Har fått en del tilbakmeldinger på og spørsmål om forrige innlegg om mannsofre. Her følger noen av de med påfølgende svar (Noen av spørsmålene er omformulert noe):
- Er menn mer og oftere ofre enn kvinner?
Svar: Det er store variasjoner innenfor kulturer, sosiale rammer, religion og mange andre forhold så mye kommer an på i hvilken situasjon man besvarer spørsmålet. Generelt i verden sett under ett så tyder graden av konflikter som menn står som representanter for på at menn er overrepresentert som ofre. Så svaret er ja på begge deler, både mer og oftere. - Hvordan skal jeg forholde meg til menn som går i offer og bebreider meg.
Svar: Et vanlig utslag av menns offervirksomhet er aggresjon, som oftest i form av heving av stemmeleie og volum, med den virkning at omgivelsene, les kvinnen, tilpasser seg og demper sine bebreidelser eller krav. Når dette skjer gang på gang forsterkes mannens offermønster.
Å bryte dette handler om å ikke respondere på aggresjon. Det vil si at du overser ethvert verbalt angrep og forholder deg taus inntil aggresjonen avtar. Dette kan ta tid, så hold deg fast og vær tålmodig. Når aggresjonen har avtatt kan du rolig og saklig klargjøre at det ikke er greit å bli snakket til på den måten. Ta ved siden av en sjekk på hvordan du selv formulerer deg. Er du tydelig? Husk at tydelighet ikke er å snakke om den andre til den andre. - Hvorfor trekker menn seg inn i seg selv og blir sure, tause og innesluttet når verden går dem imot?
Svar: Denne type reaksjon er et resultat av innlæring av offeradferd. Når menn gjør det på den måten handler det ofte om at deres far gjorde det på den måten og at mor fulgte opp med å slutte å mase, be om tilgivelse, alternativt lot far være i fred. Adferden er således bare en måte å slippe unna mer ubehag på.
Flere spørsmål besvares gjerne.