Tar du for mye ansvar?

Denne artikkelen i Aftenposten beskriver noe som de fleste en eller flere ganger kjenner på i større eller mindre grad. 

Mange av de som kommer til mitt kontor har dessverre gått i denne ansvarsfellen og fått symptomer som forteller om overbelastning og utbrenthet. I dette innlegget skal jeg skrive litt om hva som egentlig som oftest foregår når dette skjer. 

Mennesker som tar mer ansvar enn de strengt tatt bør er som regel drevet av frykt for skyld eller skam. Det trigger et behov for å unngå skammen med tiltak som øket innsats og ansvarstagen, ofte med påfølgende berøm fra andre som gir en styrking av den delen av egoet som handler om å være flink. Mønsteret stammer fra tidlig i livet.
Skyld og skam blir opplevd som skremmende på et tidlig stadium i livet fordi det som regel har medført ytterligere følger i form av avvisning fra omgivelsene, les foreldrene. Mønsteret er et unngåelsesmønster og den delen av hjernen som holder på med dette inneholder ingen vurderingsevne. Det handler kort og godt om å overleve. Med andre ord sterke krefter som slippes løs.

Skal det vurderes om mengde og tidsbruk er riktig så må du på banen. Du må vurdere hensiktsmessighet.

For å kunne vurdere hensiktsmessighet så må du ta kontakt med din gode egoist og spørre vedkommende delpersonlighet hva du har lyst til. Den vl sannsynligvis si at; du må ta det mer med ro. Dermed sitter du i jeg’et ditt med et dilemma og må velge mellom å ta det mer med ro, med den skyld og skamrisiko, det innebærer og det å fortsette å ta ansvar for alt mulig og miste energi.

Et krevende valg som krever ny og annen metodikk enn før. Dette bør foregå på to nivåer som kan være følgende:

  • Holdning: Selektiv. 
    Det betyr i praksis å velge bort det som rent formelt og praktisk ikke hører innunder din funksjon på jobb. 
  • Handling: Slippe taket
    Det betyr i praksis å slippe taket i de tingene som ikke er ditt ansvar og som ikke blir gjort når du ikke gjør det lenger. Dette er det motsatte av ansvar i denne situasjonen. Påregn dog at det kan bli nødvendig å informere om at du ikke lenger tar de oppgavene, hvis omgivelsene har blitt vant til og forutsetter at du gjør det.

Dette er vanligvis en krevende øvelse som nettopp krever at du bevisst gjør disse valgene. Tren på de litt enkle tingene først og kjenn etter hva det gir deg når du får det til. Med trening så blir du etter hvert god til dette. Lykke til!

En kommentar om “Tar du for mye ansvar?

  1. Dette er kjempeviktig! Og under kommunisert. Jeg tror det er noe veldig mange gjør. Selv om noe av skammen kommer fra gamle overlevelsesmekanismer og foreldre, tror jeg også mye kommer fra et samfunn som priser det effektive. Å ikke jobbe vettet av seg, innebærer også stor risiko for skam i forhold til der du er i dag. Å gå fra å være en streber til å være streng på å kun gjøre det man kan og makter, innebærer en (reell eller følt?) risiko for å miste sosiale kontakter, anseelse i venneflokken, anledning til fremgang i karrieren. For å klare det må man altså – i tillegg til å slåss mot overlevelsesinstinktet, akseptere at store deler av det livet man har kan endre seg. Det er ingen lett beslutning å ta det, før man har møtt veggen eller stupet eller hva det nå er, og er tvunget.
    Så har man også hvordan man blir møtt når man kommer tilbake. Jeg har en hypotese om at det er en kjønnsforskjell her (kan ikke underbygges empirisk). I store trekk opplever jeg at det er kvinner som «møter veggen» mentalt. Menn møter veggen mer fysisk, når de er utbrente, ender de på sykehuset med hjerteinfarkt. Dermed møtes man også ulikt når man kommer tilbake etter sykemelding. Ingen vil jo at mannen skal få et nytt infarkt, og han blir bedt om å ta det med ro. Kvinnen…? NÅ har du vel hvilt lenge nok. Legg på «flink pike» så blir dette fenomenet nesten en likestillingssak 😉

    Uansett lurer jeg på hvordan man skal kunne gjøre dette. Jeg har vært selektiv og sluppet taket igjen og igjen. Så går det litt tid, og *plopp* så er jeg tilbake der jeg var. Jeg skulle gjerne hatt en øvelse jeg kunne gjøre fast, en rutine, en sjekk med meg selv. Kanskje må man rett og slett sette av en fast tid hver mandag over tid for å få dette på plass?

    Takk for nyttig og viktig bloggpost!

Det er stengt for kommentarer.