Månedlige arkiver: oktober 2013

Lystløgneren

Spørsmål fra leser: Hva er egentlig en lystløgner?

Hvis man skulle ta uttrykket bokstavelig så kan det jo leses at vedkommende lyver drevet av lyst. Høres dog noe merkelig ut, men kan nok inneholde en stripe av sannhet allikevel.

Følelsen som her misforstått blir kalt lyst er egentlig lettelse. Lettelse er egentlig ikke noen følelse, men en kognitiv tilstand vi kjenner når frykt og/eller smerte forsvinner. Sagt på en annen måte så er lettelse fravær av frykt og/eller smerte og sånn sett en slags tomhet. Rent kjemisk og biologisk så får vi tilgang til dopamin og serotonin som er signalstoffer/hormoner som gir velvære.

Veldig mange mennesker tror at de kjenner glede når de egentlig kjenner lettelse. Derav kan begrepet lystløgner ha kommet.  Det gir videre grunnlag for å anta at lystløgneren på en eller annen måte kommer seg unna en frykt og /eller smerte ved å lyve. Heri ligger grunnlaget for delpersonligheten/egenskapen lystløgner. Den er rett og slett en adferd som handler om å slippe å kjenne på mindreverd/utilstrekkelighet/skam. Virkelighetsflukt med andre ord.

Hvis du tenker at skryt hører litt inne i samme kategori så er du nok nærme sannheten.

Offisielt begrep på lidelsen er er mytomani.

Kvinnefrykt

Spørsmål fra leser: Hvorfor er menn redde for sterke kvinner? Ikke bare i næringslivet, men også privat?

Det menn er redde for hos sterke kvinner er ikke kvinnene som sådan, men det mindreverdet de risikerer å kjenne på sammen med disse kvinnene. Kvinnene blir således bare en projeksjon for mennenes frykt for eget mindreverd og utilstrekkelighet. Årsaken kan godt ligge i relasjonen til sin egen mor og/eller far og komme fra tidlig i oppveksten.
Dette fører ofte til at slike menn behandler sine kvinner enten de er ansatte eller ektefeller/samboere dårlig slik at maktforholdet hele tiden skal være i menns favør. Det er mange grader av slik behandling fra de groveste overgrep til hverdagslig bebreidelse. Noen dager etterpå kan en ny søken være der og mannen kan be pent om godt vær og om å bli tatt inn i varmen, les avhengighet.

Menn generelt sliter med dette fordi det typiske gamle kvinnebildet av en mor som gir etter for far nok henger godt i selv i de generasjoner som inngår samboerskap i disse dager. Slike historiske trender er seige å snu. Som kvinne kan du best forholde deg mest mulig nøytral til denne siden av mannen. Virkningen av den fra hans side blir dermed minimal og mye av drivkraften bak mister sin styrke fordi han ikke får beskyldninger og bebreidelser tilbake.

Han trenger den inspirasjonen som ligger i å bli møtt med aksept på at det er vanskelig for ham å forholde seg til deg når du er sterk. Gi ham den og du er godt på vei til at han også skal klare å bli sterk.
Hvorfor du skal gi det? Fordi du er den sterkeste. Det forplikter.

Fryktbasert ledelse

«Spre frykt. Da yter de ansatte best».

Dette er sitat fra en leder i en større norsk bedrift. Vedkommende sier det høyt. Noen tenker det og gjør det. Andre gjør det, men forstår ikke at det er det de gjør.
Den skumleste kategorien er kanskje den siste da de er langt mindre forutsigbare og konsistente enn de andre gruppene.

For de som rammes av denne lederstilen preges tilværelsen av usikkerhet og mye energibruk på å ha kontroll over neste trekk fra sjefen. Energien faller og motivasjonen og produktiviteten går ned. I neste omgang går det stadige stresset ut over helsen.

Hvis du føler deg truffet av ovenstående beskrivelse så er du en av mange. Da kanskje du også lurer på hvordan du kan forholde deg til slike ledere på en mer hensiktsmessig måte. Hvis du gjør det så skal du få noen tips her og nå.

  1. Gå en runde med deg selv og finn delpersonligheten som typisk slår inn når du utsettes for fryktmanipulasjonog ansvarsoverføring. Typiske delpersonligheter er ansvarsfull, flink, strekke seg og pessimist.
  2. Kjenn etter hva slags frykt som driver denne hos deg. Med andre ord så skal du se hvilken mulig smerte du frykter. Kan som nevnt tidligere være utilstrekkeligheten, men kan også handle om frykt for ensomhet og skyld. Sammenhengene som gjør deg sårbar kan handle om tidlige opplevelser i livet ditt.
  3. Når du har gjort realitetsorinteringen i pkt. 2 så er neste skritt å ha selvaksept på at du har latt deg manipulere. Dette trinnet kan være vanskelig å få til raskt så ta deg god tid og kjenn at du virkelig mener at det er greit at du har tillatt dine egne delpersonligheter å trigges av omgivelsene på denne måten. Husk at du bare er et menneske. Vær raus med deg selv. Vent til du finner roen før du går videre.
  4. Neste punkt med utgangspunkt i den roen eller det vemodet du kjenner etter selvaksepten er å definere hva slags arbeidssituasjone som er best for deg. Hvilke oppgaver er viktig og hvordan vil du prioritere for å ha gode dager på jobb. Det er i dette punktet du legger grunnlaget for tydeligheten du trenger neste gang sjefen slenger ut en brannfakkel.
  5. Når du har definert behovet ditt så er neste punkt å lage dette som en standardsetning som skal avslutte enhver tydelighet hos deg. Eksempelvis kan dette være; Jeg har behov for å fullføre de oppgavene jeg til enhver tid har gående før jeg tar på meg nye. Eller; Jeg har behov for avklaringer for å prioritere arbeidsoppgavene.
    I begge tilfeller er målet å tilbakeføre ansvaret til sjefen. Ansvaret som vedkommende i utgangspunktet kastet over på deg.
  6. Innledningen på tydeligheten, dvs situasjonsbeskrivelsen gis av den aktuelle saken. Pass på at du holder deg på dn egen banehalvdel. Dette er meget viktig.

Lykke til!

 

De stille menneskene 2

Skrev i foregående innlegg om hvorfor mennesker er tause og innesluttede. Her er en artikkel fra Aftenposten som handler om de samme symptomene.

Årsakene til adferden styres av barnets oppfatning av at noe er feil med det. Skam, skyld, ensomhet og savn er fremtredende styrende følelser. Hovedutfordringen er at de færreste foreldre ser at det gjelder dem. Grunnen er at bevisstheten er for lav. De har hverken kunnskap eller evne til å se det uten inngående påvirkning og opplæring. Dagens behandlerapparat har heller ikke nok innsikt da bevisstheten hos de som underviser heller ikke er høy nok. Hva dette vil føre til i fremtiden er ikke godt å vite, men det er uansett viktig med mer kunnskap og flere bevisste mennesker i viktige posisjoner.

De stille menneskene

Spørsmål fra leser: Når barn eller voksne blir stumme. Hvilke følelser trigger denne delpersonligheten osv?

En del mennesker er veldig stille av seg. Noen er stumme og sier ingenting og kan ofte i sin stillhet sette seg selv utenfor mange ting som av flertallet blir ansett som naturlig sosial omgang. Blir disse menneskene spurt om noe så er svaret ofte, vet ikke eller vagt og uten styrke og klarhet. Non kan være mer pratsomme i noen settinger, mens de blir helt stumme i andre.

Den vanligste følelsesmessige driveren bak dette er frykt for skam/mindreverd/utilstrekkelighet som vil kunne oppstå dersom man sier noe som omgivelsene ikke liker eller er enige i. Derfor er det tryggest å være stille og passiv og ikke si noe. Følgene blir da for eksempet at man er stum i mange sammenhenger.

Å løse opp i dette tar tid og handler om at man må finne årsakene bak at skam er så skummelt som det er. Årsakene ligger som oftest i barndommen eller i senere omstendigheter som har inneholdt undertrykking og/eller utnytting. Når sammenhengen blir klar er det tid for selvaksept og smerterealisering hvorpå det rettferdige sinnet i form av styrke kommer. Dette er grunnlaget for at man deretter kan si sin hjertens mening der man føler at det er viktig.

Bebreidelser

Bebreidelser er i dette tilfellet definert som skyldoverføring ved verbalt å karakterisere en annens person aktivitet som negativ.

Det er typisk mennesker i maktposisjoner som misbruker sin makt ved å bebreide andre. Mottaker er sårbar i og med maktubalansen og bebreidelsen rammer hardere.  Eksempler på slike relasjoner er:

  • Lærer og elev
  • Foreldre og barn
  • Søsken
  • Arbeidsgiver og arbeidstager
  • Mann og kvinne
  • Kvinne og mann

Mange mennesker snakker i bebreidende form. Det skal ike mye til for å gjøre det. Faktisk så er bebreideren ute på tynn is i det øyeblikket pronomenet du brukes i setningen. Er det i tillegg et savn inne i setningen så er bebreidelsen komplett.
Eksempel: Jeg tror ikke du gjør ditt beste, du klarer bedre enn dette. (Sagt fra lærer til elev)
Den som kommer med dette utsagnet er drevet av offer og hevner, bitterhet og avsky. Overdrevet? Neida. Kreftene er der selv om folk ikke kjenner de.

For mottaker, i dette tilfellet eleven, er utsagnet drepende energimessig og motivasjonsmessig. Ofte trigger det dårlig samvittighet og avmakt som fører til energitap og nedbrytning av evnen til å gjøre en innsats for egen læring.

De fleste elever har en egen indre dommer, så det er slett ikke nødvendig å si noe som helst om et resultat ikke er optimalt. Det sørger den indre dommeren for. Så regelen er:

Ikke kom med synspunkter uten at du blir spurt.

Når bebreidelsen først har sluppet ut så er det på plass med en unnskyldning. Læreren i dette tilfellet bør da si følgende for eksempel: Da jeg ga deg tilbakemelding på oppgaven forleden så ser jeg at jeg bebreidet deg for resultatet. Dette var et utslag av at jeg har for vane å bedømme andre basert på min egen perfeksjonisme uten å ta hensyn til hvor andre befinner seg læringsmessig. Er sint på meg selv for det. Jeg ber om unnskyldning for mitt utsagn.

A og B mennesker

Leserspørsmål: Hva tenker du om begrepene A og B -mennesker ? Kan det være at mange B-mennesker rett og slett har en fobi på å legge seg, sovne. Hvorfor er ofte mange B-mennesker så slitne om morgenen selv om de har sovet nok ?

Svar: Har tidligere forsøkt å finne ut hvor gammelt begrepet er uten å finne noe konkret opphav. har nok vært en del av dagligtalen i mange år. Dog virker det som om begrepet har oppstått i forbindelse med at vi sluttet å legge oss og stå opp med sola og i stedet ble styrt av ytre faktorer som arbeidstid, skoletid osv.

Her ligger nok også mye av årsaken til at det finnes A og B mennesker. Genetikk er viktig og det finnes lite forskning på dette. Her er en artikkel som belyser noe av det.

I tillegg til det genetiske er det helt klart miljømessige og kognitive faktorer som spiller inn. Mørke og lys påvirker oss helt klart. Mer søvnbehov om vinteren enn om sommeren. Du har sikkert hørt ordet vårslapp. Det er søvnbehovsrester etter vinteren som blir realisert.
Noen trenger mer hvile rett og slett fordi de er mer slitne. Andre kan trenger mye hvile, men klarer ikke hvile og våkner derfor tidlig om morgenen. Noen er uthvilt og trenger lite søvn. Stressnivået er viktig og gjør at det blir variasjoner. Det handler også mye om vane og anledning til å sove. Kort sagt er det mange faktorer som spiller inn.

Konklusjonen er at det finnes A og B mennesker genetisk, men at andre faktorer nok er viktigere i hvordan det uttrykkes i søvn. Jeg tør ihvertfall ikke klart og sikkert si om noen er A eller B mennesker. Hva med deg?

Misforståelse

Hvorfor er det så lett å misforstå andre?

Årsaken er sammensatt. En ting er avsender og budskapet som blir sendt ut, graden av tydelighet, kroppsspråk som forteller noe annet enn det verbale samt situasjonen budskapet blir gitt i. Et annet element er mottaker, sinnsstemning, energinivå, utgangspunkt for lytting samt vilje og evne til å få med seg det som kan ligge mellom linjene.
Krevende øvelse med andre ord.

Ut fra et kognitivt ståsted så oppstår misforståelse fordi:

  1. Avsender snakker utydelig
  2. Det blir dermed rom for tolkning
  3. Mottaker tolker ut fra egne referanser på temaet
  4. Referansene er ikke de samme som avsender har
  5. Overenstemmelse blir ikke sjekket ut med kontrollspørsmål

Dette understreker nok en gang viktigheten av tydelighet. Les mer om hva tydelighet er her.

 

Bedreviter

En bedreviter er en som vet bedre enn andre, som forsåvidt ligger i begrepet.

En bedreviter gir ofte ubedte råd og blander seg inn med sin sannhet uten at omgivelsene ber om å få vite hva vedkommende tror. Overfor mennesker som er i en vanskelig situasjon kan det være direkte sårende å bli fortalt hva de skal gjøre med saken. Spesielt fordi rådene ofte bygger på lettvinte forutsetninger og oppfatninger av bakenforliggende årsaker er. Likeså mangler ofte bedreviteren kunnskap om temaet utover noen egne opplevelser som kan ligne.

Hvordan stoppe bedreviteren? Følgende er en måte:

Skjønner, når jeg får råd uten å ha bedt om det, at jeg har gitt inntrykk av at det er helt i orden å komme med ubedte råd til meg. Glad for at jeg skjønner det og takknemlig for at du fikk meg til å forstå det.  Jeg skal si fra hvis jeg vil ha noen råd.

Kjedsomhet

Følelsen kjedsomhet oppstår som en følge av at underholdningen opphører. Med undeholdningen mener jeg alt som av en eller annen grunn tar vår oppmerksomhet.

Eksempelvis kjeder ofte barn seg når det regner ute, lekene ikke er nye og interessante og mor og eller far har ikke tid til å leke. Kjedsomheten er da startfølelsen på et mønster som kan gå i to retninger.

  1. Noen barn begynner å sutre og søke oppmerksomhet og undeholdning til tross for at de har fått beskjed om at mor og eller far er opptatt.
  2. Andre barn vil forsøke å finne på noe annet helt selv. Kreativitet, engasjement og personlig utvikling har ofte sitt utspring i kjedsomhet.

Kort sagt så er egentlig kjedsomhet, frihet til å velge nytt og annerledes. 

Som voksen betyr dette at det  kan være sunt å hoppe av karusellen og kjede seg av og til for å se hva som kan komme ut av det.

 

Søvn

Spørsmål fra leser: Hva er det som skjer når vi sover sett ut fra et psykosynteseperspektiv?
Hva er drømmene og hvordan har det seg at vi husker noe og ikke noe annet?
Er drømmene påvirket av selvet/sjelen vår?
(Spørsmålene er fritt oversatt)

Svar: Når vi sover så er det jeg’et som sover. Egoet er våkent og holder på med sine ting. De funksjonene som ikke brukes når vi har øynene igjen og sansene ellers er mer eller mindre avslått. Det er derfor roligere i egoet. Hvis vi ikke får sove så er det for mye stress i egoet og dermed for mange funksjoner som står på.

Drømmene foregår i egoet. Når vi husker en drøm så er det fordi jeg’et ikke sover for dypt, men i stedet er i grenselandet mellom søvn og våken tilstand. Dermed kan vi fange opp og huske noen av drømmene. Dette bekreftes av at du av og til kanskje har kjent at du våkner av en drøm, husker noe i noen sekunder, før det er borte. Noen husker drømmer bedre enn andre hvilket kan ha med lengde og intensitet på drømmen å gjøre samt at søvnen ikke er for dyp til å registrere.

Om sjelen/selvet er med i drømmene er det vel liten tvil om. Hvordan det skjer er vanskelig å mene noe bastant om, men en hypotese er jo at sterke signaler fra sjelen om hva som skal bearbeides kan påvirke det ubevisste til å ta tak i akkurat det det gjør. Mareritt har kanskje med dette å gjøre? Kanskje…

Sov godt og drøm søtt.

 

 

Hevn del 2

En pasient på 18 år fortalte i dag at ungdom «Knuser sine Iphoner for å få nye av foreldrene…»

Hennes neste spørsmål var hva som kan få dem til å gjøre det mot sine egne foreldre? Svaret er egentlig enkelt, men har en kompleks bakgrunn. Det enkle svaret er at de er vant med å få nytt når noe blir ødelagt. Dette skapes av foreldrene ved at de oppretter og opprettholder dette mønsteret.

Under denne overflaten ligger det imidlertid en dypere årsak. Den destruktive delen av adferden er viktig og forteller om en smerte som ligger under og driver denne typen adferd. La meg ta det punkt for punkt;

  1. Det kommer en ny telefon på markedet og noe skaffer seg denne
  2. Misunnelse trigges som følelse hos de som ikke har ny telefon
  3. Misunnelse kan slå to veier. I dette tilfellet blir det oppfattet som en mangelsmerte av automatikken i hjernen. Det vil si et slags sug etter ny telefon.
  4. På forespørsel om ny telefon blir svaret nei og skuffelsen oppstår.
  5. Blandingen av skuffelse og misunnelse blir til bitterhet og offermønsteret slår inn i form av at det er synd på vedkommende fordi telefonen er en eldre modell.
  6. Som en følge av dette trigges avsky for foreldrene som ikke kjøper ny.
  7. Avsky trigger hevn og det legges en plan om å knuse telefonen, som kan ramme foreldrene og samtidig kan føre til at vedkommende får ny telefon.

Misunnelse skal egentlig brukes som inspirasjon til selv å gjøre det som skal til, i dette tilfellet legge inn nødvendig innsats for å skaffe seg den telefonen selv eller være fornøyd med den gamle.

 

Hevn

Vi blir, uten at vi kanskje oppdager det, ofte utsatt for hevn i hverdagen.

Du har sikkert fått med deg en eller flere av følgende utsagn: «Hvis jeg gjør det så får du ihvertfall gjøre det…». «Du hjelper aldri til…». «Du tar aldri hensyn til meg…». «Det er alltid jeg som får skylda mens du slipper unna…».

Dette har da med rettferdighet å gjøre, sier noen. Mon tro om vi ikke her er utsatt for et hevnutsagn. La meg gi deg litt mer informasjon om hva hevn og rettferdighet egentlig er.

  • Rettferdighet er en sjeldenhet som vi får oppleve fra mennesker som har god kontakt med egen rettferdighetssans og intuisjon. Disse har god evne til å balansere skyld mellom seg selv og andre.
  • Hevn utsettes vi for i smått og stort hele tiden i form av at noen skal ha mer igjen enn det de gir eller yter. Hevnere synes godt om egne handlinger og dårlig om andres.

Jeg har tidligere skrevet om offervirksomhet. Bitterheten som ligger til grunn for offervirksomhet omgjøres via offerdelpersonligheten til avsky og hat som gir seg utslag i kritikk av andre. Denne kritikken er hevn. Det vil si at hver gang noen snakker nedsettende eller kritisk om noen er det stor mulighet for at det ligger et hevnbehov under.

Hvis du er villig til å se deg rundt så vil du finne slike mønstre i veldig mange deler av samfunnet vi lever i. Grunnen til at disse delene fortsatt opprettholdes er at det stadig finnes nye ofre å ta av. Det vil si mennesker med altfor velutviklet rettferdighetssans og underutviklet evne til å ta vare på seg selv. Lykke til med å ta vare på deg selv når hevnerne rammer deg. Det har uansett uttrykk veldig lite med deg å gjøre. Det bare passet godt å ta den som var i nærheten. Husk det.

Spørsmål?

Jeg’et og egoet

Ditt jeg er sentrum i din bevissthet. Jeg’et er det stedet hvori du befinner deg når du sanser med sansene dine. Jeg’et er ikke egenskapene/delpersonlighetene dine. Egoet, hvori din personlighet ligger, er noe du har tilgjengelig fra jeg’et hvis du er villig til å bruke viljen og velge.

I jeg’et finnes to ting:

  1. Viljen
  2. Identiteten

Viljen er evnen til å gjøre bevisste valg. Identiteten er selvbildet hvori selvfølelsen ligger. Identiteten er en sumverdi skapt av alt du har gjort og vært i ditt liv. Har mye av aktiviteten ligget i ditt ego så vil dette ha svekket identiteten. Har du gjort bevisste viljestyrte valg så har det styrket identiteten din.

Et enkelt eksempel for å vise forskjellen er:
Et menneske som veldig raskt går inn og korrigerer andre er vanligvis drevet av egoet og ikke jeg’et. Et jeg drevet menneske vil i større grad avvente og tenke seg om før det legger en strategi og eventuelt, om det vurderes som nødvendig, kommer med sitt synspunkt uten å korrigere.

Ansvarsfølelse

Mange har en overutviklet ansvarsfølelse for alt for mye. Dette fører ofte til at de sliter seg ut på alt som skal rekkes over for at alle skal være fornøyd. Det er mange små elementer og det er noen større som til sammen utgjør en alt for stor belastning. Mange tar alt for mye ansvar.

Motargumentet er at vi skal ta ansvar for våre omgivelser og hvordan skulle det bli hvis vi ikke gjorde det. Den type argumentasjon opprettholder alt for mye ansvar i alt for mange.

For å ta utgangspunktet i et arbeidsforhold hvor du gjør så godt du kan for at sjefen skal være fornøyd. Vedkommende sjef deler ut arbeidsoppgaver sagt og usagt og du fanger de opp og strekker deg for å utføre de så godt som mulig. Du har allerede for mye fra før så gradvis brenner du lyset i begge ender før utbrentheten er et faktum. I dette tilfellet vil de fleste være enig i at ansvarsfullheten er uhensiktsmessig for den som blir rammet. En ting er jobben, men dette skjer også privat for veldig mange. Mellom voksne og barn på kryss og tvers.

For de av dere som har lest om offer og parasitt tidligere så kan det jo hende at dere ser noen paraleller. La oss fortsette på samme arena. Hvordan i all verden skal man da forholde seg.

Første bud er å se hva som driver ens egen ansvarsfullhet. Som regel handler det om frykt for å komme i unåde og/eller miste jobben/posisjonen med de konsekvenser det måtte ha lønns og eller prestisjemessig. Sagt på en annen måte så kan det handle om å unngå skam/mindreverd/utilstrekkelighet. Det tryggeste blir da å strekke seg og være ansvarfull. Problemet er imidlertid at det koster masse energi når det drives av frykt.

Oppsigelsevernet i Norge er godt. Det betyr imidlertid ikke at lederne forholder seg til det. De bruker eventuelt alternative strategier for å skvise noen ut om nødvendig. Det er derfor viktig å vise ansvar på en smartere måte. Første bud er å holde seg til sak og ikke person slik at du mer nøkternt kan vurdere hva som er det beste i saken. Å holde mangler hos sjefen skjult ved å gjøre jobben for sjefen er ingen god løsning for bedriften. Her kommer tydeligheten inn.

For eksempel: Jeg har ved flere anledninger nå fått denne arbeidsoppgaven alt for sent til å kunne gjøre den på en tilfredstillende måte. Ser at det vil være feil å levere den fra meg i en halvferdig form innenfor fristen.
(Her tar du en lang stillhet og venter. Hvis det ikke det kommer noen reaksjon så kan du si følgende): Har behov for å vite om du vil ha den tilbake med de usikkerheter den korte tiden medfører eller om jeg skal bruke den nødvendige tiden for å gjøre den sikrere med den følge at fristen oversittes. (Deretter er du taus.)

Så er det bare å vente. Du er ferdig snakket. Ansvaret ligger der det skal for at virskomheten skal komme videre og inn i et bedre spor. Kan være krevende å stå der fordi sjefen neppe vil være glad for å sitte med det ansvaret. Husk da at du har vært med på å skjemme ham/henne bort ved å være ansvarsfull.

Hvis du her trekker paraleller til privaten så kan det være nyttig å gjøre en test hjemme også. Da kan du eventuelt ta med en beklagelse for illusjonen du har bygget også. Ikke gjør det på jobb!

Lykke til.

Angst og fobier

Mange har angst og fobier uten å være klar over det og uten å kalle det akkurat det.
Benevnelsen angst er i seg selv misvisende fordi symptomene i seg selv ikke er frykt, men lav energi. Det du kjenner av kroppslige signaler er med andre ord et lavenergisymptom som i sin tur fører til at stresshormonet adrenalin stiger og skaper uro og beredskap i hjernen og kroppen. Den uroen du da kan gå med mer eller mindre kontimuerlig eller av og på er en energiindikator. Når energien blir lav nok utløser det adrenalin og ubehaget blir et faktum.

Fobier handler om overdreven frykt for en eller flere ting, situasjoner osv. Fobier kan skapes av skremmende opplevelser knyttet til disse situasjonene eller tingene og fobien forsterkes ofte ved lav psykisk energi. Fobien tar energi i seg selv og fører derfor ofte til at uroen blir sterkere og dermed at det kroppslige ubehaget øker.

Når den onde sirkelen som består av fobier og lav energi setter i gang så går det ofte i en nedadgående spiral. Dette kan så føre til det som omtales som panikkanfall omskrevet tidligere.

Angst er ubehagelig og den eneste måten å slå den av på er ved å bruke selvaksepten omtalt i et annet innlegg. Selvaksepten må da omfatte både fobien og den lave energien for at den skal virke. Det krever trening, men det er ingen grunn til å vente.