Månedlige arkiver: desember 2013

Kroppsidealet

Uncategorized, , , , , , , ,

Her er et teankevekkende innlegg av Finn Skårderud i helgens Aftenposten.

Trekkene er velkjent og mange er opptatt av det. Motivasjonen er imidlertid for mange «for lavt i pyramiden» og temaet blir derfor livsbegrensende og snevert for mange. Som rusmiddel er kroppfiskering utbredt og smerten over ikke å lykkes desto større. Idealene er urealistiske og retursjerte, noe de færreste reflekterer over. 

Midt i nytelsestiden for mat som vi er nå så er det vanskelig å få tak i de høyereliggende motivasjonselementene vedrørende kropp og vekt. Start da med en realitetsorintering som skaper grunnlag for å forstå hvorfor det er som det er i rene fakta. Her er noen eksempler på slike:

  • Jeg har brukt mat som medisin mot langvarig uro
  • Sukker gjør meg roligere på kort sikt
  • Å lage mat og spise gjør at jeg er opptatt med noe annet enn tankene mine
  • Jeg er bare et menneske
  • Jeg har lav forbrenning fordi jeg ikke beveger meg noe særlig

Neste skritt er å akseptere at det er slik det er. Dette punktet er det viktigste fordi det er kun med den roen som følger av selvaksepten du kan finne den egentlige motivasjonen til på lang sikt å legge om livsstilen din. Å bli noen kilo slankere og mer i form handler om daglige selvaksepter på at du ikke har klart det før, mangfoldige tilgivelser på ditt eget svik og mange dørstokkmiler som skal overvinnes.

Umulig sier mange. Krevende sier andre. Ja, det er krevende. Glem derfor de retursjerte kroppene på bildene. De er illusjoner. Kroppen din er som den er av mange ovenfornevnte grunner. Det er ditt ansvar å gjøre det beste ut av det du har. Legg vekk illusjonen om at det er lett og aksepter at det er vanskelig. La andre dyrke andres kropper fortsatt mens du holder på med ditt eget private prosjekt. Tenk langsiktig og aksepter at du snubler. 

Husk at du bare er et menneske.

Overdiagnostisering av barn?

Uncategorized, , , , , , , ,

Innlegget handler om et tidligere innlegg i Dagens Næringsliv. Her er originalartikkelen den bygger på.

Har i min egen praksis sett utallige eksempler på at barn blir tillagt diagnoser uten at foreldrenes påvirkning har blitt vurdert. Ser i kjølvannet av at foreldre endrer egen adferd at barna også gjør det, som regel til det bedre.

Det er et faktum at våre barn preges av oss som foreldre. De kopierer eller kompenser for vår adferd i langt større grad enn at de hører på hva vi sier. Barns adferd bygger primært på to hovedfaktorer; genetisk arv og miljøpåvirkning. Når økningen i medisinering av barn har økt såpass mye de siste årene, så tyder det på at enten så har mange tidligere vært syke og ikke blitt oppdaget eller så har terskelen for å medisinere blitt lavere. Artikkelen det henvises til over antyder det siste.

Mitt utgangspunkt er at andre metoder bør forsøkes før det stilles slike diagnoser og medisineres. Kognitiv terapi av barn og/eller foreldre kan ha god virkning. Min erfaring er som nevnt over at når foreldrene endrer adferd gjør også barna det. Mye behandling kan derfor gjøres via endringer hos foreldrene og omgivelsene. Noen bør dog ha medisinering og vil med det få god hjelp til å starte en kognitiv prosess på egen hånd eller sammen med sine nære.

God lesning.

Sarkasme

Uncategorized

Å more seg på andres bekostning er noe av det som faller innunder definisjonen av sarkasme. Sarkasme inneholder hån, spydigheter og lignende nedsettende omtale av andre. For følsomme personer er sarkasme meget skamdrivende.

Parasittene bruker ofte sarkasme. Mobberne bruker det også. Sarkasme er en hersketeknikk. Hersketeknikkene bygger ofte på sarkasme. Dess mer offer mottaker er dess hardere rammer det. En typisk historie om slike situasjoner kan være som følger:

Da jeg var liten og på tur i skogen for å plukke bær med mine foreldre oppdaget jeg at jeg plutselig var helt alene. Ble kjemperedd og kjente angsten kom. Ropte på mor og far desperat hvorpå far dukket frem fra bak en busk og mor kom opp bak en liten kolle. Jeg gråt og fortalte hvor redd jeg ble hvorpå mine foreldre lo hånlig av meg og sa jeg var tullete som tok sånn på vei. Siden fortalte de historien til andre og brukte den som grunnlag for sarkastiske kommentarer om at jeg var en pyse som tok på vei for ingenting. Minnet om det kom til meg når jeg på et bilde nylig så mors sarkastiske smil som gjorde at minnet dukket opp enda sterkere enn før.

Historien er en mix av flere historier som klienter har fortalt. For et barn som er følsomt, spesielt med tanke på skam, så rammer slike handlinger fra foreldre meget hardt. De befester avhengigheten og utsletter selvstendigheten hos barnet fordi barnets reaksjon betraktes som unaturlig og feil. Hva foreldrene mener er det eneste som betyr noe og koblingen til skam hos barnet er dermed laget. Følgene kan bli en livslang skam dersom den som er rammet ikke oppdager forbindelsen og kan slå av mekanismen med selvaksepten og økende selvfølelse.

Hva får så foreldre til å gjøre slik? Som nevnt innledningsvis så handler det om at foreldre selv bærer på en smerte fra sin barndom som ikke er forløst. Det gjør de utsatt for at deres egen offerdelpersonlighet lett trigges og avsky og hevn med hensyn på andre adferd utløser sarkasme. Mønsteret er automatisert og utløses av relativt små skuffelser. Det at det skjeve smilet og sarkasmen er der er naturlig ut fra innlærte mønstre. De fleste mennesker har dette mønsteret i en eller annen form. Om det utløses kommer an på om det er underliggende smerter som er fortrengt.

Læring: Le gjerne med, men aldri av barnet ditt.

Pasientkompetanse

Uncategorized, , ,

Mange mennesker som i en eller annen sammenheng og kanskje gjennom mange år har slitt med sykdom opparbeider seg over tid mye kompetanse. Dette er viktig kompetanse som er fort gjort å overse spesielt hos de pasientene som er beskjedne på egne vegne.

For oss som arbeider med mennesker i en hjelpetrengende situasjon så er all informasjon verdifull. Ingenting er unødvendig eller bortkastet, Det finnes ikke bagateller i en sykdomhistorie. Enhver detalj kan være viktig for at vi skal kunne yte riktig hjelp til den enkelte. 
Det handler imidlertid også om å stille de rette spørsmålene og ikke minst gi pasienten rom for å tenke og kjenne etter. Møte med oss behandlere kan være krevende nok i seg selv, ikke minst dersom man har fortalt sin historie før uten å få respons eller bli respektert. En sykdomshistorie er ofte omfattende og er ikke fortalt på en time eller to. Den består av mange detaljer som dukker opp etter hvert og blir til en helhet over tid.  Alt er viktig.

Grunnen til at jeg skriver om dette i dag er at mange forteller om vanskelige møter med mennesker de er avhengige av som syke. I disse møtene blir de bedt om å fortelle sin historie, ofte med liten tid til rådighet. Etterpå brukes mye energi på grubling på om de fikk sagt det rette, det viktige, glemte de noe eller sa de noe som ikke skulle vært sagt. 
Mitt råd til dere er at dere bare må akseptere at det ble som det ble. Skulle det vise seg at informasjonen dere sendte ut ikke var omfattende nok, så gi ikke opp, men be om flere muligheter til å fortelle. Bruk de behandlerne som lytter og tar seg tid som ressurspersoner og be om at de hjelper til å fortelle historien til de som ikke lytter eller ikke har tid til å lytte. 

Min erfaring viser at det nytter. Ikke gi opp kampen for at din kompetanse skal bli satt pris på og ha nytteverdi.

Psykose

Uncategorized

Psykoser er en psykisk tilstand som kjennetegnes av manglende evne til å realitetsorientere seg i forhold til omgivelsene og livet. Kjennetegnes av vrangforstillinger og oppfatninger av omgivelsene som ligger godt utenfor det som må betegnes som vanlig oppfatning.

Dette finnes mange grader av slike tilstander og grensen mellom forvirring og psykose er flytende. Det er ofte ved rus og som følge av inntak av sentralstimulerende stoffer at forvirringen blir forsterket i retning av psykose. Ved langvarige psykoser blir vedkommende ofte isolert sosialt og snur døgnet samt gjør aktiviteter som kan tyde på vrangsforestillinger. Tvangshandlinger med stor grad av kontroll er ikke uvanlig. Overdreven frykt for katastrofelignende hendelser likeså.
Andre kan ha psykotiske tilstander av mer voldsom art og mer kortvarig hvoretter de kan få klare perioder tilnærmet det normale.

Da psykotiske tilstander ofte er opparbeidet over tid med tilhørende rusproblematikk så tar det også lang tid å behandle. Første skritt er ofte at den som er rammet legges inn på egnet sted for å få en kontrollert avrusning ledsaget av beroligende medisinering. Ofte må det settes i verk lengre tiltak med opphold på egnet sted. Hele veien underveis er det viktig med samtaleterapeutisk behandling. Det er lite pårørende kan gjøre fra eller til gitt at kontakten med virkeligheten er så svekket.

Prognosene for de som opplever psykose er ikke nødvendigvis dårligere enn for andre, men det tar ofte lenger tid å finne tilbake til seg selv da lidelsen er mye mer sammensatt og marginene enda mindre enn for psykisk sykdom uten psykose. Som pårørende er det derfor viktig å ha et realistisk bilde av prosessen iblandet mye tålmodighet og aksept på at ting er som de er.

Dialoggruppens utdanning godkjent for fritak for mva.

Uncategorized, , , ,

Dialoggruppens utdanningstilbud er nå godkjent for fritak for mva etter lov om alternativ behandling. Under lenken kan du lese mer om loven og lovens hensikt.

Ved fullført utdanning i Kognitiv terapi/dialogterapi kan du søke medlemskap i Norges Landsforbund av Homøopraktikere.
Som medlem kan du bruke tittelen Reg. Homøopraktiker MNLH og markedsføre at du tilbyr Kognitiv terapi og Dialogterapi. Dialogterapi vil senere søkes inn som beskyttet tittel.
Hvis du ikke er offentlig godkjent helsearbeider fra før og vil drive virksomhet  uten å betale merverdiavgift (mva) så må du ta VEKS-kurs.

Deretter søker du gjennom forbundet om fritak til Brønnøysundregistrene hvorpå du blir oppført i registeret for alternative behandlere. Dermed kan du drive virksomhet uten å kreve mva av dine pasienter.

Det å stå i dette registeret gjør deg til helserelatert tilbyder av behandling. Det vil lette samarbeidet med det offentlige helsevesen, men uansett blir ikke tjenesten du leverer bedre enn du selv gjør den. Vår utdanning gir deg et solid faglig grunnlag for å kunne leve av dette. Ønsker deg hjertelig velkommen som student. Neste utdanning starter høsten 2014.

Dersom du ønsker det kan du også bli medlem av Dialoggruppens kollegium etter søknad når utdannelsen er fullført.

Du finner mer informasjon om utdanningen under lenken over. Har du spørsmål så ta kontakt.

Sliten?

Uncategorized, , , , , ,

Arbeidslivsunderøkelse viser skremmende tall som forsåvidt ikke er ukjente.

I min egen praksis har jeg ofte tenkt at samfunnet sitter på en tikkende bombe hva gjelder helse. Ser det på de som oppsøker meg for å få hjelp med lav energi og symtpomer på utbrenthet, angst og depresjon. Mange har i tillegg fysiske symptomer som tyder på at kroppen er utslitt. De fleste er realtivt unge mennesker med mange år igjen i arbeidslivet, et gjennomsnittlig liv med dertil hørende utfordringer, god jobb og en ordnet økonomi. Muskel og skjelettlidelser øker mest, dernest psykisk sykdom og de rammede blir stadig yngre. Mange mennesker kjenner på diverse udefinerbare symptomer, men holder tempoet opp og stopper sjelden opp og kjenner etter med den følge at de blir syke ved inngang til ferier og høytider. Flere og flere yngre mennesker blir uføre. Er stressnivået rett og slett for høyt fra tidlig i barndommen?

Arbeidslivsundersøkelsen jeg har lenket til over viser ihvertfall at antallet som har vært eller nesten er utbrent og som kjenner på utilstrekkelighet i jobben er alt for mange. Det snakkes om over 50%! Når eldre arbeidstagere ikke gjør det i samme grad som kan man bare spekulere i grunnen til det.

En viktig grunn er slik jeg ser det frykten for skam/utilstrekkelihet/udugelighet/ikke strekke til og derved en rekke delpersonligheter som melder seg på. Flink, ansvarsfull, strekke seg, please med flere er typiske innslag i en slik sammenheng. Årsaken ligger sannsynligvis langt tilbake og blir viktig å definere og bruke som grunnlag for selvaksepten. Dette foregår både hjemme og på jobb for mange.
Alternative og mer hensiktsmessige delpersonligheter er tilbakelent, avventende og gi blaffen som kan egne seg i hver sin situasjon. Hvilken som egner seg er det bare du som kan vurdere ved å kjenne etter hva som føles riktig i deg selv.

Nok en gang vil jeg oppfordre til ikke å vente for lenge før man kjenner etter. For de av dere som har lært time out og selvaksept så bør øvelsen gjøres daglig, opptil flere ganger om dagen. For dere andre så bør dere stoppe helt opp og bare kjenne etter hvordan dere egentlig har det. Gjør mer av ingenting en periode og ta det som kommer. Hvis dere blir mer slitne av det så er det et signal fra kroppen på at gammel slitenhet løsner. Det er et godt tegn. Ta imot og hvil.

Illusjoner

Uncategorized
Diktet under er innsendt av en leser: 
Men hvem sa at dagene våre skulle være gratis?At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?

Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?
Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?

At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid

Julestress- sortering

Uncategorized, , ,

Er du tatt av julestresset allerede, eller er du en av de som lener deg tilbake, nyter stillheten i mørke kvelder og fyrer på peisen bare avbrutt av litt snømåking og sakte og koselige juleforberedelser?

Er du av de førstnevnte så kan det være greit å ta en liten time-out og tenke over saker og ting. Her følger en liten oppskrift på hvordan du kan finne litt mer ro og et tempo mer tilpasset slik du egentlig ønsker å ha det.

  1. Slå av mobil, radio, tv og alle andre kilder som kan forstyrre
  2. Legg deg ned på sofaen og pust dypt inn og ut mens du kjenner etter hvordan kroppen inkludert hjernen har det
  3. La tanker som er der komme og gå uten å forøke å stoppe de eller begrense de
  4. Registrer og notér gjerne på et ark hvis det er mange tanker
  5. Når du forstår at du er stresset og ser grunnen til det så aksepterer du at det er slik (selvaksept)
  6. Vent til roen kommer og kjenn at du virkelig mener at det er greit at du har blitt fanget i stresset
  7. Sett opp en prioriteringsliste etter følgende nøkkel
    – Haster og viktig
    – Haster ikke, men viktig
    – Haster, men ikke viktig
    – Haster ikke og ikke viktig
  8. Det skal kun være maks to oppgaver i første kategori. 
  9. Når oppgavene i første kategori er gjort så gjør du oppgaver fra neste kategori
  10. Siste kategori gjøres kun dersom du får tid til overs

Husk å gjøre alt sakte. Hvis stresset skrur seg på igjen så starter du forfra. Lykke til.

Overgrep mot barns medbestemmelsesrett

Uncategorized

I min praksis kommer jeg stadig i kontakt med barn som overkjøres av rettsapparat, barnevern, rettspsykiatriske sakkyndige og helsevesen. Når jeg bruker begrepet overkjøres så handler det om at barnet ikke blir hørt og respektert for sine meninger og synspunkter. Barnets valg er det primære.

I dagens Aftenposten under Si;D spalten så skrives det om dette nok en gang. Dette gjelder mange, alt for mange og virkningene av dette forfølger mine pasienter og de som er rammet av det langt inn i voksen alder, mange ganger resten av livet.

Hovedproblemet, ja problemet og ikke utfordringen, er at den manglende bevisstheten, som jeg har skrevet om før, omfatter ikke bare overgriperne, men også helsevesen og rettsvesen. Det klassiske eksempelet er at overgriperen som tildels kan ha psykopatiske trekk fremstår som verdens mest sympatiske person i møtet med det omtalte helse- og rettsvesen. De spiller sin rolle meget godt, ikke overlagt og  bevisst kynisk, men automatisk og ubevisst uten at de selv er klar over det. Omgivelsene blendes i sin manglende bevissthet, heller ikke overlagt og kynisk, men også ubevisst og blir takknemlige ofre.

De ser og skjønner rett og slett ikke hva som foregår. Ei heller gjør det berørte helse- og rettsvesen det, da deres bevissthet heller ikke er høy nok.  Barnet stiller da opp mot en overmakt som vil, men ikke er i stand til å ivareta barnets beste.

Hvis du som leser her opplever at jeg svartmaler et system som er satt til å ivareta de svakeste blant oss så er det riktig. Det finnes heldigvis unntak, men de er ikke i majoritet. De ubevisste menneskene er fortsatt i flertall. I de fleste tilfellene begås overgrepene mot barna i det lokale barnevernet og i skolevesenet og saken når aldri opp i rettsinstansene og blir gjenstand for en dypere vurdering. Som ungdommen i ovenstående artikkel skriver om så gjenstår mye arbeid her.

Spørsmålet er om de som sitter i maktposisjoner er i stand til å tilegne seg en høy nok bevissthet. De ønsker nok det, men som tidligere omskrevet så er det ikke mulig på forhånd å vite hva man ikke vet. De farlige individene blant oss, maktmenneskene hylles av de fleste og blir dermed uangripelige for de få som har bevissthet nok.

Denne saken arbeides det for på mange områder, med mange gode krefter. Kompetansen de som kjemper har, skriver seg ofte fra egne erfaringer og er den beste. Makten ligger imidlertid i den vitenskapelige empiri og er derved mangelfull bevissthetsmessig. Ønsker alle gode krefter lykke til i kampen.

Du, selvet og kroppen din

Uncategorized, , , , , , , , ,

Jeg selv

Jeg er et bevissthetssentrum. Jeg’et inneholder pr definisjon to ting:

–       Identitet/selvfølelse/selvbilde

–       Vilje

 Med jeg’et som utgangspunkt kan du dermed styre alt. Det er to forutsetninger som må være på plass da:

–       Identiteten som sier noe om hvem du er, ikke utfra hva du gjør, men hva du er

–       Kontakt og erfaring med hva det vil si å ta viljevalg

 Jeg’et støtter seg på selvet og den erfaringen som ligger i identiteten samt all annen informasjon som kommer fra det som ikke er deg. Selvet består av magefølelse, intuisjon, rettferdighetssans, overbevisning m.m. Ordet selv kommer fra ordet sjel. Hva sjel er skal jeg ikke begi meg inn på å definere her, men det finnes utallige definisjoner der ute av hva det er. Mitt råd er at du gjør deg opp din egen mening ved hjelp av selvet ditt.

Kroppen

Kroppen består av:

–       Den fysiske skikkelsen

–       Følelser

–       Intellekt

Denne mekanismen består av mange bestanddeler som får det hele til å fungere uten at du nødvendigvis er til stede. Derfor automatikken som læres inn tidlig i den hensikt å skape selvopprettholdende overleveringsmekanismer.

 Kroppen responderer langt tregere enn det du gjør. Det vil si at du kan gjøre forandringer, mens det for kroppen tar tid å komme etter. Den tilstanden som har vært lenge, samme hvor uhensiktsmessig denne har vært, er å regne som en ”normaltilstand”.

Å bringe kroppen over i en tilstand som i utgangspunktet er ”unormal” byr på mange utfordringer. Derfor motstand og treghet før nye innsikter og valg reflekteres i kroppslige utslag.

 Intellektet henger godt med på endringer og samler og lagrer informasjon uten at det kan brukes til så mye annet enn det som er lært og erfart.

Følelsene er tilstede til enhver tid uansett hva vi foretar oss. De følger av situasjonen. Hva de skal brukes til og hvilke behov som skal startes opp blir en kamp mellom deg og automatikken som sitter i kroppen som hjernen er en del av.

Ungdom og manglende bevissthet

Uncategorized, , ,

Spørsmålet under, som er noe forkortet, kommer fra en leser:

Vi er en familie som for et halvt år siden fikk besøk av en ungdom som skulle bo hos oss en periode. Våre barn har hatt og har en relativt tøff og direkte omgangsform. Han som er på besøk hos oss preges av at han ikke tåler dette så godt. Han blir nemlig behandlet som øvrige søsken. Det er forøvrig vårt yngste barn som er mest direkte med ham. Det har ført til at han nå vil forlate oss før planlagt tidspunkt og det synes vi er synd. Hva skyldes det at han tar seg så nær av dette? Hva er det med våre barn som ikke sanser at deres stil er for tøff og direkte? Hva kan vi gjøre med dette?

Svar: Deres barn er et direkte produkt av dere som foreldre og den kultur dere har hatt og har for tiltaleformer i deres familie. Hvilket barn som forøver dette er tilfeldig. Kunne like godt vært en av de andre. En viktig årsak er, uavhengig av hvem det er, at den smerten som følger av å ha blitt behandlet dårlig av de andre tas ut på den neste mottagelige i rekken, i dette tilfellet den besøkende.
Hvis den besøkende er følsom så vil opplevelsen kunne oppleves som mye mer ubehagelig enn den ville være for en mindre sensitiv person. I tillegg er en besøkende over lang tid langt hjemmefra med de følelser det naturlig nok trigger. Det gjør at følsomheten øker ytterligere. Hvis den besøkende er vant til en mye mer forsiktig tiltalestil så vil deres stil oppleves som ganske voldsom.

Konklusjon: Avstanden i kultur er stor og forsterkes av momentene over. Den manglende bevisstheten om hverandres utgangspunkt slår dermed ut som den gjør. Hvis dere som foreldre heller ikke har bevissthet på dette og hvordan det skal løses så ville nok utfallet før eller siden blitt det samme. Å fordele skyld her handler om at hver enkelt selv må kjenne på om man burde ha skjønt og handlet annerledes, men som sagt så er det vanskelig på forhånd å vite hva man ikke vet… Det er som oftest i etterpåklokskapens lys at man skjønner at noe ble feil, men ikke nødvendigvis hva som var feil.

Forslag til tiltak: For å løse dette på en god måte for den besøkende, deres egne barn og dere selv og for at dere alle skal få læring av dette så kan det være en god idé å formidle deres konklusjon, etter å ha lest ovenstående, på en tydelig måte til barna. Uten den besøkende til stede. Dere kan for eksempel si følgende:

I ettertid av at vi har blitt kjent med at vår besøkende vil reise fordi han ikke trives,
så skjønner vi som foreldre at vi ikke har klart å formidle til dere
de forskjellene som finnes i mennesker og hvordan disse skal håndteres.
Vi har heller ikke selv forstått hva som kreves av oss som foreldre i en slik situasjon.
Vi er sinte på oss selv for at den besøkende er påført dette,
men også glade for at vi nå skjønner mer enn vi gjorde.
Vi beklager at vi ikke skaffet oss kunnskapen på forhånd slik at vi kunne tilføre dere den gode læringen som ligger i et slikt besøk.
Hva tenker dere barna om dette?

Lytt til hva de tenker om egen adferd. Hvis de tar selvkritikk på egen oppførsel så er neste naturlige spørsmål hva de kan endre på og hvordan de kan behandle vedkommende fremover. Lag en plan sammen og tydeliggjør at det er hver enkelt sitt eget ansvar å styre sin egen oppførsel.
Hvis de ikke tar selvkritikk på dette, men i stedet skylder på hverandre så har dere en større oppgave foran dere. Det får i tilfelle bli et senere kapittel.

Lykke til!

Seksualitet og motivasjon

Uncategorized

Dialoggruppen

Illusjoner, som tidligere omtalt, er utbredt og kanskje spesielt innenfor det seksuelle området. Historien er full av myter om hvordan det skal være og hvor fantastisk det er. Porno- og ukebladsindustrien av vært sterke bidragsytere til å bygge opp mytene.

Unge og voksne mennesker og en del eldre lever hver dag med et stort press på å leve opp til mytene og illusjonene og sliter som en følge av det med dårlig samvittighet og et etterhvert svekket selvbilde og en svekket selvfølelse. For både menn og kvinner fører dette til ofte til fysiske problemer som impotens og tørre slimhinner pga prestasjonsangst. Dette gjelder også for unge mennesker.

Tilbake til motivasjon. Denne består av fire hovedtrinn og seksualiteten endrer karakter på hvert trinn.

  1. Den fysiologisk betingede seksualiteten handler om forplantning. Kombinert med forelskelsens dopaminer så kan dette være fantastisk sex mellom unge nyforelskede mennesker i den hensikt å få barn. Slik…

Vis opprinnelig innlegg 315 ord igjen