På bakgrunn av mitt tidligere innlegg om medisinering i psykiatrien er det fristende å stille ovenstående spørsmål.

Erfarer i mitt daglige arbeid at pasienter har fått en depresjonsdiagnose, mens virkeligheten er at de er desillusjonert og derfor opplever en følelsesmessig flathet og nedstemthet. Denne flatheten/nedstemtheten skyldes en vesentlig faktor, nemlig skuffelsen over at livet er som det er. At de ikke får den sosiale responsen fra omgivelsene de trodde de skulle få, eller at det de publiserer på facebook eller you tube ikke får det antallet lesere som de trodde. Forventningen om sin egen unikhet brister og blir en illusjon. De er ikke så fantastiske som de selv tror og verden blir dermed ikke like hyggelig som de trodde.

Eksempel på opprettelse av illusjoner er følgende utsagn fra en syvåring:
«Jeg trenger ikke gjøre lekser mer. Jeg skal bli youtuber.»

En «youtuber» er en som lever av å legge ut…