Månedlige arkiver: april 2014

Behovsliste – ny partner

Hvordan finne ut hvordan jeg vil ha det i fremtiden? 

Et ofte stilt spørmål fra mennesker som går fra en vanskelig livssituasjon og opplever at de gradvis frigjør seg fra den. Mange opplever at i kjølvannet av lettelsen så føler de tomhet. Som omtalt tidligere så er denne tomheten egentlig frihet. Det å bruke friheten konstruktivt er for de fleste uvant og man blir fort litt i villrede om veien videre. 

Et godt hjelpemiddel er å lage en behovsliste, en behovsoversikt hvor man egoistisk beskriver hva man ønsker i fremtiden. Dersom man har gått ut av et parforhold som ikke har vært bra for en så kan det være betimelig å lage en slik oversikt på fremtidig partner. Her følger eksempel på en slik. Utgangpunktet er hva du har lyst til sammen med en ny partner eller sagt på en annen måte, hva du ønsker å bruke vedkommende til i ditt liv. 

  • Ønsker å stimuleres og utfordres primært mentalt, men også fysisk
  • Nærhet
  • God sex
  • Gode samtaler
  • Lytting uten fiksing
  • Reiser og opplevelser
  • Spaserturer
  • Mye frihet i relasjonen, gjøre egne ting alene

En slik behovsliste er et utgangspunkt for å vite hva man skal se etter. Får du 100% score har du hatt grseflaks. Det skal imidlertid en del til for å få det. Enkelte ting må du kanskje jobbe litt med. Uansett er det viktig å kjenne ditt utgangspunkt slik at det du eventuelt må jobbe med ikke blir for omfangsrikt og du havner i den gamle partnerfellen du var i før. 

Bruk øvelsen på hvilke som helst områder og kjenn at du kan stå i disse behovene. Napper det litt så er det et godt tegn på at du står høyt i behovspyramiden som jeg bruker å si det med mitt språk.

Lykke til!

 

 

Sorgprosessen

I Aftenposten stod det i går og i dag om det å miste et barn og hva som skjer med mennesker som opplever dette. Ubearbeidede følelser som stenges inne av automatisk fortrengning og en kultur som ikke inneholder sorguttrykk slik det kanskje bør være er en viktig årsak til det. Du finner artiklene under disse lenkene. Forøvrig kan du lese mer om sorgprosessen under innlegget under.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ta-en-drosje-til-legevakten-og-fa-noe-beroligende-7545543.html#.U1zKEV7qEWc
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Barns-dod-oker-faren-for-at-foreldrene-ogsa-dor-7547539.html#.U1zKsF7qEWc

Dialoggruppen

Sorg er et fellesbegrep for flere følelser. Herunder hører spesielt savn. Savn oppstår ikke bare når man mister noen man er glad i, men også ved tap av livsfunksjon i en eller annen form. Sorgprossesen går gjennom følgende trinn. Tiden hvert trinn tar avhenger av mange faktorer og kan variere mye.

  1. Sjokkfasen starter i det noen dør eller det går opp for noen at en sykdomstilstand kan være kronisk eller livstruende. Samlivsbrudd kan også starte sorgprosessen. Varigheten er individuell og avhenger av hvordan vedkommende er rustet til å tåle sjokk. Sagt på en annen måte så tåler noen mindre enn andre. Fasen kjennetegnes blant annet av fortrengning og distraksjon.
  2. Erkjennelsesfasen starter gradvis i slutten av sjokkfasen. I denne fasen går det opp for den rammede at det fatale har skjedd. Her kommer også tårene som hører med og realiseringen av sorgen starter. Evnen til å kjenne og realisere smerte er…

Vis opprinnelig innlegg 174 ord igjen

Smerterealisering

Dialoggruppen

Et mye brukt uttrykk blant mange er følgende setning:

«Legg det bak deg og gå videre»

Dette kan gjøres på to hovedmåter. Den ene fører til at opplevd smerte, fysisk eller psykisk hoper seg opp i kroppen, mens den andre fører til at den frigjøres. Kanskje er det sånn at vi i dette tilfellet snakker om den viktigste årsaken til psykosomatisk sykdom. 

  • Alternativ 1 er å fortrenge smerten. Dette fører til at den hoper seg opp og lagres med den følge at den slår ut som psykosomatisk sykdom. Mange av syndromene som man ikke finner årsaken til vitenskapelig har en psykosomastisk faktor.  Eksempelvis ME, MS, fibromyalgi, artroser, muskelsmerter, migrene osv. Utløsende faktorer kan være andre enn den fortrengte smerten som virus, tragedier, ulykker osv. Mange variabler som virker inn, men det som går igjen er at sykdom utløses ved brå overganger. Ta noen så enkelt som overgangen mellom sommer og…

Vis opprinnelig innlegg 121 ord igjen

Uro i kroppen

En leser spør:

Jeg opplever i noen situasjoner at jeg har en uro i kroppen. er usikker på hvorfor fordi det kan komme også når jeg hviler eller være der om morgenen når jeg våkner. Kan du skrive noe om årsakene som kan ligge bak slik uro. 

Svar: 

Tilknyttet kroppens sympatiske og autonome nervesystem er adrenalin og kortisol viktige hormoner/signalstoffer. I tillegg lider serotoninproduksjonen under stress og avtar over tid med for mye sentralstimulerende hormoner. Disse stoffene styrer mange funksjoner i kroppen. Uro skapes av et adrenalinoverskudd som gjør at det sympatiske nervesystemet slår seg på. Dette trigger kroppslig uro i blant annet muskulaturen som styres av det autonome nervesystemet. Kortisolet følger med og serotonitet klarer ikke dempe utslaget. Hvis du vil lese mer om disse tingene så finnes det mye stoff på nettet.

Det å stoppe uro av fysisk art handler om å unngå det som skaper stress og utløser adrenalin. Her kommer noen eksempler på momenter som typisk setter i gang adrenalinproduksjon.

  • Lav energi
  • Stress
  • Dårlig tid
  • Mye å tenke på
  • Lavt blodsukker
  • Hard trening
  • Insulinstimulerende mat: Sukker, alkohol, kaffe, mye stivelse, lite fett, mye protein
  • Lavt veskenivå/uttørret

Hvis du kjenner uro og kan finne årsaken i en av momentene over så kan du først forsøke selvaksepten beskrevet flere andre steder i bloggen. Dernest og i tillegg kan du forsøke tiltak som kan virke motsatt av ovenstående stimulanser.

  • Hvile
  • Gjøre ting sakte
  • Ta deg god tid og ta vekk gjøremål
  • Sortere tankene ved hjelp av haster/viktig matrisen 
  • Få opp blodsukkeret ved å spise lite og ofte og ikke insulinstimulerende mat
  • Trene moderat, aldri mer enn 70% intensitet
  • Spise balansert hvilket vil si god balanse mellom karbohydrater, fett og protein
  • Drikk rent vann og spis mer fiberholdig kost og nok fett/olje
  • Kutt alkohol og andre sentralstimulerende stoffer helt
  • Drikk nok tilpasset temperatur og aktivitet, lite og ofte er en god regel. Ikke for mye.

Til tross for disse tiltakene kan uroen fortsatt være der. Forsøk allikevel over litt tid å følge opp disse tingene og kroppen gis mulighet til å stabilisere seg og øke serotoninet og dermed bedre kroppens egen evne til å skape ro.

Avvisning og tiltak

En leser sendte inn følgende spørsmål:

Tidligere tekster på bloggen din har handlet om å bli avvist og hvordan håndtere dette. Den som opplever å bli avvist har naturlig nok størst ønske om å komme ut av den situasjonen, å bruke energien på å finne sin egen verdi uavhengig av andres oppmerksomhet eller imøtekommenhet. Så er det samtidig så vanskelig fordi det å trekke seg unna kan innebære enda større avstand enn den kunstige nærheten det er å være sammen uten å være nære. Der er jeg nå. Det er vondt og det gjør meg liten, redd og forvirret. Er jeg ikke den flotte personen jeg så på meg selv som? Jeg har betraktet meg selv som sterk, trygg og med masse positiv energi. Nå opplever jeg stadig oftere å se meg selv som klengete, forstyrrende og til irritasjon for min elskede.
Jeg skal ikke gi opp å akseptere meg selv som den jeg er og se de sidene jeg før har vært trygg på er flotte egenskaper og sider ved meg.

Men hva med den som avviser? Hva slags følelser og drivkrefter ligger bak det å avvise? Jeg synes så ofte oppmerksomheten i et forhold tas eller gis til den som opplever avvisningen. Er det noe den som avviser opplever som vanskelig som kan endres? Er man fornøyd med livet sånn det er, finnes det vel  ingen grunn til endring. Men hva når en person går fra å være åpen, leken og imøtekommende til å bli lukket og avvisende? Kan et forhold preget av  avvisning være godt for den ene men ikke den andre? Kan en livspartner være tilfreds med livet og samtidig vite at den man lever med er i en form for sorg? Kanskje. Å leve et godt liv er jo ens eget ansvar alene.

Jeg vil likevel gjerne høre om det er måter å håndtere temaet avvisning på som kan være fruktbare innganger annet enn å ta utgangspunkt i den som opplever avvisningen. Ser at det jeg skriver høres umulig ut all den tid aksept er det eneste saliggjørende svaret jeg har hørt så langt. Leter likevel etter andre veier å gå som kan skape nærhet igjen.

Svar:
Avvisning er smertefullt og som du sier så er det i utgangspunktet den som opplever seg avvist som har ansvar for sin egen smerte. Uavhengig av den andres måte å forholde seg til dette på så vil det å arbeide med sine egne smerter med selvaksept øke styrken og evnen til å tåle den virkeligheten man til enhver tid møter i form av økt uavhengighet og frihet. Klarer man i tillegg å elske den andre ubetinget så har man kommet langt i sin egen frihetsutvikling. Over tid er imidlertid dette en meget krevende øvelse som nærmest er umenneskelig dersom man ikke opplever positive endringer hos den annen part. Sagt på en annen måte så vil du som menneske måtte kjenne på smertene med jevne og ujevne mellomrom. Dersom man allikevel velger å bli så er det vanligvis enten basert på ubetinget kjærlighet eller frykt for ensomhet.

Samtidig er det betimelig å spørre, slik du gjør, hvordan den annen part kan leve med at partneren går rundt med skuffelse, savn, bitterhet, oppgitthet eller hvilken grad av smerte vedkommende nå har. Dersom du i tillegg deler smertene i form av tydelighet slik at vedkommende vet hva du går og kjenner på og hva du i praksis trenger, uten at du får respons, så blir du fort et offer for omstendighetene med påfølgende avmakt og håpløshet som følelsesmessig konsekvens.

En partner som er informert og allikevel ikke viser tegn til å nærme seg på dine premisser kan kun klare å nærme seg dersom vedkommende er helt fri. Det vil si at dine smerter ikke tar ham. Dersom vedkommende er fri i ordets egentlige forstand er det to drivere som er aktuelle for å gjøre noe for den annen part. Lyst, rettferdig sinne mot seg selv eller ubetinget kjærlighet. Lyst er betinget av at det finnes noe som skaper lyst. Rettferdig sinne er betinget av at du ikke klarer å stå i dine smerter selv og han bør gripe inn for å redde deg. Ubetinget kjærlighet er ubetinget og utføres uten noen spesiell grunn, dvs at han bare er nær fordi du ønsker det.
Dersom han er i selvavvisning vil adferden styres av frykt. Dette kan få mange uttrykk avhengig av situasjon og grad av press. Ofte blir resultatet aggresjon, bebreidelse og ytterligere avvisning.

Dersom din partner er i den førstnevnte kategorien i forrige avsnitt så må ytterligere noen elementer på plass.
Først og fremst må han vite nøyaktig hva du trenger. Det er ikke sikkert oppskriften på hvordan ting skal gjøres i praksis finnes i hans hjerne. Om nødvendig må det presenteres en nøyaktig oppskrift. Tenk på det litt som voksenopplæring. La meg ta et eksempel:

Dersom du ønsker å ha en romantisk kveld med alt som hører til så må du beskrive en slik i detalj:
Huset bør være ryddig når du kommer hjem, men ikke nødvendigvis rengjort.
Du setter pris på å bli møtt i døren med en omfavnelse og et kyss.
Du vil gjerne bli hjulpet av med yttertøyet som han henger opp for deg.
Middagen vil du gjerne lage sammen med ham med småprating hvor han forteller uoppfordret om sine opplevelser fra dagen, omfavnelser og småkosing.
Hyggelig om han har pyntet seg litt.
Mobiler og annet som kan forstyrre bør være slått av.
Mens dere spiser så er det hyggelig om han forteller som sine tanker om smått og stort og spør deg om det samme.
Hyggelig hvis han gjør tilnærmelser med antydning om noe seksuelt samtidig som du står fritt til å kjenne på lyst hos deg.

Mange mennesker må ha oppskriften i detalj fordi den ikke ligger tilgjengelig uten videre. Man er et resultat av tidlig påvirkning i livet og har med seg det man har. Hvis en mann ikke har lært ovenstående av sin far eller mor så blir det du som må lære ham det. Hvis du tar dette over på det seksuelle området så er fremgangsmåten den samme. Gå i detalj, ta med hver minste detalj. Dette er informasjon og opplæring. Forutsetningen for at dette skal lykkes og ikke bli påtrengende er imidlertid at du selv står i ubetinget kjærlighet når du beskriver og tar i mot. Det gir rom for ham til å prøve og feile litt. Smilet og humoren kommer og det er plass til selvironi. Klimaet er dermed satt for at slike øvelser kan ha noe for seg og skape resultater. Man kan kanskje til og med ha det litt gøy sammen.

Det at du står fritt og ikke drives av offer og avhengighet er en forutsetning for å lykkes med øvelsen. Forutsetningen for å stå fritt er at selvakseptøvelsen er fullført. Ellers er du ikke fri og lavereliggende krefter vil fort forstyrre stemningen. Er du fri vil du tåle et nei og prøve på nytt ved en annen anledning eller med et annet tema. 

Lykke til!

Små barn og tydelighet

Spørsmålene kommer fra en mor med en 4 år gammel sønn og handler om hvordan hun kan kommunisere i følgende situasjoner.
1. Hvordan være tydelig når barnet løper ut av bygg og ut i veier?
2. Hvordan avvise mas på en tydelig måte?

3. Hvordan avvise samvær med nabogutten på en tydelig måte?
4. Hvordan håndtere kjedsomheten hans?
5. Hvordan aktivisere barnet uten å måtte delta hele tiden selv? 

  1. Små barn kan få plutselige idéer om ting og dermed gjøre impulshandlinger uten å være klar over faren ved det. Man må selvfølgelig gripe inn fysisk ved å stoppe barnet eller rope høyt etter barnet for å unngå ulykker om det er en fare for det. Hvilken metode du bruker kommer an på graden av fare. Etterpå kan det være greit å si for eksempel følgende til barnet.
    «Når jeg stoppet deg fra å løpe ut i veien ved å ta tak i armen din så var det for å unngå at du ble kjørt på av en bil om du løp ut i veien mellom de andre bilene. Jeg er glad jeg klarte å stoppe deg. Hva tenker du om det som hendte?»
    Vær deretter stille og hør om 4 åringen har noen refleksjoner om spørsmålet. Følg opp med å lytte mer enn å snakke og svar eventuelt på spørsmål han måtte ha. Hvis han ikke svarer noe må du eventuelt gjenta tydeligheten senere. Når du tar det opp neste gang så gjør det gjerne når han er rolig og ikke opptatt med noe annet. Ta det også opp ved en anledning når dere er ute i lignende situasjon.
  2. Et vanlig eksempel på mas er for eksempel i butikken når du bare skal handle og barnet spør om godteri. Når barn gjør det så er det fordi de vanligvis er vant med at mas lønner seg og noen vanligvis gir etter. Hvis det er barnets far som gir etter så kan du for eksempel si følgende:
    «Når du spør om å få godteri i dag til tross for at du ikke får det annet enn på lørdag av meg, så skjønner jeg at det er fordi du har fått det av en annen (ikke bruk ordet far) enn meg. Jeg gir deg bare godteri på lørdager. »
    Vær deretter stille og fortsett med handlingen. Gjenta om nødvendig tydeligheten og vent deretter så lenge som nødvendig. Ikke ta tak i barnet og dra det med deg eller true med noe. Dersom du setter av tiden den ene gangen så vil dette neppe gjenta seg.
  3. Når barnet har lekt med nabogutten og kost seg med det så er det naturlig at han vil gjøre det mer selv om det for eksempel ikke passer med tid og anledning for deg. Ha dette i bakhodet når du for eksempel sier følgende:
    «Når du vil leke med nabogutten i dag også så skjønner jeg at det er fordi du synes det var gøy i går. Jeg er glad for at du koser deg sammen med ham. I dag skal vi på besøk til dine besteforeldre og nå må vi kjøre snart.»
    Vær deretter stille og vent på en eventuell reaksjon. Ikke kom med en instruksjon om å gå ut eller kle på seg osv. Bare vær stille og dersom det kommer protester så gjenta den samme tydeligheten en gang til. Sett av nødvendig tid mens du gjør noe annet og ikke vent på noen provoserende måte. Viktig at barnet ikke opplever dette som et nederlag.
  4. og 5. Kjedsomhet er en sunn tilstand. Følelsen er der for å gi oss mulighet til å finne på ting helt av oss selv. Mange barn fratas denne læringen fordi foreldrene kommer med forslag før barn rekker å kjede seg. Dersom du ser at han kjeder seg, men ikke sier noe så lar du ham være i fred og ikke sier noe. Dersom han sier at han kjeder seg eller ber om at du skal finne på noe med ham og det ikke passer for deg kan du for eksempel si følgende:
    «Når du ber meg om å finne på noe for deg eller med deg (det som passer) så er jeg glad for at du spør om det. Det er hyggelig at du spør meg. Jeg er opptatt nå så det passer dessverre ikke.»
    Igjen må du være stille og avvente reaksjonen. Gjenta om nødvendig det samme, vær vennlig og fortsett med det du gjør enten du vasker opp, slapper av foran tv eller du bare ligger og hviler deg. Hovedpoengene ved dette er at du både skal lære ham at du tar vare på deg selv samt at det er lov å si nei når noen ber om noe. Dette er viktige ting å lære barn slik at de kopierer deg og ikke går i den samme fellen som veldig mange andre foreldre når de selv får barn. At barn lærer seg å bruke kjedsomheten kreativt skaper selvstendighet.

Det som går igjen i tydelighetene er vennlighet samt at du bruker ord som beskriver følelsen glede. Det gjør dine handlinger til noe som barnet oppfatter som positivt følelsesmessig. Lysten til å kopiere deg øker dermed og muligheten for at din holdning og/eller handling videreføres er god til tross for ta han kanskje opplever andre ting med sin far.  Du må også sette av tid. Ta den tiden som er nødvendig første gan og ta de konsekvensene som eventuelt følger av det.

Lykke til!

Offer og parasitt

Dialoggruppen

Har du hørt uttrykket «takknemlig offer»? Har du tenkt over hva det egentlig betyr?

Hvis du leste mitt forrige innlegg så skriver jeg der om kynisme og narsissisme. Menesker som styres av disse kreftene etterlater seg ofre. Noen av disse ofrene er takknemlige ofre. Det vil si at de over tid har blitt avhengige av sine parasitter og er takknemlige over at de i det hele tatt får oppmerksomhet. Om den er god eller dårlig spiller liten rolle.

Det er vel kjent fra naturen at vert-parasittrelasjoner er mange og nødvendige for artenes overlevelse. Offer -parasittrelasjoner hos mennesker bygger på det samme prinsippet.
Her er et eksempel: To mennesker lever sammen hvor den ene, vanligvis den mannlige, tenderer til å være dominerende og herskende mens kvinnen tenderer i underkastende selvutslettende retning. Hans mestring bygges av at han klarer å rettlede henne og hennes mestring bygges av at hun klarer å blidgjøre…

Vis opprinnelig innlegg 286 ord igjen

Ferie og forventninger

Snart påske…

Dialoggruppen

 Et typisk utsagn med tanke på vinterferie er for eksempel:

«I vinterferien skal vi gå lange skiturer. Det gleder jeg meg til.»

Kanskje typisk far eller mann i familien å uttale noe slikt hvorpå resten av familien fort kan koble inn diverse mønstre knyttet til at de ikke har de samme forventingene.
Tenåringen har mer lyst til å coole’n. Mor har mest lyst til å slappe av med den boken hun fikk til jul i forfjor og kanskje gå en skitur hvis hun har lyst en dag. Lillebror vil heller spille på mobilen med resten av gjengen som skal være hjemme i ferien.
Ingenting av dette blir imidlertid sagt når far uttaler sitt behov så han fortsetter å leve i sin forventning om at det blir lange koselige skiturer med hele familien sammen.

Vel fremme på hytta og på morgenen etter første natt kommer følgende utsagn kl. 9 fra en…

Vis opprinnelig innlegg 247 ord igjen

Superkvinnen, en illusjon?

Følgende artikkel i dagens Aftenposten setter søkelyset på noe vesentlig. Ikke fordi hypotesen er ny, men fordi det endelig kanskje kan startes seriøs forskning på fenomenet. Forleden var det i NRK’s brennpunkt en debatt om seks timers dagen. Denne debatten er kanskje den viktigste helsemessige debatt som pågår for tiden.

Kvinner har vært dobbeltarbeidende en god stund nå, men trenden med økende forskjell i sykefravær mellom kvinner og menn fortsetter oppover. At det kan skyldes faktorer som at kvinner har fått et stadig høyere stressnivå har vært kjent lenge, men ikke vært forsket på.

Den typiske kvinnelige pasient har ofte flere av følgende symptomer:

  • Lav energi
  • Tankestøy
  • Svekket korttidshukommelse og konsentrasjonsevne
  • Dårlig søvn
  • Magesmerter
  • Trykk i brystet
  • Spenninger i nakke og skuldre
  • Hodepine
  • Uro
  • Hetetokter
  • Fryser lett
  • Konstant dårlig samvittighet
  • Bekymringer
  • Nedstemthet
  • m.fl. 

Prosentuelt sammelignet med menn så består min pasientkrets av 95% kvinner. Menn har sjelden symptomer av lignende art og grad som nevnt over. Menns grunn for å oppsøke hjelp er som oftest av praktisk og konkret art knyttet til et problem, mens kvinners grunn er generell og sammensatt av mange flere elementer og ofte basert på mange ubehagelige symptomer som nevnt over. Ofte har legen sagt at problemet er stress og bedt dem oppsøke meg. 

Min oppfatning er at store deler av dette handler om «arvesynd» som tidligere omtalt. Med det menes at kvinner i langt større grad enn menn tar ansvar for mer enn de strengt tatt burde. Med økende «krav» til barnas fritid og eget fritidsliv så tar mange kvinner det meste av dette arbeidet og dermed er overbelastningen et faktum. 

Slik ser en typisk hverdag ut for en en typisk kvinnelig pasient:

  • Klokken ringer kl.6
  • Håret må vaskes og fønes og sminke må legges
  • Rakk ikke å ordne med barnas tøy dagen før så det må legges frem
  • Barna vekkes 6.45 og følges på badet, i dusjen, lages frokost til og kles på
  • Egen frokost tas i farten mens matpakker til barna smøres
  • Ytterklær tas på og barna kjøres til barnehage og skole
  • Reise til jobb med litt jobbing underveis
  • Full dag på jobb med mye ansvar og for liten tid til alle arbeidsoppgaver, kort lunsj på farten til neste møte
  • Henting i barnehage og på skole
  • Innom butikken for å handle noe som mangler samt det som trengs for kaken hun skal ha med på møte i kveld
  • Hjem og lage middag samtidig som det ene barnet settes i gang og hjelpes med lekser
  • Middag og opprydding
  • Skulle trent litt, men rekker ikke i dag, dårlig samvittighet
  • Svaring på noen eposter før kjøring på ettermiddagsaktiviteter for barna
  • Baking av kake og sette over en vaskemaskin før avreise til kveldsmøte hvor hun er klassekontakt fordi ingen andre ville ta jobben
  • Hjemme kl.10 fordi noen ville snakke om ting som må tas opp etter møtet og hun ikke klarer å si nei
  • Enda noen eposter har kommet som bare må tas
  • En rask kikk på kveldsnytt mens de besvares
  • i seng kl.24, men sovner ikke før kl.03 fordi tankene surrer og går
  • Våkner kl.05.30 og kjenner uro og angst

Overdrevet? Nei, dessverre ikke. Ikke rart at statistikken ser ut som den gjør.

Til forskjell fra kvinner så har menn med seg en kultur fra sine fedre og bestefedre som handlet om at barn og hjem var kvinnens ansvar. Den flyter mange menn på enn så lenge. Hvor lenge det vil holde seg er et åpent spørsmål da trenden er at menn begynner å gå i kvinners retning og ta på seg mer og mer ansvar. Et annet relevant spørmål er hva man lærer sine barn ved slik adferd. Viktig å tenke over.

Det er ditt ansvar å ta vare på deg. Ikke vent til det er for sent!

Sosiopaten

Uttrykket har etter hvert blitt erstattet av dyssosial personlighetsforstyrrelse som omskrevet tidligere. Imidlertid ble det brukt noe videre før hvor det ofte beskrev mennesker som rette og slett manglet sosiale antenner i en slik grad at det gikk ut over andre uten at sosiopaten overhodet reflekterte over dette. I dag favner det nye begrepet både sosipaten og psykopaten slik de ble brukt før. Velger å bruke de gamle uttrykkene her for sorteringens skyld.

Sosiopaten skiller seg noe fra psykopaten ved at psykopaten ofte er sosialt veldig dyktig mens sosiopaten ofte er bardus og klønete sosialt. 

Eksempel: 
Sosiopaten forsyner seg ukritisk mye av en godtebolle som skal fordeles på flere barn og dytter om nødvendig vekk de andre. Han forsyner seg av kjøleskapet ditt uten å spørre og låner sengen din på samme måte. Når du ber ham stoppe med noe så gjør han bare mer av det samme og han stiller seg helt uforstående til at du kan bli såret av hans oppførsel. Han lar være å trekke ned etter seg når han har vært på do. Han bare tar sykkelen din og lar være å levere den tilbake. Han tar gjerne en slurk av vinflasken med munnen før han sjenker i til seg selv og lar andre sørge for skjenkingen til seg. Han klår ukritisk på kona di mens du ser på uten å bry seg noe særlig om hva hun eller du sier. Han lyver deg rett opp i ansiktet uten å fortrekke en mine om nødvendig.

Hvis du kjenner deg igjen i en slik beskrivelse så har du truffet en utgave av sosiopaten. Styrken på trekkene varierer, men fellestrekkene er de samme. 

På samme måte som overfor psykopaten så er eneste muligheten å isolere vedkommende sosialt ved å ta avstand og holde seg langt unna. Grensetrekkingen må, dersom vedkommende bor nærme deg eller er i slekt med  deg, være krystallklar og uten avvik. Om nødvendig må vedkommende låses ute. 
De fleste har store problemer med å trekke opp disse grensene fordi konsekvensene ofte blir bakvaskelse og sterke reaksjoner fra omgivelsene. De som klarer å reagere blir ofte stående alene, noe som kan være krevende. Dersom dette handler om barn så kan de ha en adferd hjemme og en annen ute og foreldrene stiller seg derfor også ofte uforstående til det som blir beskrevet. Sosiopaten finner seg lett nye ofre og bruker de ukritisk for å dempe sin smerte. Med andre ord, det skal ikke være og er ikke enkelt. 

 

«Psykopaten»

Dialoggruppen

Har fått noen henvendelser som spør om informasjon om fenomenet psykopati, eller slik det omtales på fagspråket, dyssosial eller narcissistisk personlighetsforstyrrelse. Vil her bruke uttrykket psykopati som er det folkelige uttrykket de fleste bruker i dagligtalen.

Psykopati er ikke en enten eller diagnose eller tilstand. Den har mange grader og mange uttrykk. Det er ikke den fysisk voldelige som er mest utbredt, men den psykisk volden som skjuler seg under et ofte sjarmerende ytre. Psykopaten kan fremstå som sosialt meget dyktig og elskverdig. Manipulerer og lurer omgivelsene lett og får ofte sympati i møtet med andre mennesker. Fører seg pent og er raus når det handler om å posisjonere seg. Vedkommende kan også spille på andres sympati og dermed skaffe seg medhold i vanskelige saker som berører for eksempel offentlige instanser, rettsvesen, barnevern etc.
Skjult under dette uttrykket så kan vedkommende vise andre mye mindre sjarmerende sider hjemme og overfor…

Vis opprinnelig innlegg 146 ord igjen