Mennesker i alle aldre, former og fasonger sliter med kroppsbildet. Dette skyldes mer eller mindre all reklame og eksponering av kropp man ser i alt fra ukeblader, til blogger, tv-serier og egentlig nesten overalt. For nei, det er nesten ikke mulig å flykte fra alle inntrykkene.
Det forsøkes stadig å motarbeide kroppspresset. Det hylles mammakropper, det lages underskriftskampanjer og de aller mest dedikerte velger å selv være et redskap i kampen ved å gå uten sminke, kle av seg uten retusjering, eller beholde posete klær på, godt oppkneppet i halsen, mens de argumenterer mot injeksjoner og andre ting som bidrar til å øke kroppspresset.
Det er lett å kjenne på at noe ikke stemmer helt i eget hode når du hyller mammakroppen i et innlegg der du egentlig ser for deg at det skal legges ut bilder av litt hengende mager og ekstra fett, og det dukker opp et bilde av en mammakropp du aldeles ikke siktet til i hyllesten din, men som i akkurat like stor grad kommer fra en som er stolt av sin mammakropp og fortjener like mye hyllest som de andre. Eller når man bruker kroppen som et redskap, men vet at man selv ser veldig fin ut (etter standardene som er satt for øyeblikket) og i tillegg egentlig kanskje har lyst til å pynte seg med litt sminke til en fest. Det kan virke litt håpløst når man vet at en Victorias Secret-modell selger mye bedre i en bikinireklame enn en gjennomsnittlig nybakt mammakropp. Selvfølgelig med mindre reklamen blir så populær på grunn av det aktuelle temaet den nybakte mammakroppen er, akkurat slik PR-selskapet så for seg…
Så lenge man søker utover og forsøker å løse problemet med kroppspress med kjefting, underskriftskampanjer, hylling av det man selv mener er en ikke perfekt nok kropp (som jo alltid vil være subjektivt), eller bruk av sin egen kropp som redskap, så kommer vi aldri i mål. Så lenge vi stiller krav til klesstørrelser i butikker eller modellenes absolutte minimumsstørrelse på catwalken, så vil det alltid kunne oppsøkes en eller annen instagramkonto som viser en det en ønsker å se.
Misforstå meg rett, det er viktig å sette en nedre grense på modellers størrelse for å ivareta deres helse. Slike reguleringer kan redde liv. Noen kamper skal utkjempes. Men denne problemstillingen har vært der i all tid. Med dagens tilgjengelighet på informasjon har den bare tatt mye større plass en tidligere.
Men det å skulle endre verden og alle andre,
så man selv får et mindre anstrengt forhold til egen kropp, er mye mer arbeid
enn å endre ens eget forhold til kroppen sin.
Og her kommer poenget.
Hvis alle hadde klart å godta sin egen kropp, så vil dette ha mange positive konsekvenser. Å pynte seg, sminke seg eller på noen måte fikse på utseendet blir lyststyrt og ikke fryktstyrt. Allikevel vil utseendefokuset bli tonet ned fordi det fryktstyrte utseendefokuset er det mest ekstreme, tar mest plass og gis mest spalteplass.
Flere vil omfavne eget utseende og dermed inspirere andre til å gjøre det samme.
Det er ikke nytt å få høre at du skal være glad i egen kropp eller akseptere eget utseende. Jeg vil gå så langt som å si at det ikke er så viktig. Det er mye viktigere å akseptere den følelsen du sitter med i forhold til kroppen din. Akseptere at du har et anstrengt forhold til den (så vel som til andres kropper), gitt din fortid og hva du har opplevd (for eksempel påføring av skam). Velg å være pragmatisk rundt temaet kropp i tiden fremover.
Tilgi også deg selv for at du har latt deg lure til å tro at du ikke skulle bli tatt av hverken eget eller andres utseende. Det blir lettere da å stå i den virkeligheten som uansett er som den er.
Lykke til
Liv Katrine Strekerud
Kognitiv terapeut
Dialoggruppen 