I min praksis kommer jeg stadig i kontakt med barn som overkjøres av rettsapparat, barnevern, rettspsykiatriske sakkyndige og helsevesen. Når jeg bruker begrepet overkjøres så handler det om at barnet ikke blir hørt og respektert for sine meninger og synspunkter. Barnets valg er det primære.
I dagens Aftenposten under Si;D spalten så skrives det om dette nok en gang. Dette gjelder mange, alt for mange og virkningene av dette forfølger mine pasienter og de som er rammet av det langt inn i voksen alder, mange ganger resten av livet.
Hovedproblemet, ja problemet og ikke utfordringen, er at den manglende bevisstheten, som jeg har skrevet om før, omfatter ikke bare overgriperne, men også helsevesen og rettsvesen. Det klassiske eksempelet er at overgriperen som tildels kan ha psykopatiske trekk fremstår som verdens mest sympatiske person i møtet med det omtalte helse- og rettsvesen. De spiller sin rolle meget godt, ikke overlagt og bevisst kynisk, men automatisk og ubevisst uten at de selv er klar over det. Omgivelsene blendes i sin manglende bevissthet, heller ikke overlagt og kynisk, men også ubevisst og blir takknemlige ofre.
De ser og skjønner rett og slett ikke hva som foregår. Ei heller gjør det berørte helse- og rettsvesen det, da deres bevissthet heller ikke er høy nok. Barnet stiller da opp mot en overmakt som vil, men ikke er i stand til å ivareta barnets beste.
Hvis du som leser her opplever at jeg svartmaler et system som er satt til å ivareta de svakeste blant oss så er det riktig. Det finnes heldigvis unntak, men de er ikke i majoritet. De ubevisste menneskene er fortsatt i flertall. I de fleste tilfellene begås overgrepene mot barna i det lokale barnevernet og i skolevesenet og saken når aldri opp i rettsinstansene og blir gjenstand for en dypere vurdering. Som ungdommen i ovenstående artikkel skriver om så gjenstår mye arbeid her.
Spørsmålet er om de som sitter i maktposisjoner er i stand til å tilegne seg en høy nok bevissthet. De ønsker nok det, men som tidligere omskrevet så er det ikke mulig på forhånd å vite hva man ikke vet. De farlige individene blant oss, maktmenneskene hylles av de fleste og blir dermed uangripelige for de få som har bevissthet nok.
Denne saken arbeides det for på mange områder, med mange gode krefter. Kompetansen de som kjemper har, skriver seg ofte fra egne erfaringer og er den beste. Makten ligger imidlertid i den vitenskapelige empiri og er derved mangelfull bevissthetsmessig. Ønsker alle gode krefter lykke til i kampen.