Bebreidelser er i dette tilfellet definert som skyldoverføring ved verbalt å karakterisere en annens person aktivitet som negativ.
Det er typisk mennesker i maktposisjoner som misbruker sin makt ved å bebreide andre. Mottaker er sårbar i og med maktubalansen og bebreidelsen rammer hardere. Eksempler på slike relasjoner er:
- Lærer og elev
- Foreldre og barn
- Søsken
- Arbeidsgiver og arbeidstager
- Mann og kvinne
- Kvinne og mann
Mange mennesker snakker i bebreidende form. Det skal ikke mye til for å gjøre det. Faktisk så er bebreideren ute på tynn is i det øyeblikket pronomenet du brukes i setningen. Er det i tillegg et savn inne i setningen så er bebreidelsen komplett.
Eksempel: Jeg tror ikke du gjør ditt beste, du klarer bedre enn dette. (Sagt fra lærer til elev)
Den som kommer med dette utsagnet er drevet av offer og hevner, bitterhet og avsky. Overdrevet? Neida. Kreftene er der selv om folk ikke kjenner de.
For mottaker, i dette tilfellet eleven, er utsagnet drepende energimessig og motivasjonsmessig. Ofte trigger det dårlig samvittighet og avmakt som fører til energitap og nedbrytning av evnen til å gjøre en innsats for egen læring.
De fleste elever har en egen indre dommer, så det er slett ikke nødvendig å si noe som helst om et resultat ikke er optimalt. Det sørger den indre dommeren for. Så regelen er:
Ikke kom med synspunkter uten at du blir spurt.
Når bebreidelsen først har sluppet ut så er det på plass med en unnskyldning. Læreren i dette tilfellet bør da si følgende for eksempel: Da jeg ga deg tilbakemelding på oppgaven forleden så ser jeg at jeg bebreidet deg for resultatet. Dette var et utslag av at jeg har for vane å bedømme andre basert på min egen perfeksjonisme uten å ta hensyn til hvor andre befinner seg læringsmessig. Er sint på meg selv for det. Jeg ber om unnskyldning for mitt utsagn.