Følelsen vemod er en sammensatt følelse.

Som regel består den av savn blandet med tilfredshet. Den oppstår ofte i siste fase av en prosess hvor man har vært gjennom sjokk, erkjennelse og aksept. Se sorgprosessen omtalt tidligere.  Savn-delen er naturlig gitt at man har mistet noe eller noen. Savnet forsvinner ikke, men kommer igjen med jevne og ujevne mellomrom. Det dempes som regel over tid, men ikke alltid. Omfanget av hva man kan ha mistet er stort. Her er noen eksempler:

• En venn
• En nær pårørende
• Helsen
• Krefter
• Boligen
• Kjæledyr
• Mulighet
• Tid
• Jobben
• m.m.m

Det er viktig å sortere vemodet slik at man kan ha selvaksept på at savnet med jevne mellomrom kommer tilbake og minner oss om den tapte gleden vi hadde. Savnet er med andre ord et historisk avtrykk av en glede som var og tok slutt eller temporært er borte.
Savnet er lindring og skal ikke fortrenges. Variasjonene av delpersonligheter/egenskaper som kan trigges av savn er store. Her er noen eksempler:

• Fortrenger
• Bagatelliserer
• Offer
• Stakkars meg
• Bitter
• Hevner
• Bebreider
• Likegyldig
• Gi opp

Ingen av disse er hensiktsmessige da de vil stjele energi og gjøre situasjonen enda vanskeligere. Listen med mulige uegnede delpersonligheter er enda lenger så det er bare å bruke fantasien. Hva kan man så gjøre?

Savnet bør som sagt tidligere bare aksepteres og være der som et minne om gleden. Tilfredsheten som er en del av vemodet betyr egentlig at man har styrke til å tåle den virkeligheten man er rammet av. Her ligger dermed nøkkelen til hvordan man kan gå videre.

Styrken som ligger i tilfredsheten trenger man for å kunne stå i den situasjonen man har havnet i, slik at man kan leve videre på tross av av det. Den vil da være drivkraften bak å bruke gjennomføring som delpersonlighet/egenskap. Etter hvert som gjennomføringen blir en vane så dannes ny automatikk og man kommer styrket ut av det som har skjedd slik at man kan leve relativt godt med tapet. Naturlig her å tenke spesielt på de som har mistet helsen ved sykdom eller ulykker. Likeså de som har mistet sine kjære, mennesker eller dyr.