Del 9 og oppsummering

Som avslutning kan vi se på historien om Sisyfos, konge, helt og skrekkeksempel fra gresk mytologi. Gudene dømte ham til å rulle en stein opp på et fjell, men hver gang han nådde toppen rullet steinen ned igjen og han måtte begynne på nytt. Dette har gitt uttrykket sisyfosarbeid som henviser til et evighetsarbeid som er håpløst og endeløst uten slutt.

For å starte med de siste først og historien om Sisyfos. Refleksjonsspørsmålet ble om det var mulig å finne mening i dette arbeidet? Ved å akseptere situasjonene slik den er akkurat nå, og ikke ønske seg noe annet eller ville at ting skulle vært annerledes enn det faktisk er, da er mye gjort. Husk at aksepten da handler kun om før og akkurat nå og ikke om fremtiden. Målet er å få kontakt med nuet.

Man unngår å binde opp kapasitet og bruke energi på å synes synd på seg selv, lage forestillinger om at det var ikke slik det skulle bli, eller dette fortjener jeg ikke, osv.

Med å bli klar over sitt eget mønster man går i basert på erfaringer, de ulike rollene vi spiller i livet vårt, til formen man er blitt skapt i, delpersonlighetene som er blitt dannet, som er blitt deg, men ikke er deg i sin rene form. Da har man mulighet til å gjøre bevisste valg og forholde seg klokere og mere hensiktsmessig til det som måtte utspille seg. Å vende blikket innover i seg selv gir innsikt, og innsikt gir mulighet for frigjøring og et annet perspektiv.

Det er viktig å vite at alt er forgjengelig, at ingen ting varer evig, at alt er i endring. Er man lykkelig og har det bra, varer det ikke for evig. Likeså om man sliter og det er tunge utholdelige stunder, de endrer seg de også. Kampen om å holde fast ved det gode og hva man vil ha og ikke vil ha, er kamper man er dømt til å tape. Man kan ikke holde fast med noe som stadig er i endring, og vi aner lite om fremtiden.

Fremtidens forventninger i positiv eller negativ forstand, er kun basert på hendelser, erfaring og opplevelser fra fortiden. Vi vet ikke hva fremtiden kommer til å bringe. Det er kun øyeblikket, her og nå, vi kan gjøre noe med, og hvordan vi forholder oss til det. Konsekvensene i øyeblikket tar vi med oss videre til neste øyeblikk og neste og neste, og slik vil det fortsette. Konsekvensen kommer man ikke unna og desto nyttigere å bruke energi på det vi faktisk kan gjøre noe med, fremfor og kjempe imot.

Husk at pessimisme og optimisme er det samme. Bare med motsatt fortegn. Begge deler handler om å få kontroll over fremtiden. Det motsatte av begge deler er å avvente.

Ved å se på tilstedeværelse i øyeblikket, være positiv til mulighetene og få en bevissthet rundt det, kan for mange endre mye. Det du opplever akkurat nå, har du aldri opplevd før og kommer heller aldri tilbake. Om man gjør noe så enkelt som å ta en slurk vann, så har du faktisk aldri drukket akkurat det vannet før og kommer heller ikke til å drikke akkurat det igjen. Å leve med større bevissthet i øyeblikket, fører til at man blir mer oppmerksom på hva som faktisk skjer her og nå.

Viktig å presisere at aksept ikke er det samme som å godta alt, snarere tvert om. Det gir mulighet og rom for handling, i en eller annen form. Poenget er å få perpektiv og rom slik at man kan gjøre noe med det eller velge å la det være som det er.

Hva med å ikke se etter mening med livet, men meningen i livet. Hva livet kan gi oss av læring og erfaringer på både godt og vondt, og hvordan vi kan nyttiggjøre oss det. Ikke tenke på livet som en «opplevelses tripp» og higen etter alt vi skal ha og hvor bra vi hele tiden vil ha det, men møte alt som kommer med samme åpenhet og nysgjerrighet.

Og sist, men ikke minst, vi er ikke tanker og følelser, de utspiller seg i oss, kommer og går, de er flyktige. Dette gir oss muligheten til refleksjon, til og se på det som oppstår, og vi unngår dermed å begi oss inn i følelses kaoset i orkanen, og gir oss selv muligheten til å se det fra ett annet perspektiv.

Lykke til alle sammen i møte med det vi kaller livet. 

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

Del 8

Vi skaper forestillinger om hvordan vi vil ha det. Ved å kjempe kamper om hva vi vil ha og ikke vil ha i livet, binder vi opp kapasitet. Vi prøver å holde fast ved det gode og fortrenger/dytter bort det vi ikke vil ha, det som fører til ubehag og smerte, det vi ikke vil vedkjenne oss.

Vi begynner og leke «Gud», vi ønsker å skape alt i vårt bilde, slik vi vil ha det, slik vi mener vi fortjener det, og vi vil ikke vedkjenne oss hvordan ting virkelig er og akseptere det. Vi ønsker oss noe annet og kampen i oss starter med dette. Følelser og tanker som sinne, frustrasjon, legge skylden på andre/ikke ville bære ansvaret selv og synes synd på seg selv. Som stakkars meg, hvorfor meg? Det var ikke slik det skulle bli osv.

Hva om vi kan møte glede og smerte med samme sinn, se hva dette kan lære oss og hvilke erfaringer vi kan hente ut av det, istedenfor å tenke hva vi vil ha og ikke ha. Alt er i endring. Også glede og smerte, det kommer og går, er noe flyktig. I noen tilfeller blir vi ikke kvitt smerten, men den endrer seg og vi lærer å forholde oss til den, selv om smerten/sorgen følger oss livet ut. Det finnes egentlig bare ett problem:

Vi vil ha noe annet enn slik det faktisk er, og andre problemer oppstår ut fra dette.

Om vi har et problem er det to mulige valg, enten er det mulighet å gjøre noe med og vi løser det, eller vi kan ikke gjøre noe med det og må dermed akseptere problemet slik det faktisk er.

Viktig å se på at aksept ikke nødvendigvis er det samme som å godta at det blir slik i fremtiden, men det gir oss mulighet til å handle mest mulig hensiktsmessig overfor utfordringen vi står overfor akkurat nå.

Om vi ser på et eksempel hvor man lever i forhold der man blir dårlig behandlet eller mishandlet. Om vi velger å motsette oss fakta, inntar en offerrolle som stakkars meg og dette har jeg ikke fortjent eller synes synd på oss selv. Håper og tror på endring, at det ikke vil skje igjen. Han eller hun kommer til å endre seg osv. I alle disse alternativene blir smerten en lidelse. Håpet blir til illusjoner og mer lidelse.

Om vi velger og erkjenner de faktiske forhold om at slik er det, slik har jeg det, gir det også mulighet til å handle ut fra hva som er den reelle situasjon, og vi kan gjøre nødvendige valg. Hvis du ser med åpne øyne på det som er skjedd, aksepterer fullt ut både at det har skjedd og dine egne reaksjoner på det, blir det kanskje lettere å handle med sikte på å oppnå et meningsfullt liv uten den parten som påfører deg smerte.

Det er naturligvis ikke lett, men det å søke en aksepterende innstilling kan gjøre stor forskjell med hensyn til hvordan du håndterer livet ditt også under vanskelige og krevende omstendigheter.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

Del 7

Med bakgrunn i det hele mennesket og muligheten vi som menneske har til refleksjon vil jeg gjerne belyse aksept ved å se på hvordan vi forholder oss til smerte, og hvordan smerte blir til lidelse.

Livet består av opp- og nedturer og det fortoner seg nøytralt til tider. Det er når vi møter virkelig smerte og det gjør vondt, vi virkelig kan nyttiggjøre oss visdom om at vi ikke er våre følelser og tanker. Det er viktig å da se på smerte som et objekt, noe vi har og ikke er. Noe vi ikke kommer utenom. Livet innebærer smerte, livet gjør vondt noen ganger.

Smerte er noe som er der, lidelse derimot er et valg, ofte ubevisst. Velger vi å motsette oss smerten, forholde oss til smerten med unnvikelse, prøve å flykte fra den, flykte fra virkeligheten slik den faktisk er, så gjør vi smerte til lidelse og vi kjemper en kamp vi er dømt til å tape.

Er en situasjon først kommet til overflaten, er den først «født» kan vi ikke bare putte den tilbake. Er en person død kan vi ikke vekke den til livet eller om et barn fødes kan det ikke dyttes inn igjen. Vi må forholde oss til det faktum at slik er det og ikke prøve på noe som ikke går. Nemlig å motsette oss faktum, motsette oss naturen.

Løsningen er å akseptere livet slik det er akkurat da og smerten som følger med. I den hensikt å være et helt menneske.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut