Egoistiske behov i julen

En leser skriver her om sine egoistiske behov for julen. Noe å tenke på for flere? 
Mine egobehov har vært å være så lat at jeg knapt har tid til å skrive disse ned..:)
Jeg har behov for å være litt passiv, iakttakende og pragmatisk denne julen. Jeg har fremdeles behov for mye ro og hvile så jeg beveger meg langsomt gjennom dagene. Mine behov er å være ute og gå tur i naturen, kjenne glede i hverdagen bare fordi jeg er her og nå uten noe mer grunn enn det. Så da våkner jeg hver dag og kjenner etter; hva har jeg lyst til å gjøre idag? Være idag?  Tiden da jeg løp rundt og handlet julegaver fra midt på sommeren og laget planer for hva de forskjellige skulle få for å gjøre dem glade, og samtidig forsøke å tilfredsstille mitt eget behov for å være bra nok er forbi. I år har jeg behov for å senke forventningene og handle mindre/kjøpe færre gaver. Så jeg har ringt min familie og foreslått at vi skal droppe julegaver. Det falt ikke helt inn i planen deres, men vi ble enige om å gjøre det helt enkelt.
Jeg har behov for å pynte mindre, bare det jeg faktisk synes er hyggelig akkurat nå. Så i år har vi hverken juletre eller nisser og engler. I år har vi tatt frem julestjerne i vinduet, adventsstake og røkelse. Mer pynting blir det ikke, og det kjennes helt nydelig.
Da jeg spurte min sønn om han ønsket seg adventskalender i år var han litt avventende og usikker, så jeg sa jeg har behov for å gjøre juletiden vår sammen hyggelig mer i form av å være sammen og kose oss, enn å kjøpe ting. Det endte med at han foreslo å droppe julekalenderen hans, mens han tegnet en til meg som jeg åpner hver dag. Han er like spent hver dag på hva jeg skal si om det han har skrevet i lukene.
Jeg har behov for mye alenetid med peis, bok og kos. Det kjennes som om det er mye refleksjon som skal gjøres nå i denne tiden. Jeg kjenner et stort behov for å gå gjennom historien min på nytt, og kaste vekk det jeg ikke lenger har behov for å ta med meg videre. Ta med meg gullet og læringen av alle erfaringene jeg har gjort meg. Jeg kjenner faktisk for første gang på veldig lenge en stolthet over mye av det jeg har gjort, levd og erfart. Det er som om det gir mening, en sirkel som er i ferd med å sluttes. Mange aha, det er derfor jeg tiltrakk meg den erfaringen, så fint, nå kan jeg gå videre. Lyset begynner å tennes i den berømte tunnelen. Nå kan jeg kjenne stolthet og glede og dæven, jeg er skikkelig tøff, i stedet for å føle meg som et offer for omstendighetene.
Så i det store og hele har jeg behov for å koble meg av julestress og mas og slutte å kjøpe meg inn i andres forventninger. Være seg nære og kjære eller samfunnets planer for meg. Trekker meg litt tilbake, tar vare på meg selv og min egen helse. Sitter i ro og puster med magen og kjenner etter hva som er godt å gjøre fra time til time uten å kjenne på dårlig samvittighet eller at det gamle mønsteret mitt napper. Det er lykke!
B.E.