Månedlige arkiver: april 2015

Offermekanismen

Mange mennesker lider av nærmest kroniske smertetilstander, tretthetstilstander, kronisk uro fysisk og mentalt. Sagt på en annen måte av en eller annen kronisk lidelse som setter i gang helt spesielle offerreaksjoner både fysisk og kognitivt. I dette innlegget vil jeg skrive om hvordan offertilstander arter seg og hvordan de oppstår samt hvordan de kan løses opp. Jeg vil ta utgangspunkt i angstlidelsen generelt og panikkangsten spesielt.

HENSIKT – HVORFOR ER VI UTSTYRT MED OFFERMEKANISMEN
Alle mennesker og dyr og kanskje alle levende organismer er utstyrt med offermekanismen. Offermekanismen forårsaker smerte som skal gi læring for å unngå å kjenne samme smerten en gang til. Sagt på en annen måte så skapes det erfaring for at en tenke eller handlemåte er uhensiktsmessig eller rent ut sagt dumt å tenke eller gjøre. Erfaringen legger seg i hukommelsen og slår seg på når faren for gjentagelse nærmer seg som et signal om å la være. Læringsevnen kan variere og de som lærer sent må ofte gå på den samme smerten flere ganger før minnet blir til mer hensiktmessig handling eller tanke.

VIIRKEMÅTE – HVA SETTER I GANG MEKANISMEN
Utgangspunktet for at offermekanismen slå seg på er følelsen bitterhet. Bitterhet er en blandingsfølelse og består av to andre følelser. Den ene er sårbarhet som er summen av alle smerter som vi til enhver tid bærer på. Slitenhet hører til her, gammel avmakt, gammel skuffelse, ensomhet, fysiske smerter, gammel frykt og mange andre ubehagelige smerter, sorger og frykter vi kjenner gjennom et liv. Dess mer det er av smerte og frykt som er uforløst, dess mer sårbarhet. Sårbarhet kan føre til oversensitivitet hvor man tar inn alt som foregår uten å kunne beskytte seg.
Den andre følelsen som sammen med sårbarhet utgjør bitterhet er skuffelse. Skuffelsen oppstår når håp og forventninger brister og viser seg å være illusjoner.
Skuffelsen kan sammenlignes med «gnisten» som tenner «gassen» fra sårbarheten. Til sammen blir «eksplosjonen» bitterheten og offermekanismen settes i gang.
Bitterhet oppstår når angsten slår seg på etter at man hadde det relativt bra eller man opplevde noe godt, hadde en pause fra det vonde eller hadde gode opplevelser. Når man kjente en smule lettelse eller glede så er det bittert at angsten slår seg på igjen.

Bitterhet er som å få et spark på skinnleggen eller brenne seg. Det svir.

VIRKEMÅTE – VED EN ANGSTLIDELSE
Når bitterheten er et faktum fordi angsten slår seg på eller en smerte kommer tilbake så er offermekanismen øyeblikkelig på. I det den skrur seg på for å komme unna bitterheten så faller energien plutselig og angstanfallet forsterkes umiddelbart. Det kan da eskalere til panikkangst. Selve angstreaksjonen er fysisk. Tankene som kommer i kjølvannet om at nå blir det bare verre er kognitivt betinget og en følge av at energien faller samtidig som tidligere erfaringer tilsier en forverring. Som oftest slår da pessimismen seg på og forsterker dermed energitapet og angsten. Den onde sirkelen er slått på. Selve flukten fra bitterhet som offer står for gir en kortsiktig gevinst som drukner i følgen av energitapet.

TO TYPER OFFER
Mennesker med angstlidelser har som oftest den utgaven av offer som vender seg innover og straffer dem selv i form av selvbebreidelse. Andre mennesker som ikke har angst kan ofte snu offer utover og la det gå utover den som måtte være i nærheten. Formen dette har kjennetegnes ved bebreidelser og sutring over hvor urettferdig verden er.
Det er den førstnevnte formen for offer som kjennetegner den typiske angstpasienten. Selvbebreidelsen med medfølgende pessimisme gir ytterligere enegitap med påfølgende angstøkning.

Du kan ikke unngå eller omgå offermekanismen.

Vi må ha den for å overleve som nevnt tidligere. Den gir erfaring og forhåpentligvis læring.
I forbindelse med en angstlidelse så ligger den potensielle læringen potensielt i at det å være optimistisk kan øke risikoen for at forventningen eller håpet blir til skuffelse og dermed offer. På samme måte som pessimisme som handler om å få kontroll på offermekanismen kan føre til energitap og angst.

Pessimisme og optimisme er ikke motsetninger.
De er begge mønstre som handler om kontroll over fremtiden, men har motsatt fortegn.

VENTE OG SE
Det motsatte av optimisme og pessimisme er å avvente, eller vente og se. Å klare å tenke i nåtid er krevende når tradisjonen er en av de to forannevnte. Det krever trening og må praktiseres og trenes daglig og til enhver tid. Snarveien dit er via den tidligere mye omskrevne og nevnte selvaksepten på pessimisme og optimisme. Det fordrer at bevisstheten er høy slik at disse kan avdekkes tidlig nok før offermekanismen slår inn.
Mange tror naturlig nok at mangelen på optimisme vil føre til mangel på glede over ting som skal skje.

Det er ingen motsetning mellom å glede seg til noe og ikke ha forventninger til det samme.
Det er i nåtid du kjenner gleden.

TILGIVELSE
Når offermekanismen først er slått på så kan den slås av igjen ved å tilgi deg selv at du ble lurt av din egen optimisme. Hvis du klarer å mene at du virkelig tilgir deg selv din egen, det som viser seg å være, naivitet i ettertid så slår offermekanismen seg av, av seg selv.

I etterkant vil du kunne kjenne vemod før du etter litt tid enten ler av din egen naivitet eller blir sint på deg selv for at du lot deg lure.

Hvis det høres kjent ut så har du vært innom offer for over tid å løse den opp igjen. Tradisjonelt er det slik det foregår. Ved hjelp av tiden så demper skuffelsen seg og offermekanismen løser seg opp. Det er noe av grunnen til at man med økende alder blir mindre offer i de fleste tilfeller. Gamle bitre mennesker er imidlertid unntaket som bekrefter regelen om at de fleste blir mindre sårbare med tiden.
Tilgivelsen er hurtigmetoden og vil for en angstpasient bety at angst og/eller panikkanfallet kan skrus av momentant. For en angstpasient så blir resultatet som oftest vemod og savn etter friskhet kombinert med en stigende lettelse når sorgreaksjonen går sin gang. Roen kommer og det kan hviles for å forebygge nye anfall. Over tid vil gleden igjen kunne bli tilgjengelig.

TRENING OG BEHANDLING
I forbindelse med en angstlidelse og behandling av denne er arbeid med denne offermekanismen en forutsetning for å bli varig kvitt angstlidelsen. Det forutsetter behandlere som selv håndterer og forstår mekanismen og har lang trening i dette.
Dersom du vil trene på dette på egen hånd så gjør det, men ikke fortvil om du synes det er vanskelig. Trening gjør mester.

Lykke til!

Du er så egoistisk. Og det er en god ting.

 En av våre tidligere gjesteskribenter Anders E. har sendt inn følgende:«De er ikke her for min del», «De tenker mye på seg selv» eller «Hun/han er så egoistisk» kan mange tenke om noen bekjente de møter eller noen venner de setter seg sammen. Og det har de helt rett i på mange måter. Og det kan være en god ting. Selvom man ikke nødvendigvis ser det selv.

Egoisme er et begrep som har fått endel urettferdige merkelapper på seg hvor det blir brukt i omtalen av hensynsløs og urettferdig kynisk adferd som går utover andre. Det blir kanskje brukt om folk som blir ansett å ikke bry seg om andre og behandler dem dårlig. Like så er handlinger basert på egen interesse noe alle gjør selv om man ikke nødvendigvis bruker begrepet egoisme for å beskrive det. Kynisme er også et begrep som ofte får mye dårlig omtale, kanskje oftere sant enn ved egoisme, men det finnes også flere nyanser ved dette. Altruisme blir ofte sett på som motparten til egoisme, men man kan argumentere for at disse to ståstedene egentlig går om hverandre. For hva gjør man i det moderne Norge med et velferdssystem som hele tiden utvikles videre på altruistiske verdier for at vi skal ha så like muligheter som mulig. Egoisme er diskutert i fra alle kanter  på det økonomiske plan, men ikke er den så lite definert som når det kommer til samvær og det sosiale plan.

Å være egoist er på mange måter evnen til å mestre karriere, det sosiale liv, samliv og på andre områder hvor det er engasjement, glede og lyst som følelse. Der egoisme er motivasjon forutsetter det nettopp at det er de følelsene som er bak ellers ville det blitt noe annet. To egoister kan leve godt sammen. Man kan faktisk argumentere for at man må ha egoismen der for å i det hele tatt leve godt sammen. Mange har problemer med med det å «ta for seg». Enten de er kjærester, ektepar, venner eller bekjente. Når man oppsøker gode venner så kan det være for sosial stimuli, underholdning, samvær, latter, flørt, glede og inspirasjon. Man kan ha nytte av ressursene til hverandre gjennom dialog der man reflekterer sammen over generelle problemstillinger eller mer personlige. Seksualitet er også en egoistisk form for utrykk når det er ment for nytelse mellom to samtykkende parter. God egoisme er noe alle med andre ord gjør og som man har stor glede av, men det er med noen forbehold.

Grunnstenen i å bedrive god egoisme er høy bevissthet.

For det første er det bevisstheten om eget ansvar og selvstendighet. I første rekke vil dette si at man går inn for det man vil ha. Man legger inn innsatsen bak utdanning man vil ta, jobber for den karrieren man vil, tilrettelegger for det samlivet man vil ha og stiller opp for seg selv. Dette betyr også at man tar den sunne skylden om man faller i prosessen hvor man også gjør en innsats for å komme seg opp igjen med eller uten hjelp. Det er også et eget ansvar hva gjelder initiativ. At man holder kontakten oppe hvor det er ønskelig, at man inntar nye bekjentskap når man får lyst til det og hvor man generelt ser på seg selv ansvarlig for sitt liv i relasjon med andre. Dette egne ansvaret gjør at man blir mer uavhengig fordi man bygger selvtillit gjennom å ta initiativ. Man er ikke avhengig av enkeltpersoner for at man skal bli møtt på sine behov.

Motstykket her er at man venter på at resten av verden skal ta opp telefonen å ringe.
Noe man atpåtil kanskje også forventer.

Når man skal lære av prosessen man er i så er bevissthet rundt forventninger viktig. Man må innse at man er ansvarlig for sine egne forventninger og dermed også sin egne skuffelser.  Det er med andre ord viktig å tillegge seg realistisk forventinger gjennom læring og det kan best gjøres om man står i sine egne skuffelser.

Noe som forebygger mot urealistiske forventninger i relasjoner er ærlighet og tydelighet.

I et samlivs forhold betyr dette at man egoistisk sett definerer hva slags forhold man vil ha helt etter egne premisser slik man kjenner at det er ønskelig og så deler det med motparten i samtid. Det er viktig å understreke at man deler sine behov fritt, man krever ikke at de blir møtt på det man ønsker. Man er i en uavhengig posisjon der man kan bli møtt, men det er ikke så farlig om man ikke blir det. Det er ikke i en hver relasjon man nødvendigvis trenger å dele de konkrete ønskene,  bare man har gjort det for seg selv og ikke prøver å få det til å virke som det er mer der enn det er akkurat . For eksempel har man noen bekjente man liker å ta en øl med, noen man har intelektuelle samtaler med og så er det venner/partnere man deler mer med. Poenget er bare at man kan kjenne på sin egne naturlige egoisme uten å nødvendigvis måtte pynte på den.

Så når man bygger seg opp sosiale nettverk som kommer og går, kanskje inngått i et forhold på egne premisser og tatt initiativ til i samvær med andre kan det være på tide med sunn kynisme. Den sunne kynismen går enkelt sett på at «dette er mitt» eller «dette har jeg jobbet frem». Det betyr ikke at man overkjører andre, går i veien for dem eller holder andre utenfor. Det betyr bare at man ikke strekker seg for andre i situasjoner der andre egentlig skulle gjort en jobb selv der hvor de vil ha æren og fortjenesten. Klagende meldinger om at man ikke har blitt tatt initiativ til fra motparter som aldri tar initiativ selv kan være en slik situasjon eller der hvor andre etterspør at man holder dem oppe. Det betyr også at man ikke gir etter for alt mulig en motpart vil, men at man heller deler sine ønsker for å se om man blir møtt i stedet for å strekke seg for å tilfredsstille andre.

Den egentlig motparten til egoismen og den mange forveksler egoismen med, er feighet og frykten for avvisning.

Begrepet som egentlig dekker for dette er narsisisme. For eksempel kan man si at en person som bruker overdrevent med penger på klær, biler og hus for å bli akseptert av andre begår egoistiske handlinger, men den egentlig motivasjonen kan bedre argumenteres for at er frykten for å bli avvist og da heller ikke bli akseptert. Med andre ord ikke egentlig god egoisme. Det samme gjelder de som hele tiden er avhengig av at andre tar initiativ til dem, og som føler seg som et offer om de ikke gjør det, på grunn av frykten for å bli avvist om de skulle ta initiativ selv. Det samme kan man si om de som fortrenger en hver kritikk ved seg selv og setter seg høyere en andre og bebreider dem for å forsvare seg mot å føle seg blant annet mindreverdige, utilstrekkelige eller skyldige. Narsisisme er helt hverdagslig og går igjen hos alle ettersom det egentlig bare betyr at man unngår smerte noe alle gjør i mindre eller større grad. Det er likevel også i narsisismens navn det blir gjort skade og overgrep av andre mot andre.

Det kan være et moralsk mysterium hvorfor egoismen har fått et så dårlig moralsk omdømme.

Så hva gjør man når man har fått en realistisk tilnærming til at alt ikke ruler rundt en selv, at ting krever egen innsats, at man er åpen om sine behov, at man tar eget intativ og at man har fått forståelse for at andre også ofte handler etter egen interesse? Man finner seg gode og ærlige egoister å dele sin tid og sine behov med hvor man kan komme hverandre i møte. Betyr dette at det ikke finnes overdrevne og usunne former for egoisme? Nei. Betyr dette at kjærlighet, det å stille opp og tenke på andre, moral og andre former for altruisme ikke er viktig, er dårlige eller ikke eksisterer? Nei. Det betyr bare at det ikke nødvendigvis motsier hverandre,  at det er flere nyanser til egoismen enn som så og at egoismen er noe vi har parallelt med mange andre ting som mennesker. Vi må bare lære oss hvordan vi bruker den. Når den passer og når den ikke passer. En som kan stå på egne ben har mye større forutsetninger for å holde andre oppe under nød og enda viktigere i denne sammenhengen så kan flere som står på egne ben få til mye sammen for seg selv så vel som for hverandre.

Anders E.

Pasientkompetanse

Dialoggruppen

Mange mennesker som i en eller annen sammenheng og kanskje gjennom mange år har slitt med sykdom opparbeider seg over tid mye kompetanse. Dette er viktig kompetanse som er fort gjort å overse spesielt hos de pasientene som er beskjedne på egne vegne.

For oss som arbeider med mennesker i en hjelpetrengende situasjon så er all informasjon verdifull. Ingenting er unødvendig eller bortkastet, Det finnes ikke bagateller i en sykdomhistorie. Enhver detalj kan være viktig for at vi skal kunne yte riktig hjelp til den enkelte. 
Det handler imidlertid også om å stille de rette spørsmålene og ikke minst gi pasienten rom for å tenke og kjenne etter. Møte med oss behandlere kan være krevende nok i seg selv, ikke minst dersom man har fortalt sin historie før uten å få respons eller bli respektert. En sykdomshistorie er ofte omfattende og er ikke fortalt på en time eller to. Den…

Vis opprinnelig innlegg 183 ord igjen

Sarkasme

Dialoggruppen

Å more seg på andres bekostning er noe av det som faller innunder definisjonen av sarkasme. Sarkasme inneholder hån, spydigheter og lignende nedsettende omtale av andre. For følsomme personer er sarkasme meget skamdrivende.

Parasittene bruker ofte sarkasme. Mobberne bruker det også. Sarkasme er en hersketeknikk. Hersketeknikkene bygger ofte på sarkasme. Dess mer offer mottaker er dess hardere rammer det. En typisk historie om slike situasjoner kan være som følger:

Da jeg var liten og på tur i skogen for å plukke bær med mine foreldre oppdaget jeg at jeg plutselig var helt alene. Ble kjemperedd og kjente angsten kom. Ropte på mor og far desperat hvorpå far dukket frem fra bak en busk og mor kom opp bak en liten kolle. Jeg gråt og fortalte hvor redd jeg ble hvorpå mine foreldre lo hånlig av meg og sa jeg var tullete som tok sånn på vei. Siden fortalte de historien…

Vis opprinnelig innlegg 245 ord igjen

Om å være langvarig syk

Følgende er sendt inn av en pasient. Gir et godt innblikk i hvor krevende det kan være å være langvarig syk.
Egentlig går det ikke fint, men jeg sier det fordi det er mye enklere!
 
Det er ikke det at jeg ikke vil ting, jeg klarer det ikke bare
 
Du tror kanskje jeg spør mange ganger og glemmer med vilje, men jeg husker det bare ikke.
 
Ingen god følelse å be om hjelp og ikke føle seg som seg selv.
 
Jeg sier det går fint, men det gjør jo ikke det. 
 
Jeg smiler og ler, det er fordi det er lettere, enn å forklare.
 
Jeg prøver å ikke være sint for grunnene til at det er blitt sånn, det hjelper ikke å dvele på fortiden og barndommen, men det er ikke enkelt når man føler at den stopper og hindrer deg i fremtiden.
 
Egentlig er jeg så ufattelig trist inni meg, men jeg vil ikke belaste andre. Det er mye enklere at det går fint.
 
Prøver å ikke tenke over alt jeg skulle ønske jeg kunne gjort sammen med barna, som ikke går
 

Skulle så gjerne laget fantastiske gode og sunne middager hver dag.

Vanvittig kjip følelse av å ikke strekke til og ikke kunne gjøre, stressa fordi det er nå de er små og det er nå gode minner skal skapes. Tenke at man ødelegger barndommen deres.
 
Klump i halsen, når det er barnehagen som lærer minsten å sykle.
 
Vet de sier at jeg vil bli hel og frisk igjen,  bare at det vil ta tid.  Men synes tiden går og går og jeg står igjen og ikke kommer meg fremover.
 
Det er faktisk ingen god følelse å sove hele dagen, for å kunne smile når barna dine kommer hjem. 
 
Ingen god følelse at alt værker ! Tett. 
 
Følelsen av å føle seg ubrukelig er ikke god!
 
Hater følelsen av å ville legge meg, men ikke klare å finne roen.
 
Vondt å være så trøtt at du nesten ikke klarer å holde deg våken igjennom middagen
 
Vet man må ta tiden til hjelp, men føler man ikke har tid til det. Vil ikke det.
 
Så mye jeg ønsker å gjøre,  som blir stoppet av kroppen.
 
Hver gang jeg tenker nå er jeg der, er jeg fortsatt langt unna. Lengre enn jeg trodde.
 
Vanskelig å holde mote oppe og se at det ordner seg.
 
Hadde jeg ikke hattt barna, hadde jeg nok bukket under for lengst. 
 
Redd barneårene går meg forbi
 
Så mange planer og ønsker, men som jeg må sette på vent.
 
Jeg kommmmmmmmmmmmmmmer meg så sakte dit.
 
Jeg hater skuffelsen i barnas øyne, når jeg ikke kan.
 
Vond følelse når jeg gjemmer meg bak hyllene i butikken, for at jeg ikke orker å møte folk.
 
Man blir god på svare det folk vil høre.
 
Og på de værste dagene kler mann seg litt okay og tar på sminke, så tror alle du har det bedre.
 
Det er vondt å hoppe i taket og skvette så veldig fortsatt av ingenting!
 
Ingen god følelse å se for seg at noe grusomt vil skje barna dine hele tiden.
 
Så mye jeg ønsker å gjøre, men som ikke går akkurat nå.
 
Blir man med på noe eller gjør noe positivt, må man betale i flere dager. 
 
Jeg klarer ikke å forklare hvor lei jeg er, men jeg kan ikke være det, for det er lenge igjen. 
 
Å glemme hva man skal gjøre, si ting på ny og gjenta seg selv, uten at man vet at man gjør det. Er ingen god følelse.
 
Lite god følelse når det tetter seg så, at man føles seg kvalt.
 
Forferdelig følelse når man har kjørt fra Ski, uten å huske det
 
Når varmebølgene sprer seg igjennom kroppen og du ser det utenfra.
 
Svetten renner nedover ryggen og du føler at du skal forsvinne, rett og slett dø.
 
Føler at alle går fremover, mens du går baklengs.
 

Kroppsidealet

Dialoggruppen

Her er et teankevekkende innlegg av Finn Skårderud i helgens Aftenposten.

Trekkene er velkjent og mange er opptatt av det. Motivasjonen er imidlertid for mange «for lavt i pyramiden» og temaet blir derfor livsbegrensende og snevert for mange. Som rusmiddel er kroppfiskering utbredt og smerten over ikke å lykkes desto større. Idealene er urealistiske og retursjerte, noe de færreste reflekterer over. 

Midt i nytelsestiden for mat som vi er nå så er det vanskelig å få tak i de høyereliggende motivasjonselementene vedrørende kropp og vekt. Start da med en realitetsorintering som skaper grunnlag for å forstå hvorfor det er som det er i rene fakta. Her er noen eksempler på slike:

  • Jeg har brukt mat som medisin mot langvarig uro
  • Sukker gjør meg roligere på kort sikt
  • Å lage mat og spise gjør at jeg er opptatt med noe annet enn tankene mine
  • Jeg er bare et menneske
  • Jeg har…

Vis opprinnelig innlegg 170 ord igjen

Fem ting de døende angrer på at de ikke har gjort

Dialoggruppen

En leser sendte meg lenke til følgende artikkel: Top five regrets of the dying 
Artikkelen handlet om de fem hyppigste utsagnene som kom når de døende ble spurt om hva de ønsket de hadde gjort annerledes. Innsamlingen ble gjort over mange år og førte til at vedkommende palliative sykepleier skrev en bok om temaet.

Det de angret på var følgende i prioritert rekkefølge: 

  1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å leve et liv der jeg var tro mot meg selv og ikke et liv jeg trodde andre forventet av meg
  2. Jeg ønsker jeg ikke hadde arbeidet så hardt
  3. Jeg ønsker at jeg hadde hatt mot til å uttrykke følelsene/meningene mine
  4. jeg ønsker jeg hadde holdt kontakten med vennene mine
  5. Jeg ønsker at jeg hadde tillatt meg selv å være gladere

Hvis dere leser underteksten i artikkelen så vil dere se at mye av det som de snakker…

Vis opprinnelig innlegg 64 ord igjen