Illusjonen om andre menneskers ståsted er en gjenganger i terapirommet.
Utsagn som at andre får til alt og det er ingen som har det som meg er det som går igjen.
Ofte blir dette uttalt i frustrasjon over egen situasjon, samtidig som det er en opplevelse som vedkommende har relativt ofte. Mellom linjene i et slikt utsagn ligger det en smerte over egen situasjon som på denne måten kommer til uttrykk.
Et element som er vesentlig her er illusjonen om andre menneskers situasjon og ståsted. Mennesker har til alle tider latt seg forlede av fasade. Fenomenet har vært omtalt utallige ganger i form av historier i bibelen, i folkeeventyr og i dikt og teatersammenheng. Gode eksempler er “keiserens nye klær” og “et dukkehjem”. I våre dager er nettet det dominerende mediet hvor fasade er gjengangeren.
Ingenting av det du ser er slik det ser ut til å være.
Når jeg går så langt som å si ingenting så handler det om at det øyeblikksbildet du ser ikke varer lenger enn et øyeblikk. Hverdagen kommer og går også for “glansbildene”. De har vanlig hud, økonomi er en del av deres hverdag, mat skal handles og lages, helsen skranter fra tid til annen, partneren gjør ikke som forventet osv.osv.
I tillegg har alle et eller annet som de til tider synes er tungt å forholde seg til. Når mange til tross for at de innerst inne vet det, velger å forholde seg til fasade som noe å strekke seg etter, så handler det i bunn og grunn om behovet for å lage ønskebilder for å få en liten pause i egen hverdag, som til tider kan bestå av mye smerte.
Med andre ord en veldig vanlig del av det å være menneske. Drømmen om noe bedre driver oss videre, ofte på tross av skuffelsene som oppstår i hverdagen. Når du blir tatt av illusjonen om andres fortreffelighet så kan det være en idé å stoppe et øyeblikk og tilgi deg selv for at du lar deg rive med av det som viser seg å være en illusjon. Hvis resultatet blir vemod så har du startet frigjøringen av din egen smerte over din situasjon. Kanskje kan du kjenne en liten lettelse og glede over det du tross alt er og har. Dette er grunnlaget for å gjøre det beste ut av din situasjon og lære deg å leve til tross for omstendighetene.
Kunsten er ikke å holde seg oppreist, men å reise seg og gå videre etter at man har falt.
Lykke til med det!