Psykoser er en psykisk tilstand som kjennetegnes av manglende evne til å realitetsorientere seg i forhold til omgivelsene og livet. Kjennetegnes av vrangforstillinger og oppfatninger av omgivelsene som ligger godt utenfor det som må betegnes som vanlig oppfatning.
Dette finnes mange grader av slike tilstander og grensen mellom forvirring og psykose er flytende. Det er ofte ved rus og som følge av inntak av sentralstimulerende stoffer at forvirringen blir forsterket i retning av psykose. Ved langvarige psykoser blir vedkommende ofte isolert sosialt og snur døgnet samt gjør aktiviteter som kan tyde på vrangsforestillinger. Tvangshandlinger med stor grad av kontroll er ikke uvanlig. Overdreven frykt for katastrofelignende hendelser likeså.
Andre kan ha psykotiske tilstander av mer voldsom art og mer kortvarig hvoretter de kan få klare perioder tilnærmet det normale.
Da psykotiske tilstander ofte er opparbeidet over tid med tilhørende rusproblematikk så tar det også lang tid å behandle. Første skritt er ofte at den som er rammet legges inn på egnet sted for å få en kontrollert avrusning ledsaget av beroligende medisinering. Ofte må det settes i verk lengre tiltak med opphold på egnet sted. Hele veien underveis er det viktig med samtaleterapeutisk behandling. Det er lite pårørende kan gjøre fra eller til gitt at kontakten med virkeligheten er så svekket.
Prognosene for de som opplever psykose er ikke nødvendigvis dårligere enn for andre, men det tar ofte lenger tid å finne tilbake til seg selv da lidelsen er mye mer sammensatt og marginene enda mindre enn for psykisk sykdom uten psykose. Som pårørende er det derfor viktig å ha et realistisk bilde av prosessen iblandet mye tålmodighet og aksept på at ting er som de er.