Følgende er sendt inn av en pasient. Gir et godt innblikk i hvor krevende det kan være å være langvarig syk.
Egentlig går det ikke fint, men jeg sier det fordi det er mye enklere!
Det er ikke det at jeg ikke vil ting, jeg klarer det ikke bare
Du tror kanskje jeg spør mange ganger og glemmer med vilje, men jeg husker det bare ikke.
Ingen god følelse å be om hjelp og ikke føle seg som seg selv.
Jeg sier det går fint, men det gjør jo ikke det.
Jeg smiler og ler, det er fordi det er lettere, enn å forklare.
Jeg prøver å ikke være sint for grunnene til at det er blitt sånn, det hjelper ikke å dvele på fortiden og barndommen, men det er ikke enkelt når man føler at den stopper og hindrer deg i fremtiden.
Egentlig er jeg så ufattelig trist inni meg, men jeg vil ikke belaste andre. Det er mye enklere at det går fint.
Prøver å ikke tenke over alt jeg skulle ønske jeg kunne gjort sammen med barna, som ikke går.
Skulle så gjerne laget fantastiske gode og sunne middager hver dag.
Vanvittig kjip følelse av å ikke strekke til og ikke kunne gjøre, stressa fordi det er nå de er små og det er nå gode minner skal skapes. Tenke at man ødelegger barndommen deres.
Klump i halsen, når det er barnehagen som lærer minsten å sykle.
Vet de sier at jeg vil bli hel og frisk igjen, bare at det vil ta tid. Men synes tiden går og går og jeg står igjen og ikke kommer meg fremover.
Det er faktisk ingen god følelse å sove hele dagen, for å kunne smile når barna dine kommer hjem.
Ingen god følelse at alt værker ! Tett.
Følelsen av å føle seg ubrukelig er ikke god!
Hater følelsen av å ville legge meg, men ikke klare å finne roen.
Vondt å være så trøtt at du nesten ikke klarer å holde deg våken igjennom middagen
Vet man må ta tiden til hjelp, men føler man ikke har tid til det. Vil ikke det.
Så mye jeg ønsker å gjøre, som blir stoppet av kroppen.
Hver gang jeg tenker nå er jeg der, er jeg fortsatt langt unna. Lengre enn jeg trodde.
Vanskelig å holde mote oppe og se at det ordner seg.
Hadde jeg ikke hattt barna, hadde jeg nok bukket under for lengst.
Redd barneårene går meg forbi
Så mange planer og ønsker, men som jeg må sette på vent.
Jeg kommmmmmmmmmmmmmmer meg så sakte dit.
Jeg hater skuffelsen i barnas øyne, når jeg ikke kan.
Vond følelse når jeg gjemmer meg bak hyllene i butikken, for at jeg ikke orker å møte folk.
Man blir god på svare det folk vil høre.
Og på de værste dagene kler mann seg litt okay og tar på sminke, så tror alle du har det bedre.
Det er vondt å hoppe i taket og skvette så veldig fortsatt av ingenting!
Ingen god følelse å se for seg at noe grusomt vil skje barna dine hele tiden.
Så mye jeg ønsker å gjøre, men som ikke går akkurat nå.
Blir man med på noe eller gjør noe positivt, må man betale i flere dager.
Jeg klarer ikke å forklare hvor lei jeg er, men jeg kan ikke være det, for det er lenge igjen.
Å glemme hva man skal gjøre, si ting på ny og gjenta seg selv, uten at man vet at man gjør det. Er ingen god følelse.
Lite god følelse når det tetter seg så, at man føles seg kvalt.
Forferdelig følelse når man har kjørt fra Ski, uten å huske det
Når varmebølgene sprer seg igjennom kroppen og du ser det utenfra.
Svetten renner nedover ryggen og du føler at du skal forsvinne, rett og slett dø.
Føler at alle går fremover, mens du går baklengs.