Del 7
Med bakgrunn i det hele mennesket og muligheten vi som menneske har til refleksjon vil jeg gjerne belyse aksept ved å se på hvordan vi forholder oss til smerte, og hvordan smerte blir til lidelse.
Livet består av opp- og nedturer og det fortoner seg nøytralt til tider. Det er når vi møter virkelig smerte og det gjør vondt, vi virkelig kan nyttiggjøre oss visdom om at vi ikke er våre følelser og tanker. Det er viktig å da se på smerte som et objekt, noe vi har og ikke er. Noe vi ikke kommer utenom. Livet innebærer smerte, livet gjør vondt noen ganger.
Smerte er noe som er der, lidelse derimot er et valg, ofte ubevisst. Velger vi å motsette oss smerten, forholde oss til smerten med unnvikelse, prøve å flykte fra den, flykte fra virkeligheten slik den faktisk er, så gjør vi smerte til lidelse og vi kjemper en kamp vi er dømt til å tape.
Er en situasjon først kommet til overflaten, er den først «født» kan vi ikke bare putte den tilbake. Er en person død kan vi ikke vekke den til livet eller om et barn fødes kan det ikke dyttes inn igjen. Vi må forholde oss til det faktum at slik er det og ikke prøve på noe som ikke går. Nemlig å motsette oss faktum, motsette oss naturen.
Løsningen er å akseptere livet slik det er akkurat da og smerten som følger med. I den hensikt å være et helt menneske.
Fortsettelse følger.
Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut