Månedlige arkiver: mars 2016

Ny terapeut ønskes velkommen i Dialoggruppen.

Dialoggruppen utvider med nok en terapeut utdannet hos oss. Vi ønsker henne hjertelig velkommen som en del av vårt kollegium som nå teller hele 8 personer. Hun vil ha kontor i Moss, som betyr at vi blir enda mer tilgjengelig for Østfolds innbyggere. Hun tar imot umiddelbart og har per i dag ingen ventetid. Vi ønsker henne hjertelig velkommen i kollegiet. Under og på kontaktsiden finner du mer informasjon om henne.

Hildegunn Pettersen Sørby
Kognitiv terapeut/Reg.Homøopraktiker MNLH
Epost: hildegunn@dialoggruppen.no
Tlf: 990 25 022
Besøksadresse: Velværesenteret, Lilleeng Helsepark
Hovedinngang A, Lilleeng 8
1523 Moss

Har kognitiv utdanning fra Dialoggruppens utdanninger, samt har yrkeserfaring fra både helsevesenet og privat næringsliv.
Via egen terapeutisk prosess i Dialoggruppen og egen erfaring fra alvorlig sykdom har hun tilegnet seg pasienterfaring med verdifull innsikt i ,
og forståelse for, de utfordringer situasjoner med alvorlig sykdom kan medføre både for pasient og pårørende.
Tar imot enkeltpersoner, par til samlivsterapi, samt barn og unge til lindrende samtaleterapeutisk behandling innenfor alle temaer.

Formiddagslur

Innlegget er skrevet av en leser:

Hun ligger der ved siden av meg i sengen. Stolt på mamma sin pute i mamma sin seng. Klokka er nesten 13 – vi er en time på overtid.

Søvnige øyne, trøtt smil. ”Synge?”, sier jeg. ”JAAAA”, jubler hun. ”Hva da?” ”Bæ bæ bæ!”. Så vi synger bæ bæ lille lam. Jeg originalversjonen. Hun synger – klokkerent – ”bæ bæ bæbæbæ, hare hare OLLLLL”. Vi synger et par sanger til, før hun begynner å glippe med øynene. ”Skal vi sove nå?”, spør jeg. Hun bare nikker. Så mamma synger ”Vi har ei tulle med øyne blå” – 5 vers, mens øynene glipper saktere og saktere. Etter siste verset snur hun seg mot meg, tar et godt tak i håret mitt og sovner. Jeg ligger lenge og hører på den jevne pusten. Varm rundt hjertet. ”Dette skulle jeg ha filmet”, tenker jeg. ”Vi må kjøpe kamera”.

Småstein, vanndammer og lykketroll Akkurat som tidligere i dag – hun fant småsteiner etter at snøsmelten har fått jobbet litt. Jeg tror hun aldri har sett småsteiner før. Hun hadde så enorm glede av å kaste dem. En og en plukkes opp med litt for store vanter som blir fulle av grus og vann. Og så blir de kastet alt fra 5-40 cm bortover på torget til glade tilrop. Igjen og igjen og igjen og igjen. Et ekte lite lykketroll, frisk og fin, og alt er nytt. Eller da vi kom inn på Julehuset med alle nissene. Se nissen og se nissen, og opp og ned trappa og se enda flere nisser – eller ”isser” som hun kaller dem. Stjernene i øynene er nesten like sterke som på julaften, røde kinn og høy stemme. ”HUJAAAA – en isse TILLLL!!!”. Eller den lille vanndammen i bunnen av trappa. ”Tåkke vannet mamma, tåkke vannet mæi!!”. ”Dette skulle jeg ha filmet”, tenkte jeg da. ”Vi må kjøpe kamera”.

Om å være. Nå.  Men nå ligger jeg i senga denne lørdags formiddagen. Litt på overtid. Og jeg ser på henne der hun ligger og sover, så tillitsfullt og tungt. Og så tenker jeg… ”Nei. Dette kan ikke filmes. Dette kan jeg ikke ta vare på på film for alltid. Jeg tror ikke en gang jeg kan huske det når det har gått noen år. For blandingen av hennes glede, og min egen glede ved å oppleve det sammen med henne, er så stor. Ikke selve hendelsen i seg selv.  Gleden, følelsen, kan jeg ikke oppleve om jeg har et kamera mellom henne og meg.”

”Dette må jeg oppleve nå, mens det skjer”, tenker jeg. ”Og når det er over, så er det over – da er det andre øyeblikk og opplevelser som skal leves”. Det er litt trist å tenke på at jeg kommer til å glemme det – gleden over å glede seg sammen med barnet sitt når hun ser ting for aller første gang. Freden i å se at hun er så i total harmoni bare fordi hun får lov til å sove i mamma sin seng, på mamma sin pute. Problemfri. Et lite lykketroll. Det er trist å tenke på at den følelsen kan jeg ikke lagre og ta frem og føle på om 10 år. ”Men så er det så uendelig mye viktigere å kjenne på den akkurat nå”, tenker jeg. Og så sovner jeg også.

C.H.

Mer om sjokoladesug og andre sug og hvordan du kan starte egenbehandling

Forrige innlegg innsendt av en leser beskriver sterke krefter som mange dessvere er utsatt for enten det gjelder sjokolade eller andre stoffer med samme virkning. Virkningen på helsen er over tid uheldig og i noen tilfeller alvorlig. Foruten å skape store ubalanser i blodsukker og insulinmekanismer, så påvirkes også fettsyrebalanser med den virkning at det farlige kolesterolet øker og kroppens evne til å utligne dette svekkes. Mer om disse virkningene finner du mye av på nettet, så jeg skal ikke gå mer inn på de her.
I dette innlegget vil jeg skrive litt om hva du kan gjøre for å starte prosessen med å trappe ned inntaket av sukker og andre lignende stoffer.

Årsaken til overspising ligger i følelsehåndtering eller mangel på slik, ofte skapt i barndommen.

KARTLEGGING AV ÅRSAK
Første bud er derfor å kartlegge årsaken. For å gjøre dette så bruker vi følgende skjematikk delt i kolonner:

  1. Situasjon
    Kartlegg hvilke situasjoner overspisingen skjer. Eksempelvis før noe eller etter noe eller samtidig med visse situasjoner.
  2. Følelsen du kjenner i disse situasjonene
    Før opp følelsen du kjenner ved siden av situasjonen. Eksempler her er fortvilelse, avmakt, frykt, uro, rastløshet, engstelse, ensomhet, savn osv.
  3. Hva gjør du?
    Beskriv her hva du gjør i de enkelte situasjonene og følelsene. Om du spiser fort, mye, i skjul, ubevisst eller bevisst. Om du belønner deg selv, trøster deg selv, straffer deg selv eller bare koser deg.

Hensikten med kartleggingen er først og fremst å bli kjent med når og hvordan overspisingen skjer for å kunne gjenkjenne situasjonene i forkant. Dette øker sjansen for å være i forkant og beholde en bevissthet slik at du kan gjøre andre valg. Husk at dette er krevende trening og at det tar tid, lang tid. Tålmodighet er en nødvendighet, likeså en raushet overfor deg selv når du ikke får til. Aksepter at du feiler og reis deg så raskt du kan. Legg nederlagene bak deg og forsøk igjen. Øvelse gir resultater.

Legger ved en lenke hvor du kan lese mer om hvordan sukkersug starter. Den finner du her.

Jeg er sjokoman. Helt sant.

Innlegget er sendt inn av en leser:

Det er deilig å være sjokoman, i betydningen elske sjokolade. Og det er helt greit å spise sjokolade. Problemet oppstår når jeg spiser sjokolade uten å merke at det er det jeg holder på med.

Det er egentlig litt som å røyke tenker jeg. Jeg er eks-røyker, skulle ønske jeg var ikke-røyker – big difference. Når man er en eks-røyker, er det UTROLIG godt med en røyk. Kanskje ikke den første, men den andre og tredje røyken er ren nytelse. Og så – vips, er man ikke eks-røyker lenger, men står ute i snøføyka og tar en røyk uten å nyte det. Fordi man må.

I allefall. Å være sjokoman er litt som å røyke. Du går inn i kiosken, for å ta ut penger eller kjøpe en kaffe, og så får du uten videre med en sjokolade på veien ut. Det samme skjer gjerne i butikken, melk, brød, kjøttkaker….. og sjokolade. Næmmen – hvor kom den fra?

Hadde det enda vært GOD sjokolade. God sjokolade er litt forseggjort. Gjerne mørk, og gjerne med smakstilsetning. Det er den sjokoladen jeg syns det er greit å spise. Fordi den nytes… i små porsjoner…. med kaffe… mens man sitter ned… gjerne i godt selskap. Litt som et glass vin.

Men det er aldri SÅNN sjokolade som hopper opp i veska mi, til tross for at den ikke er på handlelista. Neida – der dukker det som regel opp en Snickers.

Så sitter jeg der i bilen og har spist en halv sjokolade uten å merke det. Når jeg kommer til rundkjøringen går det opp for meg hva som skjer, for det er vanskelig å ratte rundt med Snickers i den ene handa. Næmmen!! Sjokolade? På en tirsdag? Det var jo ikke meningen…

Og hva i alle dager skal man gjøre da? Når man sitter der med en halvspist sjokolade man ikke skulle ha? Det går jo ikke an å KASTE sjokolade? Så da får man prøve å nyte resten da…. Det er da jeg kjenner det. Snickers er ikke GOD sjokolade. Det er klissete, smørjete og altfor mye energi. Men da er den borte.

Og så tenker jeg – dette må jeg slutte med. Det er sommer og bikini-sesong, for <sett inn selv> skyld! Jeg blir overbevist om at NÅ er det slutt – bare på lørdag, og bare sånn GOD sjokolade. Det holder som regel et døgn eller så. Til jeg må i butikken og handle litt, eller ta ut noen penger i kiosken….

C.H.

Spiseforstyrrelse og kognitiv terapi

Her er en lenke til en artikkel som beskriver hvordan kognitiv adferdsterapi anses å være velegnet i behandling av spiseforstyrrelser.

Spiseforstyrrelser kan deles i flere grupperinger hvorav de tre viktigste og mest utbredte er overspising, bulimi og anoreksi. Den helt klart største er overspising som finnes i mange graderinger fra lett til tung. Noen spiser litt mer enn de strengt tatt trenger, mens andre kan spise enorme mengder mat.

Felles for spiseforstyrrelser er at de ofte er en form for følgelidelse forårsaket av noe annet underliggende som den som er rammet strever med. Ofte handler det om å dempe vanskelige følelser eller erstatte disse med en annen følelse. Det kan dannes kraftige nedbrytende mønstre knyttet til de nevnte følelsene og virkemidlene i form av mat kan bli dertil sterke og dominerende. Kompleksiteten kan være omfattende og kan være knyttet til mange elementer.
Et annet fellestrekk er at spiseforstyrrelser over tid ofte forverres og blir desto vanskeligere å behandle og fjerne fordi opprinnelsen og årsaken ofte drukner i de sterke symptomene. Dersom det går for langt, noe eksempler i mediene i det siste har fortalt om, så vil heller ikke kognitiv terapi kunne hjelpe.

Vi i Dialoggruppen behandler av denne grunn ikke spiseforstyrrelsen, men konsentrerer oss om årsaken og behandler denne. Ved å behandle årsaken så vil ofte følgelidelsen, i dette tilfellet spiseforstyrrelsen, bli betydelig dempet og noen ganger kunne bli helt borte. Slike prosesser tar tid og det er meget viktig at man ikke venter for lenge før man går i gang med behandling.

Her er lenken.