Følgende artikkel i dagens Aftenposten setter søkelyset på noe vesentlig. Ikke fordi hypotesen er ny, men fordi det endelig kanskje kan startes seriøs forskning på fenomenet. Forleden var det i NRK’s brennpunkt en debatt om seks timers dagen. Denne debatten er kanskje den viktigste helsemessige debatt som pågår for tiden.

Kvinner har vært dobbeltarbeidende en god stund nå, men trenden med økende forskjell i sykefravær mellom kvinner og menn fortsetter oppover. At det kan skyldes faktorer som at kvinner har fått et stadig høyere stressnivå har vært kjent lenge, men ikke vært forsket på.

Den typiske kvinnelige pasient har ofte flere av følgende symptomer:

• Lav energi
• Tankestøy
• Svekket korttidshukommelse og konsentrasjonsevne
• Dårlig søvn
• Magesmerter
• Trykk i brystet
• Spenninger i nakke og skuldre
• Hodepine
• Uro
• Hetetokter
• Fryser lett
• Konstant dårlig samvittighet
• Bekymringer
• Nedstemthet
• m.fl. 

Prosentuelt sammelignet med menn så består min pasientkrets av 95% kvinner. Menn har sjelden symptomer av lignende art og grad som nevnt over. Menns grunn for å oppsøke hjelp er som oftest av praktisk og konkret art knyttet til et problem, mens kvinners grunn er generell og sammensatt av mange flere elementer og ofte basert på mange ubehagelige symptomer som nevnt over. Ofte har legen sagt at problemet er stress og bedt dem oppsøke meg. 

Min oppfatning er at store deler av dette handler om «arvesynd» som tidligere omtalt. Med det menes at kvinner i langt større grad enn menn tar ansvar for mer enn de strengt tatt burde. Med økende «krav» til barnas fritid og eget fritidsliv så tar mange kvinner det meste av dette arbeidet og dermed er overbelastningen et faktum. 

Slik ser en typisk hverdag ut for en en typisk kvinnelig pasient:

• Klokken ringer kl.6
• Håret må vaskes og fønes og sminke må legges
• Rakk ikke å ordne med barnas tøy dagen før så det må legges frem
• Barna vekkes 6.45 og følges på badet, i dusjen, lages frokost til og kles på
• Egen frokost tas i farten mens matpakker til barna smøres
• Ytterklær tas på og barna kjøres til barnehage og skole
• Reise til jobb med litt jobbing underveis
• Full dag på jobb med mye ansvar og for liten tid til alle arbeidsoppgaver, kort lunsj på farten til neste møte
• Henting i barnehage og på skole
• Innom butikken for å handle noe som mangler samt det som trengs for kaken hun skal ha med på møte i kveld
• Hjem og lage middag samtidig som det ene barnet settes i gang og hjelpes med lekser
• Middag og opprydding
• Skulle trent litt, men rekker ikke i dag, dårlig samvittighet
• Svaring på noen eposter før kjøring på ettermiddagsaktiviteter for barna
• Baking av kake og sette over en vaskemaskin før avreise til kveldsmøte hvor hun er klassekontakt fordi ingen andre ville ta jobben
• Hjemme kl.10 fordi noen ville snakke om ting som må tas opp etter møtet og hun ikke klarer å si nei
• Enda noen eposter har kommet som bare må tas
• En rask kikk på kveldsnytt mens de besvares
• i seng kl.24, men sovner ikke før kl.03 fordi tankene surrer og går
• Våkner kl.05.30 og kjenner uro og angst

Overdrevet? Nei, dessverre ikke. Ikke rart at statistikken ser ut som den gjør.

Til forskjell fra kvinner så har menn med seg en kultur fra sine fedre og bestefedre som handlet om at barn og hjem var kvinnens ansvar. Den flyter mange menn på enn så lenge. Hvor lenge det vil holde seg er et åpent spørsmål da trenden er at menn begynner å gå i kvinners retning og ta på seg mer og mer ansvar. Et annet relevant spørmål er hva man lærer sine barn ved slik adferd. Viktig å tenke over.

Det er ditt ansvar å ta vare på deg. Ikke vent til det er for sent!