Månedlige arkiver: mai 2014

Flukten fra skuffelsen

Skuffelse er den følelsen som oppstår når en illusjon brister. 

For mange så oppleves livet som en serie med skuffelser, for andre så eksisterer det tilsynelatende ikke. I virkeligheten handler det om at vi forholder oss forskjellig til skuffelser. Det er to hovedtyper av utveier mennesker har for å forholde seg til skuffelser. Om de velger den ene eller andre hovedvei kommer an på oppveksten, mengde og styrke av skuffelser og mange andre faktorer knyttet til arv og mijø. 

Optimisme og pessimisme

Begge deler er måter å komme unna skuffelser på. Optimismen handler om å bygge seg forventninger og håp om at det en dag blir bedre, at mennesker egentlig er gode på bunnen, at den neste jeg treffer ikke behandler meg dårlig samt mange mange andre eksempler på noe som handler om å tro på noe bedre. Optimismen er hyllet som en god løsning sammenlignet med pessimismen.
Når optimismen blir virkelighetsflukt og nærmer seg naivitet så oppstår faren for at håpene og forventningene er en illusjon. Da kommer allikevel skuffelsene på rekke og rad ettersom de brister. 

Pessimisme handler om å ta skuffelsene på forskudd slik at de ikke blir så vonde dersom de oppstår. Dette kan ofte bli en selvforsterkende sirkel som øker i intensitet og trykk hvorpå man inntar en generelt negativ holdning til alt og alle. Ingen av løsningene er optimale. Hverken optimisme eller pessimisme. 

Skuffelser er en mulighet til læring. Den er egentlig en sunn skyld.
Vent og se hva som kommer uten å på forhånd forberede deg med optimisme eller pessimisme.

Illusjoner brister fordi vi har laget de. Vi har blitt lurt av vår egen hjerne og/eller omgivelsene. Dety er uansett vårt ansvar i det vi forstår at noe er en illusjon. Skuffelsen er den smerten som skal inspirere oss til å søke læring om mennesker og livet generelt eller om spesiifkke områder spesielt. Evner vi å kjenne på skuffelsen, forstå hvilke illusjon som brast og ta på oss skylden for at illusjonen har oppstått så ligger det massivt med læringsmuligheter i det.

God læring! 

Gledesrisiko

Dialoggruppen

Mennesker som er i prosess og som har oppnådd resultater som de har kunnet glede seg over har ofte kjent på en rask tilbakevending av gammel smerte eller frykt for at smerten skal gjenoppstå. Denne reaksjonen er ganske umiddelbar og kan være relativt intens.

Grunnen til at det er slik er at den ubevisste automatiserte delen av hjernen ikke er vant til den nye tilstanden. Gleden over frihet fra smerte er et ukjent fenomen rett og slett fordi smerten har vært der lenge og er kjent. Dessuten har smertefrihet ofte forsvunet etter kort tid. Glede inneholder derfor en risiko for at det ikke varer. Denne delen av hjernen jobber på vane og klarer ikke forholde seg til den nye tilstanden.

Smertefrihet må derfor oppleves over litt tid før det blir en normaltilstand og automatikken venner seg til at det varer. For den som er rammet er det vesentlig å lage…

Vis opprinnelig innlegg 58 ord igjen

Skyld og skam.

Dialoggruppen

En av de fire grunnfølelsene er smerte/sorg. Vi er ustyrt med en rekke smerter/sorger. Alle er de der for at vi skal overleve og har få hensikter utover det. Vår fortolkning av smerter/sorger preges av hvordan vi er oppdratt til å forholde oss til disse. Våre foreldres måte å håndtere de på kopieres eller kompenseres for.

Skyld og skam er to av de mest misforståtte smertene. Mange av våre handlinger drives av å unngå disse følelsene, ref det jeg skrev om narcissisme. Hva er så hensikten med disse?
Skyld og skam er et resultat av selvsvik. Det vil si at hver gang vi gjør noe som ikke er i tråd med det vi står for innerst inne så oppstår disse følelsene. Når vi ikke er klar over hva vi egentlig står for, eller dette er for vanskelig å oppfylle med handlinger, så blir det til at vi kompenserer med handlinger…

Vis opprinnelig innlegg 349 ord igjen

Flukten fra kjedsomheten

Neste følelse ut er kjedsomhet. En følelse de fleste er i kontakt med før eller senere i løpet av livet. Kjedsomhet har gjennom de siste tiårene blitt mer og mer sjelden gitt et stadig økende tempo med grad av ytre stimuleringsmuligheter. Følelsen kjedsomhet kan beskrives som et tomrom hvor ingenting skjer. Tomrommet oppleves av de fleste som ubehagelig.

Den dominerende reaksjonsmåten med hensyn på kjedsomhet er å forsøke å kvitte seg med følelsen så fort som mulig. Ganske naturlig gitt at den blir oppfattet som ubehagelig. Mennesker har på denne bakgrunn laget seg diverse fluktmetoder. Den vanligste metoden i dag er følgende:

Hvis du kjeder deg må du finne på noe = AKTIVITET

Denne reaksjonen er som reaksjonen på slitenhet innlært kulturelt over lang tid. Med en historikk hvor arbeid har vært respektert og verdsatt høyt så var det lite rom for å si at man kjedet seg. Aktivitetsnivået var, hos de som arbeidet, høyt og når man først hadde fri så var man så sliten at hvilen ga nødvendig ro og fred hvis man ikke falt i søvn med en gang man la seg ned. Kjedsomhet forekom historisk i sosiale klasser hvor man hverken var fysisk slitne eller hadde for mye å gjøre og ble således fort sett ned på av flertallet i befolkningen. Jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i utsagnet; Hvis du kjeder deg så får du finne på noe å gjøre.

Det er betimelig å spørre seg om noe ikke ble borte på veien mellom hardt kroppsarbeid og god hvile hvor det sjelden var tid til å kjede seg og dagens samfunn hvor arbeid er mye mindre fysisk enn før. Fritiden fylles med aktivitet og diverse medier i form av skjermer i forskjellig størrelser. Kanskje går vi glipp av hensikten med kjedsomhet?
Jeg tror hensikten med kjedsomhet som følelse fra opprinnelsen var at vi skulle være

Kreative og frittenkende

Kreativitet oppstår som oftest fra ingenting. Ingenting er en form for frihet og fravær av alt. I en tilstand av frihet, som kjedsomhet egentlig er, er det rom for at vi kan la tankene løpe inspirert av hva vi selv måtte finne interesse for i nuet. Test ut den frie tanken når du har tid en kveld og det meste er unnagjort. La TV, PC og pad/mobil være avslått og sett deg ned for å gjøre ingenting. Vent, vær tålmodig og se hva som kommer. Unngå meditasjonsprogrammer og lyd, bare ha det helt stille for å komme i kontakt med kjedsomheten.

Nyt kjedsomheten og tren kreativiteten! Begge deler er en gave.

Flukten fra slitenheten

Denne artikkelen er den første i en serie om de forskjellige følelsene vi er utstyrt med og hvordan vi som mennesker forholder oss til disse. Hensikten med artiklene er å gi noen alternative innfallsvinkler til hva kroppen forsøker å si fra til oss når vi kjenner de enkelte følelsene.

Starter med følelsen sliten, som vanligvis er et kroppslig uttrykk for lav energi, tap av energi eller synkende energi.Slitenheten har mange grader og beskrives ulikt av forskjellige mennesker utfra tillærte fortolkninger og beskrivelser. Med andre ord så kan samme utsagn fra to personer bety helt forskjellige grader av slitenhet.

Som med andre følelser så er graderingen subjektiv og sjelden objektiv målbar.

Reaksjonene på slitenhet er like forskjellige som oppfattelsen av den, men det er dog noen fellestrekk som gjentar seg hos det store flertall. Det mest markante reaksjonsmønsteret er:

Ikke kjenn etter hvor sliten du er = FORTRENGNING

 Denne reaksjonen er innlært gjennom generasjoner fra tider hvor det å kjenne etter kunne bety matmangel og død. Det var bare å stå på, man klarer alltid en dag til. Eller som døtrene til John Fredriksen, skipsrederen sa til sin far; «Livet er ikke en straff, pappa.» Historien er full av slike mennesker og hvis du tar en kikk på dine egne foreldre og besteforeldre så tipper jeg at mange kan finne hardtarbeidende mennesker som sjelden tok seg fri annet enn for å holde hviledagen hellig. Noen arbeidet også da for å holde kroppen i gang. Ferie? Sjelden eller aldri.

Hva dette har ført til og fører til er jeg i min praksis i kontakt med hver dag. Felles for samtlige tilfeller er lav energi, meget lav energi. Det forårsaker både psykiske og fysiske symptomer av diverse art som klassifiseres som sykdom i de fleste tilfeller. Allikevel er svaret mange har fått hos sine omgivelser at, tren og gjør mer så skal du se du føler deg bedre…

De som våger å kjenne etter hvor slitne de egentlig er blir ofte skremt. Kroppen reagerer med å fortrenge og graden av slitenhet er dermed sjelden tilgjengelig med det første. Gradvis slipper fortrengningen med økende hvile og energi hvorpå mange føler seg enda mer slitne.

Det er gammel fortrengt slitenhet som kommer etter og realiseres fordi du stopper opp og kjenner etter.

Å forstå dybden og finne forklaringene på hvordan man har blitt så sliten krever inngående kognitivt og terapeutisk arbeid og kan for mange ta flere år. Avhengig av symptombilde er muligheten til å artbeide med det aktivt varierende, ref artiklene om ME. Andre har rene fysiske symptomer som behandles medikamentelt, hvorpå de ikke oppsøker behandling for slitenheten, men er tilbake i jobb fordi de får symptomdemping.

Hva skal så følelsen slitenhet brukes til? Svaret er enkelt, men dog så vanskelig i praksis når kropp og hjerne er stresset på grunn av lav energi:

Hvile!

Apropos det. Svaret er alltid enkelt, hjernen og hjernens logikk er logisk. Imidlertid er det så mye innlært automatikk som forstyrrer de naturlige mekanismene vi er utstyrt med og dermed vanskeliggjør hvile. Lav energi er for vårt sympatiske nervesystem ensbetydende med trussel om død. Ikke rart hjernen blir stresset og immunforsvaret synker når energien blir for lav.

God hvile!

Kronisk tretthet og ME, resultat av overbelastning?

Kronisk tretthet eller ME er en tilstand kjennetegnet av kraftig tretthet som kan variere i grad og intensitet fra periodevis tretthet til fullstendig muskulær lammelse. Tilstanden er utbredt og lite kartlagt, men rammer de som får det hardt. Det er per i dag ikke noen dokumentert behandlingsmetode som hjelper. 

De som rammes må uansett hvile mye da de rett og slett ikke orker aktivitet i noen særlig grad. Sammen med tilstanden forekommer ofte andre autoimmune symptomer av ulik og variererende art. I dagens Aftenposten står en artikkel om tre tilfeller i samme familie. Verdt å lese.

Når jeg i tittelen stiller spørsmål om dette er et resultat av overbelastning fysisk og eller psykisk så har det sin bakgrunn i erfaring fra mange tilfeller i min praksis hvor det synes å være sammenhenger mellom den lave energien og uhensiktsmessige kognitive trekk samt fysiske sykdomsbelastninger, hver for seg eller i kombinasjon. Jeg vil i en serie om de forskjellige kroppslige signaler vi fra naturens side er utstyrt med begrunne dette nærmere. 

Dessverre retter forskningen i hovedsak seg inn på å finne medisinering mot tilstanden og i begrenset grad mot å finne årsakene. Det er fristende å begi seg inn på spekulasjoner på hvorfor det er slik, men det overlater jeg til den enkelte leser. Imidlertid viser det seg at kognitiv behandling sammen med mye hvile over lang tid har god virkning. Jeg velger derfor å fokusere på det fremover.

Hvis du har følt deg trett over tid eller tretthet kommer og går og er betydelig, så anbefaler jeg deg å ta dette på alvor. Les mitt innlegg om «superkvinnen, en illusjon». Kjenner du deg igjen i det som står der er du i risikogruppen. Ta det på alvor og hvil mer. Husk at det er overveiende kvinner som rammes. Det er ikke tilfeldig!

 

Avmakt

Dialoggruppen

Avmakt eller maktesløshet er en følelse som oppstår når vi står overfor noe som oppleves som umulig å løse.  Som ordet sier så står det ikke i vår makt å løse dette. Det er også riktig konklusjon.
På tross av denne konklusjonen så fortsetter mange å forsøke å løse noe som strengt tatt ikke står i deres makt å gjøre noe med. Resultatet er ofte at de sliter seg ut på det.

Avmakt er en sammensatt følelse som inneholder både en smerte/sorg, en frykt samt et rettferdig sinne. Som oftest så er smerten skam, skyld, savn eller ensomhet, frykten handler om at det kan bli mer av de samme smertene hvis man ikke får gjort noe med saken. Det rettferdige sinnet får man som regel ikke tak i fordi de andre følelsene dominerer. Etter at situasjonen er over kan man føle sinne, men da er det strengt tatt for sent…

Vis opprinnelig innlegg 130 ord igjen

Selvmedisinering

Dialoggruppen

For å kunne leve det krevende livet som mange har som ambisjon, er det en utbredt bruk av selvmedisinering i diverse former. Definisjonsmessig så betyr uttrykket at man bruker noe til å fjerne seg fra en tilstand som ikke er ønsket. Det er krevende å stå oppreist i det livet man til daglig lever og veien til  en dempende medisin i en eller annen form er kort.

De mest kjente formene er knyttet til alkohol og andre rusmidler. Disse er imidlertid ikke de mest brukte. Den aller mest brukte er mat. Særlig i form av sukker og fett med den følge at overvekt er et økende problem, spesielt blant barn og unge. Den raskest økende formen for selvmedisinering er dataspill og andre sosiale medier. Felles for alle former for selvmedisinering er at de er vanedannende og etter hvert skaper avhengighet.

Selvmedisineringen er et resultat av et symptom som igjen er…

Vis opprinnelig innlegg 98 ord igjen

Skuffelse og illusjoner

Dialoggruppen

Kan det være slik at vi er utstyrt med følelsen skuffelse rett og slett fordi vi skal slutte å lage oss forventninger som viser seg å være illusjoner?
Skuffelse forutsetter jo en illusjon for at vi skal kjenne følelsen. Illusjonen skapes ved at vi lager oss forventninger om andre som viser seg å ikke være reelle. Illusjonen er vårt eget ansvar.

Kjenn etter om det gir mening for deg at du i større grad skal legge realisme til grunn enn naiv optimisme. Ha forventninger, men sjekk ut at de er realistiske og fremfor alt at den innsatsen du selv legger inn i en relasjon ikke er betinget av en bestemt reaksjon fra motparten.

Ønsker deg en illusjonfri dag.

Vis opprinnelig innlegg

Hvordan takle mobberne

Dialoggruppen

Her er det to perspektiver som er viktig.

  1. Samfunn i form av skole og arbeidsplass
  2. Den enkelte som blir utsatt for mobbing og trakassering

Gitt utgangspunktet som sier at de er drevet av egen smerte så er det veldig viktig å ikke påføre mer av den samme smerten. I de fleste tilfeller er de drevet av mindreverd hvilket vil si at selvfølelsen er så lav at de gjør nærmest hva som helst for å bli bekreftet av andre. De fleste er også kontinuerlig skuffet over at urealisetiske forventinger ikke blir innfridd av omgivelsene. Taktikken blir da å fremprovosere reaksjoner. På den måten skaffer de seg en kunstig selvfølelse i form av at den reaksjonen de får, god eller dårlig, bekrefter at de er der og er verd å bli sett.
Hvis dette er vanskelig å forstå så er ikke det så rart, men ta deg tid til å tenke over…

Vis opprinnelig innlegg 344 ord igjen