og tror på endring, at det ikke vil skje igjen. Han eller hun kommer til å endre seg osv. I alle disse alternativene blir smerten en lidelse. Håpet blir til illusjoner og mer lidelse.

Om vi velger og erkjenner de faktiske forhold om at slik er det, slik har jeg det, gir det også mulighet til å handle ut fra hva som er den reelle situasjon, og vi kan gjøre nødvendige valg. Hvis du ser med åpne øyne på det som er skjedd, aksepterer fullt ut både at det har skjedd og dine egne reaksjoner på det, blir det kanskje lettere å handle med sikte på å oppnå et meningsfullt liv uten den parten som påfører deg smerte.

Det er naturligvis ikke lett, men det å søke en aksepterende innstilling kan gjøre stor forskjell med hensyn til hvordan du håndterer livet ditt også under vanskelige og krevende omstendigheter.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut