Månedlige arkiver: oktober 2016

Spiseforstyrrelse og kognitiv terapi

Dialoggruppen

Her er en lenke til en artikkel som beskriver hvordan kognitiv adferdsterapi anses å være velegnet i behandling av spiseforstyrrelser.

Spiseforstyrrelser kan deles i flere grupperinger hvorav de tre viktigste og mest utbredte er overspising, bulimi og anoreksi. Den helt klart største er overspising som finnes i mange graderinger fra lett til tung. Noen spiser litt mer enn de strengt tatt trenger, mens andre kan spise enorme mengder mat.

Felles for spiseforstyrrelser er at de ofte er en form for følgelidelse forårsaket av noe annet underliggende som den som er rammet strever med. Ofte handler det om å dempe vanskelige følelser eller erstatte disse med en annen følelse. Det kan dannes kraftige nedbrytende mønstre knyttet til de nevnte følelsene og virkemidlene i form av mat kan bli dertil sterke og dominerende. Kompleksiteten kan være omfattende og kan være knyttet til mange elementer.
Et annet fellestrekk er at spiseforstyrrelser over tid…

Vis opprinnelig innlegg 107 ord igjen

Jeg er sjokoman. Helt sant.

Dialoggruppen

Innlegget er sendt inn av en leser:

Det er deilig å være sjokoman, i betydningen elske sjokolade. Og det er helt greit å spise sjokolade. Problemet oppstår når jeg spiser sjokolade uten å merke at det er det jeg holder på med.

Det er egentlig litt som å røyke tenker jeg. Jeg er eks-røyker, skulle ønske jeg var ikke-røyker – big difference. Når man er en eks-røyker, er det UTROLIG godt med en røyk. Kanskje ikke den første, men den andre og tredje røyken er ren nytelse. Og så – vips, er man ikke eks-røyker lenger, men står ute i snøføyka og tar en røyk uten å nyte det. Fordi man må.

I allefall. Å være sjokoman er litt som å røyke. Du går inn i kiosken, for å ta ut penger eller kjøpe en kaffe, og så får du uten videre med en sjokolade på veien ut. Det samme…

Vis opprinnelig innlegg 271 ord igjen

Narsissisme og ledelse

Dialoggruppen

I denne artikkelen i Aftenposten settes det likhetstegn mellom narsissime og ledere. 

Et aspekt i artikkelen er at de det skrives om søker til lederposisjoner for å bli bekreftet og sett. Et annet aspekt er at kanskje er narsissisme en forutsetning for at noen skal være villige til å ta lederstillinger. Det er krevende å arbeide som leder og funksjonen som sådan er nødvendig. Joda, de har som regel godt betalt. Er dog i tvil om belastningen står i relasjon til lønnen enkelte ganger. Kanskje må mennesket ha drivere lavt i pyramiden enkelte ganger for å være villige til å legge inn mer innsats. 
Uansett så er fenomenet interessant og verd å gjøre seg noen tanker om. Pass på at du får med deg refleksjon høyt i pyramiden også. 

Les gjerne min tidligere artikkel om narsissisme, egoisme og altruisme

Her er lenken til artikkelen i Aftenposten. 

Vis opprinnelig innlegg

Et rop med mening

Her følger en pasienthistorie fra en pasient etter en periode med terapi hos vår terapeut Ragnhild Dekke:

Et rop med mening!

Jeg har lært å rope med mening!

Jeg har lenge ropt høyt for at noen skal høre meg. Ingen har hørt uansett. Ingen har respektert. I familien, i venneflokken, i arbeidssituasjoner, i samfunnet. Så jeg må rope høyt. Skrike. Så jeg selv får vondt i hodet.

Kan du kjenne følelsen? Det er som om du er inne i en glassboble. Du banker på vinduet. Roper. Uansett, det er ingen som hører.

Nå roper jeg så høyt at de lytter. Det er kommet sprekker i glass kulen. Jeg har nemlig skjønt hva jeg vil. Hva mine behov er. Jeg har lært å sette fokus.

Så nå kan jeg rope litt lavere, men mer bestemt. Samtidig som jeg oppnår mer. Jeg blir respektert.

Hvordan har jeg fått til dette? Jeg møtte en terapeut i Dialoggruppen.

Jeg opplever at jeg blir sett som det mennesket jeg er. Hele meg, på godt og vondt. Det er akseptert og respektert, at jeg er meg. De fokuserer de på temaer som jeg egentlig ikke ønsker å snakke om. Temaer jeg later som om ikke er så viktige. Årsakene.

Jeg respekterer meg selv mer også. For alt henger sammen. Sammenheng mellom de handlinger jeg gjør og hvorfor. At det er forståelig at jeg er sint. At det er forståelig at jeg er sliten. Fordi ingen lytter. Fordi jeg ikke lytter. Fordi jeg er syk.

Så forstår min mann mer også. Han er med i timene. Han snakker også. Han tør det. Det er et trygt forum å være i.

Vi har lært mye om våre forskjellige egenskaper. Jeg skal innrømme at vi i hverdagen ikke snakker direkte om egenskaper, men de er der underbevisst. Vi er rett og slett blitt mer bevisste. Det gjør det lettere når vi forstår at alle har sine egne utgangspunkt, og handler deretter. Jeg forstår. Han forstår. I alle fall nikker han bekreftende. Så øver vi hjemme sammen.

Det er dette de kaller det årsakbehandling.

Det er mange med de som gjør akkurat dette i en verden som har mange coacher. Forskjellen for meg i møte med terapeuten i Dialoggruppen er at de tenker at det er helt ok å være der du er. Vi møter respekt. For sammen så finner vi årsakene til at jeg er der jeg er akkurat nå. At vi er der vi er. For det finnes alltid en forklaring, en årsak.

Det er rett og slett fantastisk. Det har gjort meg sterkere. Tydeligere i min kommunikasjon. Jeg er ikke lenger så frustrert, for sakte staker jeg ut veien jeg vil gå.

Møtet med terapeuten har gitt meg kraften til å sette meg selv i fokus. Ha den respekten jeg fortjener. Rett og slett rope med mening!

Hilsen en som har lært seg å rope ut og bli hørt.

Smerter, fysiske og psykiske

Smerter er som regel sammensatt av en fysisk og en psykisk faktor. Det betyr i praksis at det fysisk foreligger en sannsynlighet for en smerte en eller flere steder. Smerten kan være forsårsaket av en skade eller en genetisk svakhet eller ha en annen sammensatt årsak knyttet til overbelastninger av skadestedet eller andre steder som henger sammen med skadestedet belastningsmessig.

Det er ikke nødvendigvis logiske sammenhenger mellom smertested og historikk.

Det betyr at man behøver ikke å ha en skade et sted for å få vondt der. Smerter kan også flytte seg uten sammenheng eller logikk. Slike smerter har en psykisk faktor som er dominerende. Denne psykiske faktoren er knyttet til stress i en eller annen form. Psykisk stress kan være så mangt. Noen har vært gjennom voldsomme traumer og kan av den grunn pådra seg en slik tilstand knyttet til en posttraumatisk lidelse. Andre er rett og slett utslitte og har et kontinuerlig stress i kroppen knyttet til lav energi. Resultatet blir smertemessig ofte det samme.

Stress og lav energi forsterker smertene fordi den psykiske faktoren forsterkes.

Det betyr at dersom man kan få slått av stresset så vil man kunne få faktisk informasjon om den fysiske faktoren. Det kan bety mindre plager og mindre bruk av smertestillende, kanskje også kan man unngå unødvendige og risikofyllte operasjoner.

For å kunne slå av den psykiske faktoren er det nødvendig med en grundig kartlegging av årsakene til den psykiske faktoren. Energinivået er viktig å kartlegge samt eventuell posttraumatisk historikk. Kartlegging den fysiske faktoren som kommer av ulykker og skader er også viktig. årsaken kan ligge langt tilbake i barndommen ofte. Det kan være små detaljer som utløser smerte på akkurat det stedet man kjenner den.

Når man opparbeider logisk sammenheng i årsaksfaktorene og skjønner at det er en god grunn til at man har vondt så er tiden inne for å skifte nervesystem og dermed slå av den psykiske faktoren. Se andre innlegg om selvaksept for å lære mer om metoden.

De aller fleste trenger hjelp av terapeut for å få til dette til å begynne med, men med trening så gjør de fleste pasienter dette på egenhånd etter hvert.

Etter at den psykiske faktoren er slått av er det bare den fysiske faktoren igjen.

Den fysiske faktoren består av reell fysisk basert smerte. Det vil si en faktisk skade eller svakhet av fysisk art. I de aller fleste tilfeller blir smertene helt borte fordi den fysiske faktoren i seg selv ikke er sterk nok til å utløse smerte isolert sett.

En slik selvakseptøvelse tar kortere eller lengre tid avhengig av hvor sammensatt årsaken er. Det kan være snakk om fem minutter eller en halvtime, noen ganger går det ikke før etter flere forsøk.

Er energien veldig lav så kommer effekten først når man får hvilt og hevet energien.

Mange pasienter forteller at når de først er blitt kjent med årsakssammehengen så klarer de å slå av smertene med en gang de oppstår og unngår dermed ytterligere belastning og stress av kroppen. Dette bedrer grunnlaget for hvile og hjelper til å kommer inn i en god sirkel.

Lykke til!