Hadde forleden en liten prat med et barn på 4 år. Snakket til jeg’et hennes og så bort fra de av hennes delpersonligheter som tøyset og tullet på den vanlige oppmerksomhetssøkende måten.

Plutselig stopper hun og sier: «Du ser inn gjennom vinduet mitt du.»

Jeg sier: «Hvordan vet du det?»

Hun sier: «Jeg ser det på deg.»

Fascinerende samtale som inneholder flere glimt av noe annet enn en tøysete delpersonlighet. Et tydelig jeg-avtrykk med refleksjon, iakttagelse og lytting. Et barn som driver selvstendighetsutvikling, men mest blir sett som tøysete. Fascinerende å se hvordan omgivelsene som bestod av både voksne og barn responderte. Alt fra taushet til temaskifte preget forsamlingen.

Bruker eksempelet som innledning på et stort og viktig tema som handler om hvordan man som foreldre og voksne kan skape selvstendige barn. Det vil si barn som står i selvet sitt og ikke egoet sitt. Oppskriften er enkel i teorien…