Månedlige arkiver: februar 2016

Avdekke problemer, synliggjøre utfordninger og ansvarliggjøre barnet

Uncategorized

Dialoggruppen

Ovenstående ordrekke handler om det aller meste, for mange, og foregår daglig, mange ganger om dagen uten at vi nødvendigvis tenker over det. Et enkelt eksempel på det er følgende:
«Det snør og er kaldt, jeg drar vekk gardinene og sier det  til barna og tar ansvaret for at jeg selv kler meg og barna godt så vi ikke fryser når vi går ut.»

Mange tar ansvaret for barna i de enkle situasjonene. Små barn gjør nødvendigvis ikke den koblingen, ei heller eldre demente personer. Sagt med andre ord så er forutsetningen for at vi skal kunne ansvarliggjøre barna at de har evnen til refleksjon om hva vi ser og hva som er en adekvat løsning i den situasjonen. At barna er modne for oppgaven.

Poenget mitt med å ta dette enkle eksempelet som utgangspunkt er å overføre dette til situasjoner som er langt mer krevende å stå i nettopp…

Vis opprinnelig innlegg 484 ord igjen

Født negative for å overleve?

Uncategorized

Dialoggruppen

Negativitet, skepsis, tvil, pessimisme. Kjært barn har mange navn er det noe som heter. Hvorfor er dette en dominerende egenskap hos mange og hvorfor blir dette personlighetstrekket forsterket når noe eller noen manipulerer nettopp på dette området. Tenker da på situasjoner som handler om for eksempel sykdom, media som dekker nyheten om epidemier intenst og bedrifter som ser sitt snitt til å tjene ekstra på folks reaksjoner i negativ retning.

Personlighetstrekket handler om overlevelse og er sterkt nettopp fordi det gjennom århundrene har handlet om å overleve. Å bli klar over livsfare tidlig har vært nødvendig for å overleve og sitter derfor dypt i oss fra langt mer utrygge tider enn vi har i dag. Hos noen har personlighetstrekket blitt beholdt sterkere enn hos andre. Mye har med genetikk å gjøre og mye har med miljøet man har vokst opp i å gjøre. Noen blir deprimerte av dette trekket og…

Vis opprinnelig innlegg 373 ord igjen

Hvor mange mennesker står egentlig i seg selv uten å være tatt av en omstendighet?

Uncategorized, , , , , , , , , , , , , , , ,

En pasient spurte om dette en dag. Bakgrunnen var erkjennelsen av hvor sterkt vedkommende selv var blitt tatt av omstendighetene historisk. Innsikten hadde gradvis blitt sterkere og sterkere etter hvert som erkjennelsene om hvor lite som skulle til for å bli tatt kom.
Dette er et vanlig resultat av en utviklngsprosess og pasienten var tydelig oppbrakt over hvor få mennesker som egentlig er seg selv til enhver tid. Grunnlaget for spørsmålet kom således av selvopplevd sosial omgang.
I tillegg var undringen stor over hvordan enkelte politikere kunne snakke og tro på det de selv sa samtidig. Er det virkelig sånn som de tror? Tvilen på egen virkelighetsoppfatning var også til stede i det øyeblikket erkjennelsen om omfanget av menneskers ubevisste automatikk. Ydmykheten for hvor forskjellig mennesker oppfatter virkeligheten var stigende og første frem til spørsmålet.

Mitt svar ble som følger:
De fleste av mine pasienter opplever på et tidspunkt dette. Erkjennelsen er kraftfull og for noen nærmest sjokkerende. Utgangspunktet er felles. De ser alle hvordan de selv har vært tatt av omstendighetene alt for ofte. Vemodet over dette er stort og et fellestrekk er at dette avløses av undring over virkeligheten vi lever i og hvor forskjellig den oppleves av andre mennesker.
De fleste er med jevne mellomrom i samtaler og sosiale treff hvor de opplever dette. Mange avskriver andres mening som feil, mens andre justerer sin egen etter å ha hørt på andre. Slik er det, har det alltid vært og vil det sannsynligvis alltid være.

FORTOLKNING AV VIRKELIGHETEN
Fortolkningen av virkeligheten spriker noen ganger veldig mye. Se bare på retorikken mellom politikere. Man skulle noen ganger ikke tro at de snakket om det samme. Det gjør de heller ikke alltid. I løpet av en dialog skifter hjernen flere ganger og veldig hurtig mellom de to nervesystemene som driver tankegangen. Det sympatiske som er frykt og smertedrevet og det parasympatiske som er vilje og velværestyrt. Bildet av virkeligheten endrer seg i takt med dette skiftet og påvirkes av de følelsene som til enhver tid er i sving.

I det øyeblikket noen blir tatt av en omstendighet skifter nervesystemet over til frykt og eller smerte og signaliserer angrep eller flukt.

Dette påvirker det som kommer ut av munnen både hva gjelder energi, tonefall og ord. Noen kan hente seg inn igjen, mens andre forblir i sin offerautomatikk.

SÅRBARHET OG GODE ØKONOMISKE TIDER
Menneskers sårbarhet øker med høy levestandard og høy grad av trygghet. Sårbarheten øker også i takt med stressnivået generelt. I Norge har vi det bedre enn de fleste, men samtidig har vi et høyt stressnivå. Kombinasjonen gjør at det skal relativt lite til før vi blir tatt av en omstendighet. Vår terskel for å bli tatt av en omstendighet er derfor lav. For de fleste er en slik tilstand mer eller mindre konstant. Uten at de dermed kjenner uro eller smerte. Jeg har tidligere skrevet om selvmedisinering med forskjellige metoder. Den brukes for å slippe å kjenne smerten ved å bli tatt av omstendighetene.

Jeg minner om at offertilstanden har mange grader.
For de fleste handler det om milde utslag.

Å LEVE MED OFFERMEKANISMEN PÅ
Det kan over tid være slitsomt for kroppen. Det kan derfor vært lurt å ta en timout en gang i mellom og se om du kan finne roen. Når roen kommer enten ved at du tar en selvaksept eller gjør andre meditative eller mindfullnessaktige øvelser så skifter kroppen nervesystem tilbake til det viljestyrte og de gode hormonene og signalstoffene strømmer gjennom kroppen og gir velvære. Er omstendighetene du er tatt av mer alvorlige så må du gå dypere og finne illusjonsbristene for å kunne tilgi deg selv at du ble lurt av din egen optimistiske tanke om hva det nå enn er som har skjedd.

De fleste lever til enhver tid i tilstanden som pasienten i innledningen selv erkjente og registrerte. Det er normalt. Tilstanden er vår overlevelsemekanisme som vi ikke klarer oss uten. Derfor er så mange der til enhver tid gitt vår relativt høye sårbarhet.

Det er lite poeng å si til folk at de er tatt av omstendighetene.
De færreste er klar over mekanismen og at de er tatt.

ME og gjeldende regelverk for helsepersonell

Uncategorized, , , , , , , , , ,

For alle dere som har symptomer på ME så er det nå kommet en ny veileder for helsepersonell. Med helsepersonell omfattes også NAVs rådgivende lege. Både fastlege og NAVs lege plikter å følge denne i sine vurderinger.

Her er lenken til veilederen.

Hvis du vil lese den i kortform så kan du bruke denne lenken om ME i ABC Nyheter.

Når jeg velger å skrive om dette her så er det fordi dette i hovedsak er prinsipper vi i Dialoggruppen har brukt i snart 15 år nå. Vår behandling har vært basert på det de innenfor helsevesenet nå har funnet som sannsynlige årsaker og gunstige virkemidler.
Viktigere enn det er at du som møter motstand hos fastlege eller NAV kan henvise til publikasjonen som de som nevnt plikter å kjenne til og forholde seg til. Det kan gjøre det vanskeligere å avskrive din situasjon som noe annet enn det den er uten ytterligere undersøkelser.

Lykke til videre med reparasjon av din ME. Husk 70% prinsippet som du kan lese mer om her hvor du får konkrete tips til hvordan du kan overholde dette og gi kroppen sjanse til å bygge seg opp igjen.

Minner for ordens skyld også om vår utvidede kapasitet med nye behandlere med inngående kjenneskap og erfaring med ME-utfordringer i forskjellige aldersgrupper fra barn, via ungdom til voksne. Du finner dem under vår kontaktlenke.

Konkurranseinstinkt. Hva er egentlig det?

Uncategorized

Dialoggruppen

En leser sendte inn spørsmål om hva som gjør at vi ofte konkurrerer i trafikken selv om det er lite å tjene på det.
Svar: Konkurranseinstinkt er det som får oss til å gå i akutt konkurransemodus i mange situasjoner, hvor trafikken er et godt eksempel på et område hvor det ofte slår inn.
Mange mener mye om hva konkurranseinstinkt er. I disse VM-tider så er det fristende å se på toppidrettsutøverne, men gitt at de er relativt få så er de neppe representative for konkurranseinstinktet slik det er hos folk flest.

For å finne svaret så kan vi se på definisjonen. Den varierer noe, men det som går igjen kan kort sies å være…

«en innbitt vilje til å unngå å tape og samme til å vinne».

Forsåvidt kanskje riktig, men allikevel ingen forklaring på hva det egentlig handler om. Under dette praktiske nivået for handling og tanke så…

Vis opprinnelig innlegg 423 ord igjen

Overgrep

Uncategorized

Den tidligere omtalte boken, «Følsomhet er en sommerfugl» er nå utgitt og til salgs per epost. her følger nok et utdrag fra boken. God lesing!

«Nå vil jeg sove og la meg synke inn i det tåkelagte havet; lyttende til himmelske stemmer som lokker 
meg mot det underjordiske.»

fugl Føniks

Bussen var knapt halvfull og likevel satt hun seg ned i setet ved siden av meg. Den unorske freidigheten dro meg ut av sløvheten jeg hadde lullet meg inn i etter flere tilbakelagte mil i befriende stillhet. Det tok en stund før hun hadde ryddet seg på plass og falt til ro. Det vil si, det lå en uro over henne. Hun fiklet med neglene, børstet et usynlig støvkorn av buksebenet, bladde litt i et blad før hun distré la det fra seg igjen. Jeg prøvde å ikke sukke idet hun fremkalte min egen indre uro. Jeg visste jo at hun satt her for en grunn, men jeg hadde bare så inderlig håpet at jeg skulle få ha disse timene på bussen i fred. Nysgjerrigheten tok likevel overhånd og jeg kikket bort på henne så diskret som det er mulig når man sitter 20 centimeter fra hverandre. Hun var utvilsomt vakker, tross sine snart femti år. Hun var en av disse kvinnene som hele livet hadde kunnet bruke utseendet sitt til å oppnå hva som helst. Blikket mitt var som låst på dette ansiktet som utstrålte så mye. Plutselig snudde hun seg og så rett på meg. Jeg kvakk. «Hei,» sa hun og smilte, «jeg heter Helena.» «Hei» sa jeg og snudde meg bort fra den uventede intimiteten. «Jeg håper det var greit at jeg satt meg ned her, jeg hadde så lite lyst til å være alene,» sa hun, mens jeg tenkte at det var en merkelig ting å si til en fremmed. Det tydet på en skadeskutt fugl, så jeg snudde meg og møtte blikket hennes, tok inn ansiktet igjen, og innså at hun bar på en maske som hadde sementert seg over mange år med tilkjempet fasade.

«Hvis du også skal helt til endestasjonen, så har vi et par timer å slå ihjel,» hørte jeg meg selv si med en plutselig varm stemme, «så hvis du føler for å dele historien din med meg, så hører jeg den gjerne.» Igjen var jeg overrasket over denne unorske åpenheten. Selvsagt var det en historie her og hvorfor ikke? Et øyeblikk trodde jeg at hun skulle begynne å gråte, men så hentet hun seg inn igjen; profesjonelt. Som om hun var proff i å være en annen – noe annet – enn det som var sant. Hun nølte ikke. «Han forgrep seg på meg hver eneste natt mens jeg sov. Jeg fikk aldri ligge i fred. Ikke en eneste natt.» Begynnelsen var så brå at jeg sverger på at jeg skvatt ørlite i setet mitt. Sjokkert snudde jeg meg mot henne. «Hva er det du sier? Hvem har for- grepet seg på deg?» Jeg håpet at jeg hadde snakket lavt. Det var ikke akkurat meningen å underholde hele bussen med hennes problemer. «Mannen min.» Hun så ned på skoene sine, mens jeg tok en vantro time-out. «Har din egen mann hatt sex med deg hver eneste natt i flere år? Uten at du ville det?» Ikke bare sikringen hadde røket hos meg, men hele sikringsboksen. Jeg forstod ikke. Øynene hennes fyltes. «Jeg våkner alltid på et eller annet tidspunkt mens han holder på å tilfredsstille seg selv. Med meg. Og nå orker jeg bare ikke mer.» Jeg merket meg at hun snakket i nåtid. Den siste setningen var knapt hørbar. Sjokket gjorde det vanskelig å vite hva jeg skulle svare. Hun så ut som meg og alle andre jeg kjente. Skjedde slikt virkelig der ute blant folk? Men etter å ha tenkt meg om så visste jeg jo at det gjorde det. Blant foreldrene til en gjennomsnitts skoleklasse fantes det sannsynligvis både overgripere og misbrukere og gud vet hva. Men jeg måtte innrømme for meg selv at denne varianten hadde jeg aldri hørt om før. Var dette de sexavhengiges verden?

«Det å aldri vite når han kom til å vekke meg, bruke meg og kaste meg, gjorde meg kvalm. Og søvnløs. Jeg får ikke sove lenger heller, han er en psykopat; han terroriserer meg døgnet rundt.» Det rant ut av henne nå. Alt det oppdemmede. All skammen. «Han har fått meg til å ha sex med kompiser av ham. Venner som jeg kjenner konene til. Og etter en stund begynte han å ta med fremmede menn hjem fra byen i helgene og befalte meg å tilfredsstille dem, bare for å tenne ham. Han vekket meg midt på natta for at jeg skulle komme ned i stua og ha sex med fremmede, kåte, ekle, fulle menn. En gang tok han med flere menn hjem samtidig. Inn i hjemmet; vår stue, vår sofa. Han ble som en narkoman som hele tiden måtte ha større dose for å kjenne rusen.

Og jeg tilfredsstilte dem; noen kvelder mange og jeg var villig og jeg var rå. Han elsket å se på, men aller mest tror jeg han elsket å se hvor langt han kunne få meg til å gå. Sjekke om jeg hadde noen grenser overhodet. Hvor mange menn ville jeg ha sex med på en kveld? Og samtidig? Og hvordan? Hvor lang var strikken min? Og jeg gikk lengre og lengre og lengre. Altfor langt. Fordi jeg trodde at jeg trengte ham. Jeg trodde at han elsket meg og at dette hadde noe med vår kjærlighet å gjøre.» Stemmen brast et øyeblikk, som om det å si ordene høyt fikk henne til å forstå det syke i det som hadde skjedd. «Nå vemmes jeg ved tanken på alt jeg har latt ham utsette meg for og ikke minst alt jeg har latt skje med meg. Nå er jeg bare skitten og ødelagt. Alt er bare tomt og tapt og i dag bare dro jeg. Flyktet … Hvordan kunne jeg noen gang tro at han elsket meg? Han må ha hatet meg dypere enn sin verste fiende … » Sønderknust satt hun i det enkle buss-setet og var bortenfor tårer. Avstumpet, men fortsatt i sjokkfasen av erkjennelsene som holdt på å vekke henne til dyp selvforakt. Innsikten i selvbedraget ville sannsynligvis bli det siste knusende slaget.

Ord var umulig nå, så jeg tok hånden hennes og klemte den hardt. Vi satt slik lenge. Hva kunne jeg si? Ord er noen ganger så uendelig utilstrekkelige når de skal si noe om det som allerede er gjort og ikke kan gjøres ugjort. Først da vi kjørte inn på hoved-terminalen, slapp jeg hånden hennes. På en måte var jeg lettet, på den annen side var det vanskelig å gi slipp på henne. Men jeg visste at hun var et møte i natten. I den kullsorte, sjelløse natten. Jeg håpet den varme klemmen jeg ga henne inneholdt hvert fall litt healing. Fra mitt lys og inn i hennes mørke.

«Jeg håper at den stemmen inni henne som tryglet om at hun måtte redde seg selv, ropte høyt nok og i tide,» sa jeg til Fuglen da kvelden kom og jeg hadde fortalt ham den rystende og triste historien om den skjønne Helena. «Hm.» Han mumlet. «Hva sa?» sa jeg. «Hm,» gjentok han, «jeg tenker. Stilt overfor det tilsynelatende samvittighetsløse sliter jeg alltid. Det er så nærme mørket at det gjør vondt på en uklar måte.» Han grøsset i fjærene og forsvant inn under vingene, sannsynligvis for å fundere over menneskenes mangefasetterte bevisste og ubevisste ondskap.

Forskjellen på kjærlighet og forelskelse

Uncategorized, , , ,

Mulig du har tenkt på akkurat dette temaet. Og kanskje kommet frem til et svar også? Uansett så er temaet spennende fordi de kanskje er de to største og kraftigste påvirkningene et menneske kan bli utsatt for. Disse tilstandene eller følelsene som de også kan kalles kan til og med overvinne frykten for døden i mange situasjoner. Historien er full av slike historier. Sanne og usanne. Temaet er omtalt og brukt i et uttall situasjoner.

Innledningen på en relasjon starter som oftest med forelskelse. Hvor mye innslag det er av avhengighet og kjærlighet varierer. Den variasjonen bestemmer i stor grad hvordan forholdet utvikler seg videre. Her vil jeg forsøke å gi noen tanker på hva som er hva. Fasiten er det ikke, men hvis det kan hjelpe noen å sortere og hvis andre kan få forklaring på noe så er hensikten oppfyllt.

FORELSKELSE
Forelskelse er først og fremst en tilstand som er biologisk betinget av hvilke endorfiner og hormoner som utløses i kroppen. For mange så blir denne miksen av hormoner til en tilstand av ekstase og eufori med store svingninger mellom lykke og ulykke alt avhengig av hvordan man når gjennom til den man er forelsket i. Kjønnshormoner blomstrer i en slik tilstand og mange par blir som kaniner og har seg både titt og ofte. Her spiller alder ingen rolle. Når tilstanden er til stede fungerer igjen kroppen som i ungdommen og både blodmomløp og muskler styrkes. Mange klarer å gjøre ting de ellers ikke klarer, når de er forelsket. Det er fristende å tenke at vi er utstyrt med forelskelse som mekanisme fordi vi skal forplante oss og overleve via mange barn. I såfall fungerte det utmerket helt til prevensjonen kom.
Hvis man samtidig finner match i interesser og avhengigheter så forsterkes samhørigheten og forelskelsen ytterligere. Grunnlaget er der for at par kan holde sammen lenge uten at man nødvendigvis elsker hverandre. De aller fleste relasjoner er i denne kategorien og fungerer utmerket. Det er ofte først når barna flytter ut og man bare har hverandre og forelskelshormonene har vært slått av i mange år at man våkner og oppdager at det ikke er så mang bindinger igjen. For en stor del er utroskap og skilsmisse en løsning. Noen velger av praktiske grunner å holde sammen, mens andre rett og slett ikke tar sjansen på å skille lag. Variasjonene er mange.

KJÆRLIGHET
For noen par så er det til stede kjærlighet i tillegg til forelskelse og avhengighet. Disse parene er de som holder sammen livet ut uansett utvikling og faser, sykdom eller friskhet. Det sier ofte at kjærligheten tåler alt. At den tåler livet. Det er i de fleste tilfeller sant.

Hva er da kjærlighet?

Kjærlighet er en langt dypere og sterkere kraft enn alle andre krefter. Følelsen overlever død, svik og adskillelse. Om forelskelsen falmer så holder kjærligheten seg. Kjærligheten binder to mennesker sammen på et dypere plan. Tenk bare på kjærligheten til dine egne barn. Den er sterk. Det samme er avhengigheten, men den må vike for kjærligheten når dagen kommer hvor dine barn må slippes fri og forlate deg for et annet menneske.
Kjærligheten er mellom to menneskers indre og handler hverken om utseende eller egenskaper. Tiltrekningen til egenskaper og utseende handler om avhengighet og preferanser. Kjærligheten setter deg fri fra dette og gjør deg i stand til å se forbi det ytre. Den gjør deg i stand til å se det indre og elske det til tross for at det ytre ikke alltid er like sjarmerende. Kanskje handler det om tiltrekning til den andres sjel. Hvem vet?

For å kunne elske må du derfor være fri fra både forelskelse og avhengighet.
Det er en krevende øvelse.

Kanskje vil du da kunne få økt innsikt i kjærligheten gåter. Kanskje kan du da oppleve ekte frihet og dybde i din relasjon. Med mer kjærlighet vil hver enkelt uansett få et bedre liv. Veien dit er den samme for alle. Via mange selvaksepter og tilgivelser av deg selv. Via raushet og omsorg for deg selv kan du sette deg fri fra dine egne avhengigheter. De som er i nærheten av deg vil merke det og inspireres til frihet for seg selv. Sammen kan to mennesker forsterke en slik frihetsutvikling og rausheten overfor hverandre blir uendelig.

Det er kun via kjærlighet til deg selv du kan sette deg fri nok,
til at du kan vise andre kjærlighet nok til å sette dem fri.

Jobbintervjuet

Uncategorized

Dialoggruppen

Jeg får til stadighet spørsmål om jobbintervjuet som situasjon og utfordring. Min opplevelse er at de fleste går inn i intervjuet med utgangspunkt i at de skal søke om en jobb og forsøke å få den. Mye tyder på at det er utgangspunktet til de fleste. Dette utgangspunktet er ikke nødvendigvis mest hensiktsmessig.

Et alternativt utgangspunkt handler om å sette seg selv i sentrum og spørre seg om hva som egentlig er behovet rent egostisk med hensyn på det intervjuet man skal i. For å finne ut det så kan det først være lurt å kjenne etter hva man ønsker med akkurat dette intervjuet. Eksempler på slike behov er:

  • Sjekke ut om arbeidsplassen er fysisk attraktiv?
  • Hvordan er sjefen?
  • Hvordan opptrer de når de møter meg?
  • Klarer jeg å være meg selv i intervjuet?
  • Er dette et sted jeg kan tenke meg å bli særlig lenge?
  • Hvordan er miljøet og…

Vis opprinnelig innlegg 430 ord igjen