«Smerte er obligatorisk,
lidelse er valgfritt»

Buddhistisk ordtak

Ovenstående utsagn er viktig og nok et innlegg i offerproblematikken. Sagt med andre ord og oversatt til et kanskje mer forståelig språk så kan det for eksempel formuleres på følgende måte:

Ingen unngår før eller senere å ha vondt fysisk og/eller psykisk. 
Hvorvidt man blir offer for sin smerte og tas av den kan man med en øket bevissthet selv regulere.

Evnen til å tåle smerte er ulikt fordelt og avhenger av flere faktorer i utgangspunktet. Høy følsomhet og «tynn hud» genetisk gjør oss mer utsatt for å bli ofre. Hvis vi i tillegg vokser opp blant foreldre som i stor grad er ofre for sin smerte så vil det ytterligere øke muligheten for at vi selv blir ofre. Med andre ord så gjør det oss mer sårbare for det som foregår i omgivelsene til enhver tid. Denne programmeringen er den viktigste miljømessige påvirkningen.

Avgjørelser vi tar som preges av lidelse har derfor en tendens til å forfølge oss videre lenge etter at valgene er gjort. Vi blir liksom ikke ferdig, lidelsen ligger og gnager. Det finnes utallige eksempler på at dette utvikler seg til fysisk og/eller psykisk sykdom. Kanskje er det den viktigste indirekte årsaken til sykdom. Stress belaster immunsystemet vårt, det er legevitenskapen enig om. At lidelse er stressende kan vel også de fleste skrive under på.

Hovedpoenget er at du aldri kan arbeide nok med å tilgi deg selv dine illusjonsbrister. Gjør tilgivelsen hver dag, hver gang du kjenner noe tynger deg og som regel vil din evne til å stå i livets smerte bedres for hver gang du gjør det.

Husk at du bare er menneske!