Optimisten min har klart å lure meg til å tro at jeg har sluttet å bry meg om hva omgivelsene mener om meg og hva de sier. Optimisten har fått meg til å tro at jeg har fått sterkere hud på et vis og ikke blir tatt av omstendigheter på samme måte som jeg ble før.

Etter hvert som jeg går denne veien i å sette meg selv fri, og bevege meg fra å være ytre styrt til indre styrt, kjennes det som jeg nok en gang, enda tydeligere får kontakt med og ser med nye øyne på hvordan mine mønstre har vært. Ørsmå ting som et sukk, et blikk, en uskyldig kommentar.. ingenting går utenom radaren. Jeg har latt meg lure til å tro at puff, det preller av, det betyr ingenting. Fordi jeg ser sårbarheten i mennesket som sier eller gjør dette og deres offer/kontrollmekanisme. -og fordi jeg har jo flyttet meg… Men, dette er på en god dag.

På dager med noe mindre energi siger det inn og jeg forstår virkelig hvor villig jeg har vært til å faktisk la disse omgivelsene påvirke meg, slik at jeg har levd på andre menneskers premisser. Jeg forstår hvor lav energien har vært over flere år og hvor lett jeg har latt meg overtale, eller overtalt meg selv til å gå med på å leve et liv der jeg bare har vært passasjer. Dette gjør meg veldig trist. Men, jeg forstår at det er min reise til å finne tilbake til egenverd og selvrespekt og egenkjærlighet, så jeg tilgir meg selv og er glad for å forstå dette.

B.E.

Dette er skrevet og sendt inn av en leser og er første innlegg i en føljetong på samme tema:

Jeg ser at jeg har latt meg lure av den glade optimist, fortrengeren og mitt eget ego til å tro at det ikke skulle innebære noe særlig risiko, eller gå innpå meg å ta kontakt med, og si at jeg gjerne vil bli bedre kjent med en mann jeg faktisk føler meg tiltrukket av. Jeg er jo tross alt voksen! Det kan jeg tilgi meg selv.

For i det jeg får et svar, som ikke er helt slik jeg forventet, setter det igang en hel rekke tanker og følelser som jeg har brukt mange dager på å sortere. Min sårbarhet er stor på dette området, fordi jeg har en lang historie med å bli avvist, eller føle meg avvist. Så har jeg tatt over og blitt ekspert på å avvise meg selv. Dette har blitt mitt mønster. Det startet da jeg var barn, kanskje allerede før jeg ble født. Følelsen av å ikke være ønsket og elsket. Å måtte streve for å få oppmerksomhet, og aldri få anerkjennelse eller det jeg vil kalle ubetinget kjærlighet. Aldri føle at jeg er ok bare fordi jeg er.

Så mitt behov har vært å få bekreftelser. Jeg har vært en villig vertinne for parasitten og psykopaten. Så siger det inn nok en gang, at jeg har vært så avhengig av ytre bekreftelser at jeg har sluttet å stille opp for meg selv, og stilt krav til hva jeg ønsker meg og hva slags forhold jeg vil ha. Hva slags mennesker vil jeg ha i livet mitt. Hvor går mine grenser. Jeg har vært så villig til å gå på kompromiss med mine egne behov at jeg knapt vet hva mine behov er.

Dette fikk jeg kjenne på fordi han var så tydelig på hva han har behov for. Det kom litt som et sjokk, og ble veldig skummelt. Nå er jeg takknemlig og glad. Ja, kjente også på at jeg faktisk har lyst til å være to, jeg har lyst til å dele og være intim og skape sammen med et annet menneske. Så fikk jeg kjent litt på det også, men det er en annen timeout;)

B.E.

Linn Marie Thomas kommer om en uke eller to ut med sin bok nummer to.

Hennes forrige bok; Jeg er Marie, Fugl Fønix, tok leserne med på en spennende og meget annerledes reise innom sykdom, åndelighet, sjelereiser og mye annet. Boken fortalte om menneskers tidligere liv og dette livet. Dybdene og innsiktene fascinerte mange og boken ble også referert i ukeblader. Mange lesere har ventet utålmodig på bok nummer to.

Hennes nye bok gjør det samme, men går enda lenger inn og tettere på enn den forrige. Sterke historier deles og mennesker forteller i detalj om sine tanker og erfaringer. Her er forsiden på boken og noe om innholdet samt noen leseres anmeldelser.

ET LIV – EN SJELEREISE

Kan det finnes en mulighet for at du har eid en restaurant i Chicago på 1920-tallet, blitt drept i en bakgate i New York tidlig på 1980-tallet eller sultet i hjel sammen med barna dine en gang i den mørke middelalderen? Har du en sjel som husker?

På denne reisen møter vi mange mennesker og tar del i deres dramatiske skjebner. Sammenhengene mellom tidligere liv og våre fysiske og mentale utfordringer i dette livet, trer etter hvert klart frem. Sår kjærlighet, seksualitet, ensomhet, frihet, savn og humor fyller sidene og det gis et ærlig innblikk i det å gå en vaklevoren, angstfylt og samtidig merkelig opplyst vei gjennom livet. En åndelig bok om det å være modig, ha tillit til livet og våge å være et helt menneske! 

Temaene åndelig søken, terapi, healing og regresjon skaper en spennende og tankevekkende ramme rundt autentiske historier knyttet til ensomhet, kjærlighet, avvisning, glede, frihet og sorg.

”Dette er en 100% ekte, morsom, ærlig, åndelig og intelligent bok.
Den er unik i åpenhet, personlige eksempler, grublerier, healinger, lesninger …
Jeg har aldri lest noe lignende. Helt enorm, den berører meg sterkt!”
Tore Evang, flykaptein

«Dette er en overveldende bok: utrolig vakker, utfordrende, vanskelig, oppsiktsvekkende, kjærlighetsfylt og lærerik. Her tilbys leseren forståelse som er både banebrytende og kontroversiell. Det er umulig å ikke la seg merke av denne boken.»
Eva Kristensen, næringslivsleder

De av dere som ønsker å reservere bøker kan gjøre dette direkte på epost til Linn.
Det er også noen resteksemplarer igjen av den første boken som kan bestilles på samme måte.

Alternativt kan du se omtalen og bestille boken på hennes Facebook-side.