Daglige arkiver: 18. november 2013

Mennesker medisineres syke

Mennesker medisineres syke

Mange mennesker som søker hjelp innenfor psykiatrien blir medisinert uten at de samtidig blir tilbudt samtalebehandling. Artikkelen jeg lenker til her handler om det. Mitt tema er som tittelen tilsier at mennesker blir sykere av medisinering i mange tilfeller. La oss først se på hva som faktisk skjer når det inntas preparater av ulik art og styrke.

Virkemidlene i medikamenter brukt innenfor psykiatri er i hovedsak tenkt å gi en beroligende effekt og/eller stimulere hormoner/signalstoffer som virker beroligende eller oppkvikkende. Slike virkninger kan i beste fall dempe en del symptomer som ellers kan være vanskelig å forholde seg til. I de tilfellene er medisinering både riktig og bra.  Medikamentene hjelper sjelden på årsakene så de gode effektene bør suppleres med samtaler og kognitive korrigeringer.

I andre tilfeller blir symptomer forsterket og fører til en forverring for pasienten. Dette kan føre til en uønsket sykdomsutvikling og enda dypere depresjoner eller forsterkning av sykdommen. Medikamentene fjerner da hverken årsakene eller symptomene. I tillegg kan medisinering vanskeliggjøre samtalbehandling da det sløver pasienten for mye til at kognitiv behandling har noen virkning.

Finnes det noen måte å unngå dette på? Desverre er svaret per i dag at det offentlige, ei heller det private har kapasitet, vilje eller evne til å ta seg av det store trykket av pasienter som trenger hjelp. I tillegg søker de fleste hjelp for sent da det fortsatt er forbundet med skam å slite psykisk. Det passer ikke inn i perfeksjonskulturen vi lever i. For mange leger og psykiatere blir derfor medikamentell behandling en slags siste utvei i alt for mange tilfeller. Påtrykket fra industrien som tjener store penger på medikamenter til psykiatrien er sterkt og studiene er mangelfulle og i mange tilfeller manipulert for å gi ønskede resultater. Kort og godt en kynisk pengesterk påvirkning.

Eneste veien ut er at hver enkelt stiller spørsmål og kjemper sin kamp for å få behandling og ikke medikamenter. Ensomt i mange tilfeller, men dog så nødvendig. Lykke til til dere som er i den situasjonen.