Innlegget er sendt inn av en leser:

Det er deilig å være sjokoman, i betydningen elske sjokolade. Og det er helt greit å spise sjokolade. Problemet oppstår når jeg spiser sjokolade uten å merke at det er det jeg holder på med.

Det er egentlig litt som å røyke tenker jeg. Jeg er eks-røyker, skulle ønske jeg var ikke-røyker – big difference. Når man er en eks-røyker, er det UTROLIG godt med en røyk. Kanskje ikke den første, men den andre og tredje røyken er ren nytelse. Og så – vips, er man ikke eks-røyker lenger, men står ute i snøføyka og tar en røyk uten å nyte det. Fordi man må.

I allefall. Å være sjokoman er litt som å røyke. Du går inn i kiosken, for å ta ut penger eller kjøpe en kaffe, og så får du uten videre med en sjokolade på veien ut. Det samme…