Månedlige arkiver: mars 2015

Deprimert eller desillusjonert?

Dialoggruppen

På bakgrunn av mitt tidligere innlegg om medisinering i psykiatrien er det fristende å stille ovenstående spørsmål.

Erfarer i mitt daglige arbeid at pasienter har fått en depresjonsdiagnose, mens virkeligheten er at de er desillusjonert og derfor opplever en følelsesmessig flathet og nedstemthet. Denne flatheten/nedstemtheten skyldes en vesentlig faktor, nemlig skuffelsen over at livet er som det er. At de ikke får den sosiale responsen fra omgivelsene de trodde de skulle få, eller at det de publiserer på facebook eller you tube ikke får det antallet lesere som de trodde. Forventningen om sin egen unikhet brister og blir en illusjon. De er ikke så fantastiske som de selv tror og verden blir dermed ikke like hyggelig som de trodde.

Eksempel på opprettelse av illusjoner er følgende utsagn fra en syvåring:
«Jeg trenger ikke gjøre lekser mer. Jeg skal bli youtuber.»

En «youtuber» er en som lever av å legge ut…

Vis opprinnelig innlegg 190 ord igjen

Illusjonen om andre menneskers ståsted

Illusjonen om andre menneskers ståsted er en gjenganger i terapirommet.

Utsagn som at andre får til alt og det er ingen som har det som meg er det som går igjen.

 Ofte blir dette uttalt i frustrasjon over egen situasjon, samtidig som det er en opplevelse som vedkommende har relativt ofte. Mellom linjene i et slikt utsagn ligger det en smerte over egen situasjon som på denne måten kommer til uttrykk.

Et element som er vesentlig her er illusjonen om andre menneskers situasjon og ståsted. Mennesker har til alle tider latt seg forlede av fasade. Fenomenet har vært omtalt utallige ganger i form av historier i bibelen, i folkeeventyr og i dikt og teatersammenheng. Gode eksempler er «keiserens nye klær» og «et dukkehjem». I våre dager er nettet det dominerende mediet hvor fasade er gjengangeren.

Ingenting av det du ser er slik det ser ut til å være.

Når jeg går så langt som å si ingenting så handler det om at det øyeblikksbildet du ser ikke varer lenger enn et øyeblikk. Hverdagen kommer og går også for «glansbildene». De har vanlig hud, økonomi er en del av deres hverdag, mat skal handles og lages, helsen skranter fra tid til annen, partneren gjør ikke som forventet osv.osv.
I tillegg har alle et eller annet som de til tider synes er tungt å forholde seg til. Når mange til tross for at de innerst inne vet det, velger å forholde seg til fasade som noe å strekke seg etter, så handler det i bunn og grunn om behovet for å lage ønskebilder for å få en liten pause i egen hverdag, som til tider kan bestå av mye smerte.

Med andre ord en veldig vanlig del av det å være menneske. Drømmen om noe bedre driver oss videre, ofte på tross av skuffelsene som oppstår i hverdagen. Når du blir tatt av illusjonen om andres fortreffelighet så kan det være en idé å stoppe et øyeblikk og tilgi deg selv for at du lar deg rive med av det som viser seg å være en illusjon. Hvis resultatet blir vemod så har du startet frigjøringen av din egen smerte over din situasjon. Kanskje kan du kjenne en liten lettelse og glede over det du tross alt er og har. Dette er grunnlaget for å gjøre det beste ut av din situasjon og lære deg å leve til tross for omstendighetene.

Kunsten er ikke å holde seg oppreist, men å reise seg og gå videre etter at man har falt.

Lykke til med det!

Raseri

Dialoggruppen

Har tidligere skrevet om aggresjon. Dette innlegget handler om noe av det samme og en konkret situasjon hvor dette typisk kommer til uttrykk.

Eksempel: Storesøster er rasende på sin lillebror fordi han kommer med en ubedt kommentar til klærne hun har på seg. Lillebror responderer med noen flere kommentarer og raseriutbruddet øker i styrke og tenderer til å bli fysisk. Foreldrene griper inn og må fysisk hindre storesøster i å angripe. De bebreider deretter storesøster for det hun har sagt og gjort mot lillebror i håp om å korrigere hennes oppførsel. Dette fører imidlertid til at storesøsters raseri tas ut over foreldrene hvorpå hun smeller døra til sitt eget rom i ansiktet på dem.

Et eksempel som en del nok kan kjenne seg igjen i i større eller mindre grad og i den ene eller andre rollen. I de fleste tilfeller blir det til at ting blir fortrengt av noe…

Vis opprinnelig innlegg 216 ord igjen

Kan omsorgssvikt i barndommen gi utslag på voksenrelasjoner?

Svaret er utvedtydig ja. Det er faktisk snarere regelen enn unntaket. Det er helt umulig å ikke bli påvirket av foreldres omsorgssvikt, enten de er kjødelige foreldre eller ikke. Barn er i utgangspunktet veldig lettpåvirkelige og sårbare samtidig som de tilsynelatende tåler mye. Dette er spesielt ugunstig dersom mor eller far har en adferd som viser seg å være skadelig for barnet.

Innledningsvis er det viktig å bemerke at omsorgssvikt er et begrep som brukes om relativt alvorlige tilfeller. Omsorgssvikt har mange grader og hver og en får for egen del avgjøre om de vil kalle det en svikt, eller om det er noe annet. Som i mange andre situasjoner så kommer dette an på hvem man spør.
Ofte når jeg spør den som er rammet av omsorgssvikt så brukes ordet svik. Hos de som har utøvet sviket så tar det litt lenger tid før de er i stand til å se at det dreier seg om det. Da må jeg bare vente til innsikten kommer av seg selv før vedkommende kan gå dypere i denne erkjennelsen. Jeg vil i dette tilfellet ta utgangspunkt i en klassisk historie som mange kvinner spesialt kjenner seg igjen i. Historien er fortalt av flere klienter. Her kommer en stuasjonsbeskrivelse som inneholder elementer av hva de har erfart.

«Kvinnen leter etter mannen i sitt liv, men kjenner gang på gang at vedkommende etter en tid ikke har det som hun trenger. Dette skjer typisk når avstanden mellom treffene øker og den første hormonelle tiltrekningen og spenningen avtar. Hun kjenner etter hvert ofte avsky og tar gradvis avstand fra vedkommende. I neste runde med neste mann gjentar det samme seg. Dette blir en repetisjon som etter hvert blir veldig trettende å være i. Vedkommende blir stadig mer dessillusjonert og tilværelsen fylles mer eller mindre av avmakt til enhver tid. Ensomheten er der og man begynner å gå på akkord og ta til takke med nesten hva som helst bare for å slippe å bli alene.»

En slik adferd kan komme av omsorgssvikt. Det som vanligvis får kvinner til å strekke seg langt og lenger enn langt for å få eller holde på en mann, er at de i barndommen ikke har blitt sett av sine foreldre. Savnet etter å bli sett blir dermed overført til den mannlige relasjonen og kan fort bli en belastning og etter hvert en overbelastning som gjør at vedkommende trekker seg unna. Ubalansen mellom tilbud og etterspørsel slår fort ut i at kommunikasjonen bærer preg av savn etter noe som hverken den nye partneren kan eller ønsker å gi.

Mennene har lært av foreldrene at foreldrene alltid ordner opp når han har vondt.

Det fører til at mannen har med seg noen forventninger som vanskelig kan bli innfridd over tid. Kvinner innser heldigvis mer og mer at de ikke kan ta ansvar for voksne menn slik deres formødre gjorde.

Kvinnen har lært at bare hun strekker seg og legger til rette for mannen, så blir hun sett.

Det fører til at kvinner blir trengende og avhnegige når mannen søker frihet og pauser for egen del. Menn orker sjelden over tid, kvinner som må ha det på en viss måte.

Dette er en av hovedgrunnene til at flere og flere danner særbo.

Uten at man nødvendigvis bruker ordet omsorgssvikt så kan man jo allikevel spørre seg om det ikke er det når det får slike utslag. Til foreldres forklaring må jo sies at de fikk den opplæringen de fikk. Slik kan jo skylden skyves bakover i tid.

Når du vet at det er slik nå, er det kun du som kan gjøre noe med ditt liv.

Kjedsomhet

Dialoggruppen

Følelsen kjedsomhet oppstår som en følge av at underholdningen opphører. Med undeholdningen mener jeg alt som av en eller annen grunn tar vår oppmerksomhet.

Eksempelvis kjeder ofte barn seg når det regner ute, lekene ikke er nye og interessante og mor og eller far har ikke tid til å leke. Kjedsomheten er da startfølelsen på et mønster som kan gå i to retninger.

  1. Noen barn begynner å sutre og søke oppmerksomhet og undeholdning til tross for at de har fått beskjed om at mor og eller far er opptatt.
  2. Andre barn vil forsøke å finne på noe annet helt selv. Kreativitet, engasjement og personlig utvikling har ofte sitt utspring i kjedsomhet.

Kort sagt så er egentlig kjedsomhet, frihet til å velge nytt og annerledes. 

Som voksen betyr dette at det  kan være sunt å hoppe av karusellen og kjede seg av og til for å se hva som kan…

Vis opprinnelig innlegg 5 ord igjen

Bedreviter

Dialoggruppen

En bedreviter er en som vet bedre enn andre, som forsåvidt ligger i begrepet.

En bedreviter gir ofte ubedte råd og blander seg inn med sin sannhet uten at omgivelsene ber om å få vite hva vedkommende tror. Overfor mennesker som er i en vanskelig situasjon kan det være direkte sårende å bli fortalt hva de skal gjøre med saken. Spesielt fordi rådene ofte bygger på lettvinte forutsetninger og oppfatninger av bakenforliggende årsaker er. Likeså mangler ofte bedreviteren kunnskap om temaet utover noen egne opplevelser som kan ligne.

Hvordan stoppe bedreviteren? Følgende er en måte:

Skjønner, når jeg får råd uten å ha bedt om det, at jeg har gitt inntrykk av at det er helt i orden å komme med ubedte råd til meg. Glad for at jeg skjønner det og takknemlig for at du fikk meg til å forstå det.  Jeg skal si fra hvis jeg vil ha…

Vis opprinnelig innlegg 2 ord igjen