Du har kanskje hørt uttrykket «å gjøre noen en bjørnetjeneste». Uttrykket betyr å gjøre noe for andre som fører til at de slipper å gjøre noe selv som de strengt tatt burde gjort på egenhånd. Dette kan handle om handlinger og holdninger hver for seg eller samtidig.

Eksempel:
Du arbeider i hjemmesykepleien og skal besøke noen som har vondt for å gå, men som har fått beskjed av legen om å gå for å opprettholde bevegelighet og unngå å blir sittende for mye fordi vedkommende da stivner. Du tar med posten fra postkassa når du går forbi. Da har du gjort vedkommende en bjørnetjeneste og den er hemmelig i den forstand at vedkommende, ei heller du tenker over at pasienten burde gjort det selv og fått spaserturen.

Det å være bevisst disse situasjonene krever at du har bevissthet om kreftene i deg som driver dette. Det er sterk automatikk, som styrer i eksempelet over og mange flere situasjoner enn denne. En slik ansvarstagen for smått og stort er ofte drevet av frykt for skam/mindreverd/utilstrekkelighet og kommer fra den gangen mor var hjemmeværende og hadde huset som jobb. Kvinner i dag jobber ute, men har dratt med seg arvesynden fra forrige generasjon som sier at det er kvinnenes ansvar å holde hjemmet i orden.

Et eksempel til: Du har vært borte en helg og kommer hjem til et hus som er rotete og møkkete. I sofaen sitter resten av familien og ser på TV. Du begynner å instruere dem og klage fordi ting er som de er. Samtidig begynner du å rydde etter dem. Da gjør du dem en bjørnetjeneste. Tjenesten er hemmelig i den forstand at omgivelsene ikke skjønner at du gjør dem en bjørnetjenesten.

Når de er som de er så er det fordi du tidligere har gjort hemmelige bjørnetjenester for dem som de ikke har fått med seg. Snakker da om alle de gangene du har plukket opp ting etter dem, ryddet, vasket osv.osv.  Du har bemerket det med klaging og instruksjon, men har ikke vært tydelig. De har da levd lenge med en virkelighet som de har vendt seg til og som har vært veldig behagelig å være i.

Slik sett kan du takke deg selv. Skylden ligger dermed også hos deg. I det du klarer å innse det er tiden inne for å gjøre endringer. Her kommer noen leveregler for å endre disse forholdene.

• Aksepter først situasjonen som naturlig gitt din tidligere adferd
• Tilgi deg selv og aksepter at omgivelsene dine har valgt den tilbakelente livsstilen de har
• Si til dine omgivelser at du ikke lenger er villig til å ta hovedansvaret for at det praktiske i huset blir gjort
• Spør om noen har noe forslag til hvordan dette skal løses fremover
• Vent og vær stille inntil det kommer noen svar eller forslag eller noen begynner å gjøre ting ubedt
• Ikke rydd for andre enn deg selv
• Hvis det tar lang tid og du synes det er vanskelig å se på rotet så starter du på toppen av denne listen og går gjennom den en gang til.

Lykke til!