Mange har sikkert hørt ordet i overskriften. Mange har vært utsatt for det og er det til stadighet og mange utøver det uten å være klar over det. Ingjald Nissen beskrev dette i sine bøker i 1945 og er en norsk kilde til begrepet. Han deler inn i følgende typer adferd hos de som bruker hersketeknikker:

1. Man er alltid i kamphumør og kampform. Individets energi brukes på reelle og innbilte konkurranser.
2. Man spiller på følelser, suggererer andre, og intrigerer. Man holder sår åpne.
3. Man forbyr omtale av ømtålige spørsmål. Man lammer på den måten andres intelligens.
4. Man står frem full av forventninger til andre, skaffer seg beundring, blir elsket, og får derved en sentral rolle.
5. Når forventningen blir imøtekommet, fremkalles straks en ny forventning, og det skapes usikkerhet om en blir fornøyd.
6. Man fremkaller skyldfølelse hos sine medmennesker.
7. Den herskesyke aktiverer andres usikkerhetsfølelse, underlegenhetsforestillinger og mindreverdighetskomplekser. Man styrer andre i den retningen man ønsker.
8. Man bringer andre inn i egne konflikter og kamper på følgende fire måter:
   a: Man bruker andres energi i egne interesser og tretter dem ut.
   b: Man skrur opp forventningene til andres innsats. c:
   Man begynner å angripe den svakeste i kretsen og andre tvinges inn i kampen igjen.
   d: Man forstørrer alle feil og mangler hos andre slik at de vokser til enorme karakterfeil.
9. Man sørger for at andre blir psykisk avhengige av en selv. Det kan gjøres på tre måter.
   a: Man lytter seg frem til hva andre virkelig vil høre og sier det.
   b: Man gir tilgivelse til andre og hjelper dem med skyld- og skamfølelser og samvittighetskvaler.
   c: Man skaper takknemlighet hos andre ved å bearbeide dem hardt, og deretter holde opp.

Det som står her kan leses på flere måter og kan kanskje være vanskelig å gjenkjenne i praksis. Noen bruker det åpenlyst, men de er i mindretall. Det er de som bruker det skjult som er det store flertallet. Husk også at hersketeknikker som regel brukes helt ubevisst. Det er få som har bevissthet på at de gjør det og er selektive på hvilke situasjoner de gjør det og ikke.

For å si det litt enklere så handler hersketeknikker om:

Overføring av egen smerte i form av skyld og skam på andre.
Dette skjer når man blir tatt av omstendighetene og blir offer for disse.

Jeg har tidligere skrevet mye om tydelighet. Tydeligheten og praktisering av den i henhold til oppskriften gjør at man unngår å utsette andre for hersketeknikker. Når man bryter reglene for tydelighet er man straks over i gråsonen mot hersketeknikk.

Parasittene lukter andres sårbarheter og retter angrepet mot disse.

Bakgrunnen for overføring av sin smerte på andre er at sårbarheten er høy. Mange bærer på tung bagasje, er slitne og lever med mye stress. Risikoen for da, automatisk, å bli en som bruker hersketeknikker er stor. Her er noen eksempler:

• Mor ler av barnet som ikke får til
• Far hever stemmen for å få det stille ved bordet
• Sjefen ber deg vanne blomsten på kontoret hans
• Læreren sier til eleven: Klart du klarer det, du må bare ta deg sammen litt
• Barnet skriker i butikken når det ikke får is

Som du ser så er det mange bagatellmessige situasjoner som består av smerteoverføring på andre. Det foregår hele tiden. Veldig ofte virker det etter hensikten.

Om det kvalifiserer til å kalles hersketeknikk får bli opp til hver enkelt
å bedømme i hver enkelt situasjon.

Variasjonen er stor og det krever trening å avdekke det. Viktigst av alt er å trene seg opp til å tåle det uten å bli tatt av det. En måte å trene seg opp på er å avdekke og fjerne egne sårbarheter.

Lykke til med det.

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Halvor spør:

Hei. Jeg er 53 år å mann. Jeg har vert gift to ganger å blitt forlatt begge gangene. Siste ekteskap varte i 20 åt og ga to flotte barn som bor hos meg. Mor til barna har slitt mye med angst og depresjoner. Å mye av de 20 årene har gått med til å prøve å være en bra mann for henne og en god far for barna.
Jeg har nå truffet en flott dame som jeg er veldig glad i, hun har tre barn på samme alder som mine. Hun er redd for å slippe meg til i livet sitt sammen med barna. Vi har hvert sammen i ca et år å har gode tanker for hverandre .
Mitt problem er at jeg vil se henne og bli bedre kjent og kjent med hennes barn. Vi har pratet om det å har felles forståelse for hva vi tenker om det. Men jeg føler jeg sørger sånn mellom hver gang vi møtes å det kan gå fort 4 -5 uker mellom hver gang. Jeg blir nesten syk i kroppen og tom for energi.. sitter bare å planlegger hvordan og når vi kan møtes. Å jeg føler meg rett å slett ulykkelig . Er jeg unormal.. er det normalt å både være kjempe glad og forelsket i en person og likevell føle seg ulykkelig.. jeg føler jeg venter og venter å livet ikke får startet. Kommer ikke videre. Er det virkelig sånn at jeg må være lykkelig ulykkelig. Har aldri følt så mye for en person. Å er virkelig redd for å miste henne. Håper dere skjønner hvor jeg vil å hva jeg vil ha svar på. (Spørsmålet er uredigert)

Svar:

Årsakene til at din søken ikke besvares slik du ønsker er nok sammensatt. Det er vanskelig å si noe konkret, men de fleste mennesker i din og hennes situasjon bærer med seg en historikk. Denne historikken kan medføre at det oppstår strategier, som i en situasjon som dere er i nå, ikke går i den retningen du ønsker.

For å finne ut av årsak og virkning må dere kommunisere om årsaker til at situasjonen er som den er, men det må foregå på en tydelig, empatisk måte som ikke inneholder anklager i noen form. Det er kun da du faktisk vil få vite hva som gjør at hun velger som hun gjør. Kanskje kan det være lurt å søke hjelp hos en av våre terapeuter for å få prosessen på rett spor. I løpet av en slik prosess vil mye kunne avklares for begge parter.

Uansett ser det ut til at det nok må gjøres en innsats fra dere begge. Start gjerne med å vise henne mitt svar. Vær forberedt på at det kan ta tid. Som regel er det verdt innsatsen da prosessen alltid vil være avklarende for begge. Alternativet er å bli stående i situasjonen du gjør nå over lang tid.

Ønsker deg lykke til.

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut