1. Små barn kan få plutselige idéer om ting og dermed gjøre impulshandlinger uten å være klar over faren ved det. Man må selvfølgelig gripe inn fysisk ved å stoppe barnet eller rope høyt etter barnet for å unngå ulykker om det er en fare for det. Hvilken metode du bruker kommer an på graden av fare. Etterpå kan det være greit å si for eksempel følgende til barnet.
   «Når jeg stoppet deg fra å løpe ut i veien ved å ta tak i armen din så var det for å unngå at du ble kjørt på av en bil om du løp ut i veien mellom de andre bilene. Jeg er glad jeg klarte å stoppe deg. Hva tenker du om det som hendte?»
   Vær deretter stille og hør om 4 åringen har noen refleksjoner om spørsmålet. Følg opp med å lytte mer enn å snakke og svar eventuelt på spørsmål han måtte ha. Hvis han ikke svarer noe må du eventuelt gjenta tydeligheten senere. Når du tar det opp neste gang så gjør det gjerne når han er rolig og ikke opptatt med noe annet. Ta det også opp ved en anledning når dere er ute i lignende situasjon.
2. Et vanlig eksempel på mas er for eksempel i butikken når du bare skal handle og barnet spør om godteri. Når barn gjør det så er det fordi de vanligvis er vant med at mas lønner seg og noen vanligvis gir etter. Hvis det er barnets far som gir etter så kan du for eksempel si følgende:
   «Når du spør om å få godteri i dag til tross for at du ikke får det annet enn på lørdag av meg, så skjønner jeg at det er fordi du har fått det av en annen (ikke bruk ordet far) enn meg. Jeg gir deg bare godteri på lørdager. »
   Vær deretter stille og fortsett med handlingen. Gjenta om nødvendig tydeligheten og vent deretter så lenge som nødvendig. Ikke ta tak i barnet og dra det med deg eller true med noe. Dersom du setter av tiden den ene gangen så vil dette neppe gjenta seg.
3. Når barnet har lekt med nabogutten og kost seg med det så er det naturlig at han vil gjøre det mer selv om det for eksempel ikke passer med tid og anledning for deg. Ha dette i bakhodet når du for eksempel sier følgende:
   «Når du vil leke med nabogutten i dag også så skjønner jeg at det er fordi du synes det var gøy i går. Jeg er glad for at du koser deg sammen med ham. I dag skal vi på besøk til dine besteforeldre og nå må vi kjøre snart.»
   Vær deretter stille og vent på en eventuell reaksjon. Ikke kom med en instruksjon om å gå ut eller kle på seg osv. Bare vær stille og dersom det kommer protester så gjenta den samme tydeligheten en gang til. Sett av nødvendig tid mens du gjør noe annet og ikke vent på noen provoserende måte. Viktig at barnet ikke opplever dette som et nederlag.
4. og 5. Kjedsomhet er en sunn tilstand. Følelsen er der for å gi oss mulighet til å finne på ting helt av oss selv. Mange barn fratas denne læringen fordi foreldrene kommer med forslag før barn rekker å kjede seg. Dersom du ser at han kjeder seg, men ikke sier noe så lar du ham være i fred og ikke sier noe. Dersom han sier at han kjeder seg eller ber om at du skal finne på noe med ham og det ikke passer for deg kan du for eksempel si følgende:
   «Når du ber meg om å finne på noe for deg eller med deg (det som passer) så er jeg glad for at du spør om det. Det er hyggelig at du spør meg. Jeg er opptatt nå så det passer dessverre ikke.»
   Igjen må du være stille og avvente reaksjonen. Gjenta om nødvendig det samme, vær vennlig og fortsett med det du gjør enten du vasker opp, slapper av foran tv eller du bare ligger og hviler deg. Hovedpoengene ved dette er at du både skal lære ham at du tar vare på deg selv samt at det er lov å si nei når noen ber om noe. Dette er viktige ting å lære barn slik at de kopierer deg og ikke går i den samme fellen som veldig mange andre foreldre når de selv får barn. At barn lærer seg å bruke kjedsomheten kreativt skaper selvstendighet.

Det som går igjen i tydelighetene er vennlighet samt at du bruker ord som beskriver følelsen glede. Det gjør dine handlinger til noe som barnet oppfatter som positivt følelsesmessig. Lysten til å kopiere deg øker dermed og muligheten for at din holdning og/eller handling videreføres er god til tross for ta han kanskje opplever andre ting med sin far.  Du må også sette av tid. Ta den tiden som er nødvendig første gan og ta de konsekvensene som eventuelt følger av det.