Halvor spør:

Hei. Jeg er 53 år å mann. Jeg har vert gift to ganger å blitt forlatt begge gangene. Siste ekteskap varte i 20 åt og ga to flotte barn som bor hos meg. Mor til barna har slitt mye med angst og depresjoner. Å mye av de 20 årene har gått med til å prøve å være en bra mann for henne og en god far for barna.
Jeg har nå truffet en flott dame som jeg er veldig glad i, hun har tre barn på samme alder som mine. Hun er redd for å slippe meg til i livet sitt sammen med barna. Vi har hvert sammen i ca et år å har gode tanker for hverandre .
Mitt problem er at jeg vil se henne og bli bedre kjent og kjent med hennes barn. Vi har pratet om det å har felles forståelse for hva vi tenker om det. Men jeg føler jeg sørger sånn mellom hver gang vi møtes å det kan gå fort 4 -5 uker mellom hver gang. Jeg blir nesten syk i kroppen og tom for energi.. sitter bare å planlegger hvordan og når vi kan møtes. Å jeg føler meg rett å slett ulykkelig . Er jeg unormal.. er det normalt å både være kjempe glad og forelsket i en person og likevell føle seg ulykkelig.. jeg føler jeg venter og venter å livet ikke får startet. Kommer ikke videre. Er det virkelig sånn at jeg må være lykkelig ulykkelig. Har aldri følt så mye for en person. Å er virkelig redd for å miste henne. Håper dere skjønner hvor jeg vil å hva jeg vil ha svar på. (Spørsmålet er uredigert)

Svar:

Årsakene til at din søken ikke besvares slik du ønsker er nok sammensatt. Det er vanskelig å si noe konkret, men de fleste mennesker i din og hennes situasjon bærer med seg en historikk. Denne historikken kan medføre at det oppstår strategier, som i en situasjon som dere er i nå, ikke går i den retningen du ønsker.

For å finne ut av årsak og virkning må dere kommunisere om årsaker til at situasjonen er som den er, men det må foregå på en tydelig, empatisk måte som ikke inneholder anklager i noen form. Det er kun da du faktisk vil få vite hva som gjør at hun velger som hun gjør. Kanskje kan det være lurt å søke hjelp hos en av våre terapeuter for å få prosessen på rett spor. I løpet av en slik prosess vil mye kunne avklares for begge parter.

Uansett ser det ut til at det nok må gjøres en innsats fra dere begge. Start gjerne med å vise henne mitt svar. Vær forberedt på at det kan ta tid. Som regel er det verdt innsatsen da prosessen alltid vil være avklarende for begge. Alternativet er å bli stående i situasjonen du gjør nå over lang tid.

Ønsker deg lykke til.

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut