Her er et teankevekkende innlegg av Finn Skårderud i helgens Aftenposten.
Trekkene er velkjent og mange er opptatt av det. Motivasjonen er imidlertid for mange «for lavt i pyramiden» og temaet blir derfor livsbegrensende og snevert for mange. Som rusmiddel er kroppfiskering utbredt og smerten over ikke å lykkes desto større. Idealene er urealistiske og retursjerte, noe de færreste reflekterer over.
Midt i nytelsestiden for mat som vi er nå så er det vanskelig å få tak i de høyereliggende motivasjonselementene vedrørende kropp og vekt. Start da med en realitetsorintering som skaper grunnlag for å forstå hvorfor det er som det er i rene fakta. Her er noen eksempler på slike:
- Jeg har brukt mat som medisin mot langvarig uro
- Sukker gjør meg roligere på kort sikt
- Å lage mat og spise gjør at jeg er opptatt med noe annet enn tankene mine
- Jeg er bare et menneske
- Jeg har…
Vis opprinnelig innlegg 170 ord igjen