Månedlige arkiver: november 2013

Fem ting de døende angrer på at de ikke har gjort

En leser sendte meg lenke til følgende artikkel: Top five regrets of the dying 
Artikkelen handlet om de fem hyppigste utsagnene som kom når de døende ble spurt om hva de ønsket de hadde gjort annerledes. Innsamlingen ble gjort over mange år og førte til at vedkommende palliative sykepleier skrev en bok om temaet.

Det de angret på var følgende i prioritert rekkefølge: 

  1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å leve et liv der jeg var tro mot meg selv og ikke et liv jeg trodde andre forventet av meg
  2. Jeg ønsker jeg ikke hadde arbeidet så hardt
  3. Jeg ønsker at jeg hadde hatt mot til å uttrykke følelsene/meningene mine
  4. jeg ønsker jeg hadde holdt kontakten med vennene mine
  5. Jeg ønsker at jeg hadde tillatt meg selv å være gladere

Hvis dere leser underteksten i artikkelen så vil dere se at mye av det som de snakker handler om det motsatte av det livet mange i Norge og den vestlige verden lever i dag. De aller fleste er del av en stor maskin som fungerer, men alt for mange opplever nettopp at de ikke kan glede seg over nuet og være seg selv fordi det er så mye som skal rekkes og gjøres.

På tide å stoppe opp og prioritere annerledes?

Hemmelige tjenester og bjørnetjenester

Du har kanskje hørt uttrykket «å gjøre noen en bjørnetjeneste». Uttrykket betyr å gjøre noe for andre som fører til at de slipper å gjøre noe selv som de strengt tatt burde gjort på egenhånd. Dette kan handle om handlinger og holdninger hver for seg eller samtidig.

Eksempel:
Du arbeider i hjemmesykepleien og skal besøke noen som har vondt for å gå, men som har fått beskjed av legen om å gå for å opprettholde bevegelighet og unngå å blir sittende for mye fordi vedkommende da stivner. Du tar med posten fra postkassa når du går forbi. Da har du gjort vedkommende en bjørnetjeneste og den er hemmelig i den forstand at vedkommende, ei heller du tenker over at pasienten burde gjort det selv og fått spaserturen.

Det å være bevisst disse situasjonene krever at du har bevissthet om kreftene i deg som driver dette. Det er sterk automatikk, som styrer i eksempelet over og mange flere situasjoner enn denne. En slik ansvarstagen for smått og stort er ofte drevet av frykt for skam/mindreverd/utilstrekkelighet og kommer fra den gangen mor var hjemmeværende og hadde huset som jobb. Kvinner i dag jobber ute, men har dratt med seg arvesynden fra forrige generasjon som sier at det er kvinnenes ansvar å holde hjemmet i orden.

Et eksempel til: Du har vært borte en helg og kommer hjem til et hus som er rotete og møkkete. I sofaen sitter resten av familien og ser på TV. Du begynner å instruere dem og klage fordi ting er som de er. Samtidig begynner du å rydde etter dem. Da gjør du dem en bjørnetjeneste. Tjenesten er hemmelig i den forstand at omgivelsene ikke skjønner at du gjør dem en bjørnetjenesten.

Når de er som de er så er det fordi du tidligere har gjort hemmelige bjørnetjenester for dem som de ikke har fått med seg. Snakker da om alle de gangene du har plukket opp ting etter dem, ryddet, vasket osv.osv.  Du har bemerket det med klaging og instruksjon, men har ikke vært tydelig. De har da levd lenge med en virkelighet som de har vendt seg til og som har vært veldig behagelig å være i.

Slik sett kan du takke deg selv. Skylden ligger dermed også hos deg. I det du klarer å innse det er tiden inne for å gjøre endringer. Her kommer noen leveregler for å endre disse forholdene.

  • Aksepter først situasjonen som naturlig gitt din tidligere adferd
  • Tilgi deg selv og aksepter at omgivelsene dine har valgt den tilbakelente livsstilen de har
  • Si til dine omgivelser at du ikke lenger er villig til å ta hovedansvaret for at det praktiske i huset blir gjort
  • Spør om noen har noe forslag til hvordan dette skal løses fremover
  • Vent og vær stille inntil det kommer noen svar eller forslag eller noen begynner å gjøre ting ubedt
  • Ikke rydd for andre enn deg selv
  • Hvis det tar lang tid og du synes det er vanskelig å se på rotet så starter du på toppen av denne listen og går gjennom den en gang til.

Lykke til!

Raseri

Har tidligere skrevet om aggresjon. Dette innlegget handler om noe av det samme og en konkret situasjon hvor dette typisk kommer til uttrykk.

Eksempel: Storesøster er rasende på sin lillebror fordi han kommer med en ubedt kommentar til klærne hun har på seg. Lillebror responderer med noen flere kommentarer og raseriutbruddet øker i styrke og tenderer til å bli fysisk. Foreldrene griper inn og må fysisk hindre storesøster i å angripe. De bebreider deretter storesøster for det hun har sagt og gjort mot lillebror i håp om å korrigere hennes oppførsel. Dette fører imidlertid til at storesøsters raseri tas ut over foreldrene hvorpå hun smeller døra til sitt eget rom i ansiktet på dem.

Et eksempel som en del nok kan kjenne seg igjen i i større eller mindre grad og i den ene eller andre rollen. I de fleste tilfeller blir det til at ting blir fortrengt av noe annet ettersom tiden går og man får egentlig aldri noe svar på hva det handlet om. Smerten blir således fortrengt og kommer igjen til uttrykk neste gang det skjer noe som trigger denne.

Forslag til løsning: 

  • Spør om storesøster ønsker å snakke om saken.
  • Ikke press, men still deg til rådighet.
  • Si at du gjerne vil vite hva som utløste raseriet. 
  • Si at du ikke godtar at raseriet går ut over lillebror eller omgivelsene ellers.
  • Hvis storesøster spør hva hun i stedet skal gjøre så råd henne til å forlate situasjonen og ignorere.
  • Hvis hun ikke spør så sier du ikke noe mer.
  • Hvis du ikke får respons så vent noen dager og gjenta punktene over.

Hovedpoenget med punktene er å synliggjøre at det er storesøster som har ansvaret for sitt eget raseri i den form at det er hun som må synliggjøre årsaken og be omgivelsene om hjelp til å løse opp i smertene som ligger under. I tillegg synliggjøres at omgivelsene ikke godtar at raseriet uttrykkes som det gjør. 

Husk at du som forelder neppe får applaus i første omgang. Hvis du står i din holdning en stund vil du før eller senere få vite hva som ligger bak. Hvis skylden delvis ligger hos deg så vil din unnskyldning sannsyligvis hjelpe en hel del. 

Aggresjon

Dialoggruppen

Aggresjon er et smerteuttrykk.

Det vil si at den bærende hovedfølelsen bak aggresjon er smerte/sorg. Samtidig er det innslag av rettferdig sinne. Når disse blandes og det innlærte uttrykket er å skrike, kjefte, bebreide, kritisere, slå eller lignende så oppstår aggresjon.

Personer som sliter med aggresjon klarer ikke å se og skille ut den andelen skyld de selv har for en oppstått situasjon. Aggresjon avlæres enklest og raskest ved å synliggjøre denne skylden.

Ikke gå i fellen å plassere skyld hos en aggressiv person. Det øker bare aggresjonen. Dette må angripes på en helt annen måte. Må ofte gjøres av en tredjeperson, venn, eller terapeut.

Vis opprinnelig innlegg

Deprimert eller desillusjonert?

På bakgrunn av mitt tidligere innlegg om medisinering i psykiatrien er det fristende å stille ovenstående spørsmål.

Erfarer i mitt daglige arbeid at pasienter har fått en depresjonsdiagnose, mens virkeligheten er at de er desillusjonert og derfor opplever en følelsesmessig flathet og nedstemthet. Denne flatheten/nedstemtheten skyldes en vesentlig faktor, nemlig skuffelsen over at livet er som det er. At de ikke får den sosiale responsen fra omgivelsene de trodde de skulle få, eller at det de publiserer på facebook eller you tube ikke får det antallet lesere som de trodde. Forventningen om sin egen unikhet brister og blir en illusjon. De er ikke så fantastiske som de selv tror og verden blir dermed ikke like hyggelig som de trodde.

Eksempel på opprettelse av illusjoner er følgende utsagn fra en syvåring:
«Jeg trenger ikke gjøre lekser mer. Jeg skal bli youtuber.»

En «youtuber» er en som lever av å legge ut videoer på you tube. De fleste kan vel da se at risikoen for at syvåringen går på en skuffelse på et eller annet tidspunkt er relativt stor. Fordelen er imdlertid at mennesker i den alderen er godt rustet til å tåle skuffelser og reiser seg fort og finner nye forventninger. 

Hovedbudskapet mitt er: 
Som forelder må du passe deg for å gå i korreksjonsfellen her. La syvåringen ha forventningen sin i fred, legge ut sin første video og bli skuffet. Det er verdifull læring som er helt nødvendig. Ved å korrigere i forkant risikerer du å utsette skuffelsene til senere i livet. Hvis barnet ikke har lært seg å tåle skuffelser blir evnen til å tåle de store skuffelsene dårligere. Dermed øker risikoen for at ungdommen ikke takler det og søker trøst og mestring i andre ting. 

Her er en lenke til en artikkel som forklarer bakgrunnen for dette fenomenet på en enkel måte.
Hvis du ønsker å studere dette enda mer i dybden og med et blikk enda lenger inn i fremtiden så kan jeg anbefale boken «Det femte trinn» av Dag Erik Andersen.
God lesning og god helg. 

Ærlighet

I kjølvannet av innlegget fra en leser med tittelen «Trenger vi flere av Saga Norén fra Broen?» så er det fristende å spørre om mennesker egentlig ønsker så mye ærlighet? Hvis vi som mennesker ikke ønsker det, trenger vi det, eller klarer vi oss helt uten?

Mye tyder på at vi vegrer oss for å ta inn sannheten fordi vi er redde eller at sannheten skaper smerte. Hvis det er slik så er jo det i seg selv skremmende. Hva er det i så tilfelle som er så skummelt med sannheten?

Vår livsstil gir trygghet. Det å kunne vite hva morgendagen bringer gir oss trygghet. Det å kunne regne med at andre tenker og handler som oss gir oss trygghet. Hele vår tilværelse bygger på at det er en viss forutsigbarhet i alt som skjer. Tryggheten gjør oss sårbare og utakknemlige.
Skjer det noe vi ikke er forberedt på så tar det tid for oss å samle oss, men som mennesker er vi laget for å takle vanskelige og uvante situasjoner så det går som regel bra etter litt tid.

Ærligheten har en tendens til å rive ned illusjoner som er bygget opp. Plutselig sprekker idyllen og noe blir vanskelig å forholde seg til. Samtidig er det noe friskt og ekte med ærlige mennesker. De appelerer til noe i oss som vi innerst inne savner.

En god leveregel er derfor å etterspørre andres sannhet for å se om det kan gi oss innsikt i noe mer enn det vi med egne øyne klarer å se. De ærlige menneskene, ofte i form av barn og unge mennesker, kan hjelpe oss til å forbli våkne slik at vi ikke synker inn i belelighetens illusjoner og lurer oss selv lenge nok til at vi ikke klarer å våkne igjen.

Trenger vi flere som Saga Norén fra Broen?

En leser sendte inn følgende innlegg:

NRK-serien ”Broen” tiltrekker seg mange seere, og mange vet hvem rollefiguren Saga Norén er. Meningene om henne er delte:

”Hun er det mest irriterende mennesket jeg har vært borti”

”Du høres ut som Saga Norén du” (manipuleringsteknikk i diskusjon som omhandler egoisme)

”Hun er herlig”

”Hun er jævlig”

Og så videre.

Rollefiguren Saga Norén er ifølge forfatteren ”helt uten sosiale antenner”. Sofia Helin som spiller rollefiguren sier i et intervju at Saga mangler et filter mellom det hun opplever og det hun uttrykker. Hun er altså ikke følelseskald. Helin har i sin research fått oppleve at når hun ikke gir mennesker bekreftelse så får hun ingen bekreftelse tilbake og de mister interessen for henne. Rollefiguren får også kritikk for å være ufølsom. Men som Saga selv sier: ”Jeg kan også bli såret”.

Hva kan vi lære av Saga?

Rollefiguren gir oss et fantastisk skue på hva som foregår inni de fleste menneskers hode ettersom hun snakker ”rett fra levra”. Med det mener jeg ikke at alle tenker det samme som henne, men at det hun sier ikke er filtrert og tilpasset våre sosiale normer. Når en du ikke liker så godt spør om du vil være med på hyttetur, så tenker du ikke ”det passer dessverre ikke.” Men det er det du sier høyt. Det du tenker ville du aldri finne på å si. Nemlig noe a la ”Nei, det gidder jeg ikke.”

Vi er ikke vant til å få det rett fra levra og heller ikke å snakke rett fra levra, fordi det er ikke sosialt akseptert. Dette skal heller ikke være et mål. Målet skal være å lytte til den ”Saga” du har i deg. Når noen spør deg om noe, eller henvender seg til deg, så skal du alltid være bevisst på hva du tenker bakenfor det sosiale filteret.

Hvis du klarer å være oppmerksom på dette, vil gapet mellom det du selv vil og det du uttrykker overfor andre, bli mindre. Det handler ikke om å skulle bli like rett frem som Saga, men heller å våge å være ærlig med seg selv om hva man ønsker, og  legge frem dette på en høflig måte.

Når Helin beskriver hendelser der mennesker mister interessen for henne fordi hun ikke gir dem bekreftelse, så ønsker jeg å sende med en liten ekstra notis på veien: Mennesker som trenger din bekreftelse for å skulle tilbringe tid med deg er kanskje ikke så attraktive bekjentskaper uansett? Du trenger ikke kaste dem på båten. Det holder lenge å vite at det er slik.

Mennesker medisineres syke

Mennesker medisineres syke

Mange mennesker som søker hjelp innenfor psykiatrien blir medisinert uten at de samtidig blir tilbudt samtalebehandling. Artikkelen jeg lenker til her handler om det. Mitt tema er som tittelen tilsier at mennesker blir sykere av medisinering i mange tilfeller. La oss først se på hva som faktisk skjer når det inntas preparater av ulik art og styrke.

Virkemidlene i medikamenter brukt innenfor psykiatri er i hovedsak tenkt å gi en beroligende effekt og/eller stimulere hormoner/signalstoffer som virker beroligende eller oppkvikkende. Slike virkninger kan i beste fall dempe en del symptomer som ellers kan være vanskelig å forholde seg til. I de tilfellene er medisinering både riktig og bra.  Medikamentene hjelper sjelden på årsakene så de gode effektene bør suppleres med samtaler og kognitive korrigeringer.

I andre tilfeller blir symptomer forsterket og fører til en forverring for pasienten. Dette kan føre til en uønsket sykdomsutvikling og enda dypere depresjoner eller forsterkning av sykdommen. Medikamentene fjerner da hverken årsakene eller symptomene. I tillegg kan medisinering vanskeliggjøre samtalbehandling da det sløver pasienten for mye til at kognitiv behandling har noen virkning.

Finnes det noen måte å unngå dette på? Desverre er svaret per i dag at det offentlige, ei heller det private har kapasitet, vilje eller evne til å ta seg av det store trykket av pasienter som trenger hjelp. I tillegg søker de fleste hjelp for sent da det fortsatt er forbundet med skam å slite psykisk. Det passer ikke inn i perfeksjonskulturen vi lever i. For mange leger og psykiatere blir derfor medikamentell behandling en slags siste utvei i alt for mange tilfeller. Påtrykket fra industrien som tjener store penger på medikamenter til psykiatrien er sterkt og studiene er mangelfulle og i mange tilfeller manipulert for å gi ønskede resultater. Kort og godt en kynisk pengesterk påvirkning.

Eneste veien ut er at hver enkelt stiller spørsmål og kjemper sin kamp for å få behandling og ikke medikamenter. Ensomt i mange tilfeller, men dog så nødvendig. Lykke til til dere som er i den situasjonen.

Forandringer og motstand

Dialoggruppen

Å gjøre forandringer er krevende. Grunnen er at mye av det vi har gjort eller ikke har gjort bygger på vaner. Vanene er avhengig av hvor ofte vi utfører og dermed hvor godt innarbeidet i vårt sympatiske, frykt og smertestyrte, nervesystem de er.

Når vi skal gjøre endringer og skape nye og mer hensiktsmessige vaner vil dette oppfattes som en trussel av det sympatiske nervesystemet. Dermed starter det opp diverse mønstre som fører til at terskelen for å gjøre endring oppleves som høy og noen ganger umulig.

Eksempler på slike er:

  • Spise mindre – mer sulten enn noen gang
  • Trene – dørstokkmila er uoverstigelig
  • Si mer nei – dårlig samvittighet banker på døra
  • Bytte jobb – tvil om noen vil tilby en jobb og dermed utsette
  • Gå ned i vekt – kroppen holder igjen fettet

Du kjenner deg sikkert igjen. Hvis du ikke kjenner deg igjen så enten fortrenger du…

Vis opprinnelig innlegg 101 ord igjen

Innlæring av adferd og egenskaper/delpersonligheter

Dialoggruppen

Innlæring av adferd starter den dagen vi blir født, om ikke før. Det er flere faktorer som påvirker.

  • Genetikk i form av arv er viktig
  • Følsomhet er forskjellig sannsynligvis påvirket av fosterlivet og genetikk
  • Miljø er en betydelig faktor

Genetikken skaper sammen med følsomheten en forutsetning med muligheter som bestemt av mijøpåvirkning gir et sett med egenskaper. Egenskapene testes ut og skapes ved gjentatt påvirkning spesielt fra foreldrene.

Barn enten kopierer eller kompenserer. Dersom barnet ikke finner noe hos den ene forelderen, som er egnet, leter man hos den andre. Eksempelets makt er stor. Eplet faller sjelden langt fra stammen er det noe som heter, hvilket betyr at kopieringseffekten er betydelig. Gutter kopierer far og jenter mor. Barn gjør sjelden det foreldrene sier, ofte det foreldrene gjør. Over tid kan man se flere trekk like dem man selv har. Disse viser seg i ung alder og blir mer utpreget etter…

Vis opprinnelig innlegg 259 ord igjen

Manglende bevissthet

Mange mennesker mangler bevissthet. Noen har ikke bevissthet på nivå 1 engang. Disse havner i kategorien personlighetsforstyrret, det vil si at de ikke er i stand til å fange opp hva de gjør og hva det gjør med andre. Dette er per i dag definert som sykdom. 
Disse menneskene utgjør til en hver tid en fare for siine omgivelser da de fysisk og/eller psykisk skader sine omgivelser uten at de er klar over det. Herunder havner det som før ble kalt psykopater.

De som ikke havner i kategorien personlighetsforstyrret har svekket bevissthet på nivå 1, men vil ved synliggjøring fra omgivelsene på egen adferd skjønne at de har gjort noe galt og være i stand til å korrigere det. Disse menneskene kan dermed påvirkes og utgjør sånn sett et ubehagelig, men ikke farlig element i samfunnet. Gruppen er større enn de som er personlighetsforstyrret og vil således påvirke flere negativt om enn ikke så voldsomt. 

Oppskriften på å forholde seg til begge disse gruppene er å bli sterkere i seg selv. Når styrken i deg selv øker blir du ikke noe attraktivt offer og menneskene nevnt over som ofte er parasitter må finne seg andre å suge energi av. Les mer om disse kreftene under lenkene over.

Mobbing som fenomen bygger på disse prinsippene, men desverre er hverken dagens skole eller hjelpeapparat kapable til å ta innover seg eller sette inn de rette tiltakene. Tiden går og mange lider under det. Ved å søke på nettmobbing og ofrene for det på f.eks Google så kan man lese om voldsomme virkninger. Et stort problem som er økende i dagens åpne mediaverden. 

Bevissthet, barn og stress

Samfunnet registrerer en økning av stressrelaterte lidelser hos barn. Barn har lange dager i barnehage og skole, må forholde seg tidlig til media og kommunikasjon i mange former. I tillegg har de mye aktiviteter på fritiden. I tillegg har de stressede foreldre. Alt dette blir for mange for mye og det meldes om uro, engstelse, dårlig søvn, spiseforstyrrelser, aggresjon og ikke minst depressive symtpomer. I tillegg kommer en rekke psykosomatiske sykdommer, som betyr sykdommer som er fysiske, men har det psykiske som en viktig utløsende faktor. Senest i dagsrevyen i går var det en reportasje om stor økning av astmalidelser hos barn siden 90-tallet. Astma er en stresslidelse som skyldes for høye kortisolnivåer over tid. Høyt kortisol er et resultat av stress.

Grunnen til at jeg gjenblogget tre tidligere innlegg om bevissthet tidligere i dag er at ovenstående har med manglende bevissthet å gjøre. Samfunnet generelt bygger på idealiserte mønstre og stor grad av selvmedisinering som primært skyldes at nærmest ingen er klar over hva slags krefter de drives av. De bare rives med av en sterk higen etter mer penger og posisjon som i hovedsak handler om å unngå skam. Forherligelsen av det perfekte som foregår i de fleste media blir nærmest umulig for de fleste å leve opp til. Følelsen av utilstrekkelighet øker og dermed stresset for å bli noe ingen mennesker i utgangspunktet er skapt til å være.

Når den primære drivende følelsen er utilstrekkelighet, og frykt for å være utilstrekkelig, så trigger dette stress og naturlig nok blir følgene som over. Spesielt når dette skjer over lang tid. Allikevel forstår ikke forskerne, ref artikkelen i NRK om astma, hva årsaken er. Man behøver ikke ha doktorgrad i noe som helst for å forstå det. Det holder lenge med bevissthet på minst nivå 2.

Anbefaler at man setter seg ned med sine nærmeste, ser på stressnivået og sjekker ut hvordan en selv og barna egentlig har det. Hvor stor del av aktivitetene som er drevet av lyst og hvor mye som er drevet av frykten for ikke å strekke til. Kan garantere at det ikke er til skade å ta en god prat om hvordan man egentlig vil ha det av og til.

Bevissthetsnivå 3

Dialoggruppen

Bevissthetsnivå 3 er det intuitive bevissthetsnivået. Dette bevissthetsnivået inneholder bevissthet om den høyere hensikt med alt. På dette nivået ser man hva som ligger bak at det er hensiktsmessig å handle og tenke på en utradisjonell måte. Ubetinget nestekjærlighet og utøvelse av det tilhører dette bevissthetsnivået.

For å nå dette bevissthetsnivået så må man ha mye trening på bevissthetsnivå 2.

Vis opprinnelig innlegg

Bevissthetsnivå 2

Dialoggruppen

Bevissthetsnivå 2 er bevissthet om hva som styrer tanker og handlinger hos en selv på årsaksnivå. Det er få mennesker som har tilgang til dette bevissthetsnivået.
For å kunne ha bevissthet på nivå 2 fordres at man kan kjenne følelser som oppstår i forkant av tanke og handling. Dernest at man kan avdekke behovet som får en til å handle og tenke som en gjør i situasjonen.
Logikken er klar på dette bevissthetsnivået. Man er klar for å bli bevisst på hva slags handling og tanke som er et eventuelt bedre alternativ, i situasjoner som oppleves som krevende.

Hvor bevisst er du på hva som styrer deg i hverdagen?

Vis opprinnelig innlegg

Bevissthetsnivå 1

Dialoggruppen

Bevissthet finnes i minst tre nivåer:

Bevissthetsnivå 1 er bevissthet om egne tanker og handlinger. De aller fleste mennesker har bevissthet om hva de tenker og gjør i større eller mindre grad alt etter hvor godt man tenker etter. Stopp opp og sjekk hvor bevisst du er med tanke på hva du tenker og gjør.

Mer om bevissthetsnivå 2 og 3 senere.

 

Vis opprinnelig innlegg

Grensesetting for barn

Et vktig spørsmål som relaterer seg til foregående innlegg om selvstendige barn er hvordan man kan sette grenser på en god måte. Noen mener at man ved å la små barn lage og spise sin egen mat og dermed kline uforholdsmessig mye så skapes selvstendighet. Min oppfatning er at dette er feil. Velger å illustrere det på følgende måte:

Jeg kjenner ingen foreldre som synes det er ok å få klint ned kjøkkenet eller tv-kroken for at minstebarnet skal få utfolde seg. Barnet vil dermed sanse ubevisst at dette er feil i og med at foreldrenes energi faller. Dermed skapes bare et mønster som i verste fall setter seg i barnets ego som noe som er lovlig selv om omgivelsene mister energi. Barnet kan i verste fall lære at det er greit å gjøre noe selv om omgivelsene er imot det! Barnets intuisjon vil forsøke å korrigere, men barnet er for lite til selv å skape nyttig refleksjon rundt dette tema. Øvelsen er dermed fullstendig bortkastet. Barnet tar ingen skade av at det lærer at mat skal spises pent og ikke klines med. 

Når barnet blir større og har forutsetning for å forstå ordene som blir sagt kan grensesettingen starte. Språk er i denne sammenheng viktig fordi refleksjon skjer ved hjelp av ord. Er barnet for lite til å forstå språk viser du barnet hvordan det skal være på en vennlig måte. Forøvrig er rådene under de samme. God grensesetting skjer dersom følgende vilkår er oppfyllt:

  • Grensen som skal trekkes opp må være i tråd med din indre selvstendige overbevisning
    (Dette for at barnet skal bli inspirert)
  • Som voksen må du kjenne at dette er en grense styrt av selvet ditt og ikke egoet
    (Viktig for å styrke energien, inspirasjonen og kopieringseffekten)
  • Du må som voksen kjenne at du er fornøyd med/stolt av å ha kontakt med denne grensen
    (Dette skaper positive assiasjoner til grensen hos barnet)
  • Du må snakke tydelig når du trekker opp grensen
    (Da hører barnet at du snakker om deg og dine verdier)
  • Du må være tålmodig og lytte til barnets reaksjon på grensen du trakk opp
    (Barnet vil da oppleve å bli respektert og dermed øke sin selvfølelse)
  • Ikke kritiser barnets oppfatning selv om den er feil etter din mening
    (Lærer barnet at uenighet er lovlig)

La meg ta et konkret eksempel med et barn på for eksempel 5 år som gjerne vil være med å male veggen i stua:

Barnet: Jeg vil male jeg også. 
Den voksne: Når jeg maler stueveggen så er det veldig viktig at malingstrøkene blir jevne for at resultatet skal bli pent. Det å male jevnt krever trening og må skje fra gulv til tak. Da må man være så lang som jeg er og man må ha gjort det før. Det er de viktigste grunnene til at jeg må gjøre dette selv.
Hyggelig at du tilbyr deg å hjelpe meg, men jeg må si nei takk til hjelpen. (Vent før du sier noe mer for å få plass til barnets reaksjon)
Barnet: Jammen jeg har lyst til å male jeg også. 
Den voksne: Har du noen tanker om hvor eller hva du vil male når du ikke kan male veggen? 
Barnet: Nei!
Den voksne: Vær stille. La barnet eie sin egen kjedsomhet. (Vent til barnet eventuelt ber om hjelp til å finne ut av problemet)

Barnet får her kjent på en grense og lærer samtidig at i den kjedsomheten som følger, så må det selv finne på noe eller løse den aktuelle utfordringen. La barnet være i fred der. Det går antagelig ikke veldig lenge før barnet finner på noe annet, eller maler bilen i stedet ;-). 

God søndag.

Matrix

Mange av dere har sikkert sett filmen eller hørt om den. Den røde eller blå pillen handler om å være villig til å se selv eller velge å se som alle andre gjør. Mange har kanskje skjønt temaet, men det å se det i dybden er noe helt annet. Ordet matrix har sitt opphav i ordet mor.

Mange mennesker blir omtalt som selvstendige, men de færreste er det i særlig grad. I stedet er mange egosentrerte. Utad kan disse to alternativene se helt like ut. Min råd i dag handler om de menneskene som ikke har krefter til å følge den oppgåtte stien som egoet og omgivelsene sier er den rette. Hvordan dette preger vedkommende og kampen for å velge det de i seg selv kjenner er riktig akkurat nå, mao være selvstendige og ha integritet.

Flere og flere mennesker kjenner på lav energi. Deriblant flere og flere unge mennesker. Lite tvil om at årsaken ligger i for høyt stressnivå over tid. Lite pauser i store deler av året og ettermiddager og helger fulle av fritidsaktiviteter. Over tid fører dette til varig nedsatt energinivå. 
Å opptre selvstendig og stole på egne vurderinger er vanskelig i denne situasjonen. Gjeldende lære er nemlig som følger:

  • Du kan ikke være hjemme for lenge fordi da kommer du deg ikke tilbake i arbeid
  • Du må ikke sove for lenge om morgenen fordi da snur du døgnet
  • Du må på skolen hver dag ellers går du glipp av for mye og sakker akterut faglig
  • Du bør treffe mennesker ellers blir du asosial
  • Du blir mer sliten av å hvile for mye, kom deg ut og tren
  • Du må bruke ryggen ellers blir den bare verre

For et menneske med virkelig lav energi blir ovenstående nytt stress når de kjenner at de ikke orker. For de av de rammede som har kontakt med seg selv, noe de færreste har i en vanskelig situasjon, blir det nærmest umulig å stole på seg selv. 
Dilemmaet om de skal velge den røde eller blå pillen blir dermed daglige utfordringer som i seg selv er krevende når du ikke har krefter til å stå opp om morgenen. Her kommer derfor noen nye læresetninger som du ikke skal bruke fordi jeg sier det, men fordi selvet ditt sier at det er riktig for deg. 

  • Vær hjemme og hvil til du kjenner arbeidslysten kommer tilbake
  • Sov så lenge du vil om morgenen. Du har mange timer med tapt søvn å ta igjen.
  • Hvis du ikke orker å gå på skolen så vil du bare bli mer sliten av å gjøre det. Lese lekser kan du gjøre hjemme.
  • Vent med å treffe mennesker til du har lyst til det
  • Ikke tren når kroppen er utslitt. Nøy deg med forsiktig bevegelse som du kjenner er godt for deg.
  • Hvis ryggen er vond og smertene tar all energien din, skal du være forsiktig med å bruke ryggen hvis det medfører mer smerte

Stol på deg selv og følg din selvstendige oppfatning. Du kjenner din virkelighet best.

 

Selvstendige barn

Hadde forleden en liten prat med et barn på 4 år. Snakket til jeg’et hennes og så bort fra de av hennes delpersonligheter som tøyset og tullet på den vanlige oppmerksomhetssøkende måten.

Plutselig stopper hun og sier: «Du ser inn gjennom vinduet mitt du.»

Jeg sier: «Hvordan vet du det?»

Hun sier: «Jeg ser det på deg.»

Fascinerende samtale som inneholder flere glimt av noe annet enn en tøysete delpersonlighet. Et tydelig jeg-avtrykk med refleksjon, iakttagelse og lytting. Et barn som driver selvstendighetsutvikling, men mest blir sett som tøysete. Fascinerende å se hvordan omgivelsene som bestod av både voksne og barn responderte. Alt fra taushet til temaskifte preget forsamlingen.

Bruker eksempelet som innledning på et stort og viktig tema som handler om hvordan man som foreldre og voksne kan skape selvstendige barn. Det vil si barn som står i selvet sitt og ikke egoet sitt. Oppskriften er enkel i teorien, men krevende i praksis.

  1. Spør fremfor å instruere slik at barnet lærer seg å reflektere.
  2. Ikke gi løsninger hvis ikke barnet spør etter det.
  3. Hvis du er usikker på hva barnet spør om, så si at du er usikker slik at barnet lærer seg å tydeliggjøre egne behov.
  4. Ikke redd barnet fra å begå feil så lenge de ikke er fatale. Det gjør at barnet lærer av sine feil.
  5. Når barnet etterspør ros så ikke si at det var flink. Spør hva barnet synes selv.
  6. Hvis barnet er misfornøyd, ikke trøst. Bare vær der. Det lærer barnet å tilgi seg selv.
  7. Hvis barnet er fornøyd så si at du er glad for at det er glad. Det bekrefter barnets egen oppfatning.
  8. Når barnet spør etter løsning så si hva du ville gjort i samme situasjon, ikke hva barnet skal gjøre. Det lærer barnet å bruke intuisjonen.
  9. Ikke si hva barn skal gjøre og ikke gjøre. Gå foran som et godt eksempel.
  10. Hvis barnet har gjort noe galt så ikke legg stein til byrden. Observer og spør hva barnet tenker. Det lærer barnet å sortere sunn og usunn skyld og skam.

Prøv dette og reflekter over det du ser og hører. Gi det litt tid og det vil skje mye bra. Lykke til.
Mer om temaet kommer.

Integritet

Har du integritet? Mange tror de har det, men har det ikke. Grunnen er primært at det som integriteten bygges på ikke har utspring i dem selv, men i omgivelsene. 

La oss starte med definisjonen som i seg selv er ganske uklar for allmenheten. I bokmålsordboka og i store norske leksikon så er betydningen selvstendighet og ukrenkelighet, som i seg selv ikke er særlig forklarende. Ordet kommer fra latin hvor det har følgende definisjon: «latinsk ‘integritās’, som betyr helhet, fullstendighet og renhet». kilde: snl.no.

I Dialoggruppen defineres integritet på følgende måte:

Når du står i deg selv og vet hva din indre holdning er
og uansett hva omgivelsene mener kan fortsette å mene det samme,
da har du integritet.

Det betyr i praksis for det første å vite at det er intuisjonen din, og ikke egoet, som snakker slik at overbevisningen din er sann for jeg’et ditt. Når denne overbevisningen blir satt på prøve av omgivelsene så vil din egen holdning kun bli bevart dersom den er sann for deg. Hvis den endres og påvirkes og du kan justere den fordi du lærer mer så er integriteten fortsatt i behold. I neste omgang klarer du å beholde holdningen selv om du kanskje i kraft av yrke eller andre ytre forhold må handle på tvers av den. Sagt på en annen måte: Du har den samme holdningen uansett hva som skjer.