Å gjøre forandringer er krevende. Grunnen er at mye av det vi har gjort eller ikke har gjort bygger på vaner. Vanene er avhengig av hvor ofte vi utfører og dermed hvor godt innarbeidet i vårt sympatiske, frykt og smertestyrte, nervesystem de er.

Når vi skal gjøre endringer og skape nye og mer hensiktsmessige vaner vil dette oppfattes som en trussel av det sympatiske nervesystemet. Dermed starter det opp diverse mønstre som fører til at terskelen for å gjøre endring oppleves som høy og noen ganger umulig.

Eksempler på slike er:

• Spise mindre – mer sulten enn noen gang
• Trene – dørstokkmila er uoverstigelig
• Si mer nei – dårlig samvittighet banker på døra
• Bytte jobb – tvil om noen vil tilby en jobb og dermed utsette
• Gå ned i vekt – kroppen holder igjen fettet

Du kjenner deg sikkert igjen. Hvis du ikke kjenner deg igjen så enten fortrenger du eller aksepterer motstanden slik jeg skisserte i et nylig innlegg.
Løsningen er nemlig igjen å akseptere motstanden som noe naturlig. Det er også eneste måten å slå den av på. I tillegg til at du da med viljen bestemmer deg for å gjennomføre så må du stoppe opp og akseptere at den gamle uvanen stritter imot. Når du får til selvaksepten kan du igjen gjennomføre mens du sakte og sikkert innfører en ny vane til erstatning for den gamle. Som i alt annet er det trening som styrker de gode og vijestyrte handlingene og dermed det parasympatiske nervesystemet.

Lykke til.