Mange ser frem mot julen og alt den skal inneholde av tradisjoner. Man skal bestemte steder med bestemte folk til bestemte tider for å gjøre bestemte ting. Dette er kanskje noe man har gjort gjennom flere år, og det har derfor blitt etablert som en tradisjon, noe som bare må skje.

Også er det alt det andre vi foretar oss, som ikke nødvendigvis er tradisjoner, men som innebærer mye sosialisering og omgang med andre mennesker, enten det er før jul, i julen eller på nyttårsfesten.

Vi mennesker har en tendens til å bli skuffet. Mer skuffet, jo større forventninger vi har til det som skal skje. Det er ingen ny regel dette med å la være å forvente seg noe for å unngå å bli skuffet. Det er verdt å merke seg at det aller meste som innebærer skuffelse, involverer ens forventninger til andre menneskers handlinger eller fraværet av dem. Enten det er et TV-program som slutter å gå eller at noen lagde dårlig stemning rundt middagsbordet julaften.

Vi kan forsøke å endre de rundt oss, enten ved å kjefte, manipulere, smigre eller på annen måte legge til rette for dem. Men i lengden så er dette en veldig energikrevende måte å skulle ha det bedre på. For la oss være ærlige: Det er vårt eget behov for velvære som ligger til grunn for handlingen, ikke sant? Joda, alle får det bedre hvis alle oppfører seg som forventet, men hadde det ikke plaget en selv, så hadde man antagelig heller ikke tenkt på dette som en situasjon som måtte løses.

Det vil være betydelig mindre energikrevende å heller skulle endre sin egen tilnærming til slike situasjoner. Man kan si følgende til seg selv:

”Jeg tilgir meg selv at jeg har latt optimisten i meg lure meg til å tro at julen skulle bli som jeg drømte om.»

Nå høres det kanskje ut som om man hadde forventet at vedkommende nevnt over ikke skulle oppføre seg slik vedkommende gjorde under julemiddagen. En kan si det sånn at all den tid man blir overrasket og dermed tatt av en situasjon, så har man langt bak i bevisstheten hatt en illusjon om at dette ikke skulle skje. Det er gjerne optimisten i en som er av denne oppfatningen. Det er det at man ble lurt av sin egen optimist man skal tilgi seg selv.

Kanskje det skal være et nyttårsforsett å forsøke å ikke ha forventinger til noen? At han/hun som jobber i butikken når man skal bytte noe skal være hyggelig og serviceinnstilt. At kollegaene alltid er blide og hyggelige etter nyttår? At din ektefelle skal se hvor godt du bidrar og alt du gjorde i julen? Kanskje kan man bare være mer avventende og nøytral? Kjenne på den naturlige gleden som kommer når du får en positiv respons fra omverdenen, uten at dette skaper forventninger om mer. Gled deg over den og la det være med det.

Finn et annet av de mange programmene som går på tv, eller bare skru den helt av.  Observer julemiddagen i ettertid med nysgjerrighet og undring og husk tilgivelsen på illusjonen om den perfekte julen. Kjenn mer etter hva du egentlig trenger og hvordan du vil ha det. Kanskje legger du andre planer neste år til fordel for deg selv.

Godt nytt år og lykke til i det nye året!

Liv Katrine Strekerud
Kognitiv terapeut
Medlem i Dialoggruppen