Daglige arkiver: 19. september 2013

Resignasjon eller aksept

De aller fleste har inne i mellom vært i håpløse situasjoner som de ikke kan få gjort noe med. Det å innse at det ikke nytter å gjøre noe med det er en ting. Hvilken kognitiv vei du deretter velger er vesentlig.

  • Resignasjon er som det ligger i ordet å gi opp og dermed tape. Resignasjonen er drevet av vegring for å innse at man har gått på en illusjonssmell. I tillegg kan det handle om uvilje til å ta ansvaret for at man har latt illusjonen oppstå. Heri ligger flukten og den kortsiktige tryggheten.
  • Aksept derimot handler om å godta virkeligheten. Ta inn over seg illusjonene og ta læring samt tilgi seg selv for at man lot seg lure. Dermed frigjør du deg og kan gå videre en annen vei eller endre strategi for å kunne møte den samme situasjonen på en klokere måte enn før.

Følelsesmessig og energimessig er alternativene som natt og dag. Det ene bryter ned. Det andre bygger opp. Kort sagt: Godta at verden ikke er perfekt. Gå videre og finn på noen annet å bruke energien på. Lykke til!

 

Panikkangst

Panikkangst er en fysiologisk reaksjon som oppstår på grunn av lav psykisk energi.

Typiske symptomer er pusteproblemer, vondt i brystet, hjertet «hopper» i brystet, høy puls, varme, løs mage, massiv tankestøy. Antall symptomer og graden av de varierer fra person til person. Mange kjenner følelsen av intens frykt og et behov for å flykte.

Tilstanden er kroppens maksimale varsel om livsfare. Energien er da så lav at mekanismene som varsler livsfare slår seg på ved den minste belastning. Hormoner og signalstoffer, spesielt adrenalin og kortisol, er slått på for fullt. De utløsende hendelsene kan være bagatellmessige i en vanlig sammenheng, men blir av kroppens systemer oppfattet som livstruende fordi energien er så lav. Anfallene kan vare i noen sekunder opp til minutter og i sjeldne tilfeller timer.

Anfallet går over av seg selv, men kan også slås av ved å bruke selvaksepten som jeg har skrevet om tidligere. Det å forholde seg aktivt til anfallet og bruke selvaksepten er essensielt da anfallet i seg selv tar veldig mye energi fra en kropp som har lite fra før. En viktig bit av realitetsorienteringen forut for selvaksepten er å se dette som et fysiologisk fenomen som skyldes lav energi og uorden i hormoner og signalstoffer. Da fungerer selvaksepten best.

Lykke til.