Månedlige arkiver: september 2013

Gode og dårlige egenskaper

Du har kanskje fått spørsmål om du kan gi eksempler på noen gode og dårlige egenskaper.

For det første så er ikke egenskaper gode eller dårlige. De er enten egnet eller ikke egnet gitt en situasjon. Vurdering av hensiktsmessighet i situasjonen må gjøres av deg på grunnlag av den erfaring og informasjon du har tilgjengelig. Hvorvidt du har handlet hensiktsmessig eller ikke gis av hvilket resultat bruken fører til. Det som kan virke smart på kort sikt behøver slett ikke være det på lang sikt. Det er derfor viktig å gjøre gode refleksjoner på hva som skjer og hvorfor det skjer og derved bygge erfaring for å handle klokere neste gang. Prøving og feiling må til.

Neste gang du får spørsmålet om gode og dårlige egenskaperm for eksempel i et jobbintervju, kan du eventuelt svare slik:

«For meg handler det om å være bevisst på situasjonen slik at jeg kan vurdere hvilken egenskap som er mest hensiktsmessig i situasjonen jeg er i. Slik sett er jeg klar over hvilken egenskap som kan være riktig i en situasjon, men feil  i en annen. Hvorvidt den ene eller andre egenskap da er god eller dårlig kommer med andre ord an på situasjonen.»

Send oss dine spørsmål

Dialoggruppen

Send oss en epost dersom du har spørsmål om kognitiv terapi, tanke og adferd. Vi vil så snart det er mulig gi deg svar og innspill, tanker og mulige løsninger. Svaret blir gitt i bloggen og vi legger ditt spørsmål ut sammen med vårt svar. Ordningen er ment som en hjelp til flere så private henvendelser som krever private svar vil ikke bli besvart.

Dersom vi ikke kan besvare ditt spørsmål så vil du få beskjed om det pr. epost.

Vis opprinnelig innlegg

Forandringer og motstand

Å gjøre forandringer er krevende. Grunnen er at mye av det vi har gjort eller ikke har gjort bygger på vaner. Vanene er avhengig av hvor ofte vi utfører og dermed hvor godt innarbeidet i vårt sympatiske, frykt og smertestyrte, nervesystem de er.

Når vi skal gjøre endringer og skape nye og mer hensiktsmessige vaner vil dette oppfattes som en trussel av det sympatiske nervesystemet. Dermed starter det opp diverse mønstre som fører til at terskelen for å gjøre endring oppleves som høy og noen ganger umulig.

Eksempler på slike er:

  • Spise mindre – mer sulten enn noen gang
  • Trene – dørstokkmila er uoverstigelig
  • Si mer nei – dårlig samvittighet banker på døra
  • Bytte jobb – tvil om noen vil tilby en jobb og dermed utsette
  • Gå ned i vekt – kroppen holder igjen fettet

Du kjenner deg sikkert igjen. Hvis du ikke kjenner deg igjen så enten fortrenger du eller aksepterer motstanden slik jeg skisserte i et nylig innlegg.
Løsningen er nemlig igjen å akseptere motstanden som noe naturlig. Det er også eneste måten å slå den av på. I tillegg til at du da med viljen bestemmer deg for å gjennomføre så må du stoppe opp og akseptere at den gamle uvanen stritter imot. Når du får til selvaksepten kan du igjen gjennomføre mens du sakte og sikkert innfører en ny vane til erstatning for den gamle. Som i alt annet er det trening som styrker de gode og vijestyrte handlingene og dermed det parasympatiske nervesystemet.

Lykke til.

 

Flink og snill

Er du en flink og snill pike eller gutt? Gjør det du skal og står i dine forpliktelser, men er allikevel ikke fornøyd med tilværelsen? Tar hensyn til alle og hjelper til så godt du kan over alt. Da er du en av mange.
De fleste kjenner ikke etter så ofte og fortsetter i samme sporet, mens noen få bryter av og tar en time-out for å finne seg selv.

Flink er en delpersonlighet/egenskap, som oftest drevet av frykt for skam/mindreverd/utilstrekkelighet/skyld. Skapt tidlig i livet hvor mantraet var at «bare du er flink og snill så går det bra med deg». Den krever energi og mange blir syke av overdreven flinkhet og snillhet.

Hva er alternativet da? Skal man gi blaffen og legge seg nedpå og vente på å bli servert livet på et fat? Neida, alternativet er langt bedre mer enn det.

For å finne riktig strategi for deg må du først finne ut hvem du er og hva du vil med ditt liv. Om du vil være en del av strømmen som går jevnt og trutt dag etter dag eller om du har dette spesielle i deg som du lenge har tenkt at du ville gjøre eller være. Å finne dette kan i seg selv være krevende og kan medføre at det er nødvendig å ta et skritt til siden og finne litt ro og fred til å kjenne etter. Tålmodighet er viktig i denne sammenhengen.

Hvile er første bud. Energiforvaltning er et nøkkelord. Når energien igjen er på plass vil din egentlige hensikt og dine egentlige behov bli klarere for deg. 

Selvaksept

Dialoggruppen

Uttrykket finnes, i den betydning vi i Dialoggruppen bruker det, så vidt jeg er kjent med ikke innenfor noen annen terapeutisk retning. Det er heller ikke kjent innenfor den norske skolepsykologien. Heller ikke teknikken som tilhører selvaksepten er kjent og definert. Allikevel er dette noe mange mennesker gjør mange ganger hver eneste dag uten å vite det. Det er samtidig noe vi ikke klarer oss uten. De som aldri finner ro mangler denne evnen og blir ofte syke av det. Selvaksepten finnes hos alle barn, men blir ofte avlært av foreldrene uten at de er klar over det eller har det som intensjon.

Selvaksepten er det eneste verktøyet som kan skru av det sympatiske nervesystemet ved hjelp av viljen. Dette nervesystemet er i utgangspunktet ikke viljestyrt og kan derfor ikke skrus av. I stedet så bidrar selvaksepten til å slå på det parasympatiske nervesystemet, som er viljestyrt. Dette fører til…

Vis opprinnelig innlegg 256 ord igjen

Smerterealisering

Et mye brukt uttrykk blant mange er følgende setning:

«Legg det bak deg og gå videre»

Dette kan gjøres på to hovedmåter. Den ene fører til at opplevd smerte, fysisk eller psykisk hoper seg opp i kroppen, mens den andre fører til at den frigjøres. Kanskje er det sånn at vi i dette tilfellet snakker om den viktigste årsaken til psykosomatisk sykdom. 

  • Alternativ 1 er å fortrenge smerten. Dette fører til at den hoper seg opp og lagres med den følge at den slår ut som psykosomatisk sykdom. Mange av syndromene som man ikke finner årsaken til vitenskapelig har en psykosomastisk faktor.  Eksempelvis ME, MS, fibromyalgi, artroser, muskelsmerter, migrene osv. Utløsende faktorer kan være andre enn den fortrengte smerten som virus, tragedier, ulykker osv. Mange variabler som virker inn, men det som går igjen er at sykdom utløses ved brå overganger. Ta noen så enkelt som overgangen mellom sommer og høst. Mang en forkjølelse er utløst av det…
  • Alternativ 2 er å realisere smertene ved hjelp av selvaksept. Smerten uttrykkes da ved diverse følelser som man velger å være i uten at man lar det kognitive løpe av gårde med seg. Ved å være i smerten får man da tilgang til årsakssammenhengen som gjør at man forstår hvorfor akkurat den smerten er der. Deretter kan den aksepteres og dermed realiseres.

Forutsetningen for å få til alternativ 2 er at man har høy bevissthet og perspektiv, begge deler omskrevet tidligere.

Gjør oppmerksom på at dette er en kort innledning til et meget omfattende emne. Kom gjerne med spørsmål via Facebook eller på denne siden hvis du lurer på noe om dette.

 

Prestasjonsangst

Prestasjonsangst er et begrep som brukes i dagligtalen vår. Vanligvis brukes det når noen er redd for å gjøre noe utover det de er vant med og trygge på. Frykten for å ikke gjøre det nye godt nok er prestasjonsangst. Prestasjonangst har mange grader og slår ut forskjellig hos mennesker avhengig av de underliggende årsakene til prestasjonsangsten.

Vanligvis handler det om frykt for skam, mindreverd, utilstrekkelighet som vil følge dersom man gjør en dårlig prestasjon. Frykten for skammen kan også sette i gang pessimisme som forutser at det går dårlig da dette gir en slags trygghet på at man ikke blir negativt overrasket. Skulle det gå dårlig er man da ihvertfall forberedt.

For noen er prestasjonangsten så sterk at det rett og slett ikke er mulig å gjennomføre det man skal. Da er den livshemmende og kan ofte føre til panikkangst og andre følelsesmessige eller fysiske reaksjoner dersom man velger å gjennomføre.

Å fjerne prestasjonsangst handler om tre hovedtrinn:

  1. Ha selvaksept på prestasjonsangsten slik at du klarer å slå den av.
  2. Unngå situasjoner hvor denne trigges inntil energien er bygget opp igjen.
  3. Gradvis eksponere deg for situasjoner som før skapte prestasjonangst og dermed skape mestring og stadig dristigere eksponering.

Resignasjon eller aksept

De aller fleste har inne i mellom vært i håpløse situasjoner som de ikke kan få gjort noe med. Det å innse at det ikke nytter å gjøre noe med det er en ting. Hvilken kognitiv vei du deretter velger er vesentlig.

  • Resignasjon er som det ligger i ordet å gi opp og dermed tape. Resignasjonen er drevet av vegring for å innse at man har gått på en illusjonssmell. I tillegg kan det handle om uvilje til å ta ansvaret for at man har latt illusjonen oppstå. Heri ligger flukten og den kortsiktige tryggheten.
  • Aksept derimot handler om å godta virkeligheten. Ta inn over seg illusjonene og ta læring samt tilgi seg selv for at man lot seg lure. Dermed frigjør du deg og kan gå videre en annen vei eller endre strategi for å kunne møte den samme situasjonen på en klokere måte enn før.

Følelsesmessig og energimessig er alternativene som natt og dag. Det ene bryter ned. Det andre bygger opp. Kort sagt: Godta at verden ikke er perfekt. Gå videre og finn på noen annet å bruke energien på. Lykke til!

 

Panikkangst

Panikkangst er en fysiologisk reaksjon som oppstår på grunn av lav psykisk energi.

Typiske symptomer er pusteproblemer, vondt i brystet, hjertet «hopper» i brystet, høy puls, varme, løs mage, massiv tankestøy. Antall symptomer og graden av de varierer fra person til person. Mange kjenner følelsen av intens frykt og et behov for å flykte.

Tilstanden er kroppens maksimale varsel om livsfare. Energien er da så lav at mekanismene som varsler livsfare slår seg på ved den minste belastning. Hormoner og signalstoffer, spesielt adrenalin og kortisol, er slått på for fullt. De utløsende hendelsene kan være bagatellmessige i en vanlig sammenheng, men blir av kroppens systemer oppfattet som livstruende fordi energien er så lav. Anfallene kan vare i noen sekunder opp til minutter og i sjeldne tilfeller timer.

Anfallet går over av seg selv, men kan også slås av ved å bruke selvaksepten som jeg har skrevet om tidligere. Det å forholde seg aktivt til anfallet og bruke selvaksepten er essensielt da anfallet i seg selv tar veldig mye energi fra en kropp som har lite fra før. En viktig bit av realitetsorienteringen forut for selvaksepten er å se dette som et fysiologisk fenomen som skyldes lav energi og uorden i hormoner og signalstoffer. Da fungerer selvaksepten best.

Lykke til.

Identitet

Identitet er ikke det samme som personlighet. I et tidligere innlegg om personlighetsdannelse ble det skissert hvordan en gruppe innlærte egenskaper utgjør personligheten din. Personligheten befinner seg i ditt ego som brukes i det daglige for å mestre tilværelsen og få gjort og tenkt nødvendige og unødvendige ting.

Identitet befinner seg i deg. Sagt med andre ord: I jeg’et ditt befinner det seg et bilde av hvem du er og hva du er. Dette bildet er deler av ditt selvbilde og skaper grunnlag for selvfølelsen. Det vil si i praksis at du godt kan ha personlighet selv om du har lav selvfølelse og svekket identitet. Adferden din påvirkes dog av dette og over tid kan det svekke og endre din personlighet også.

En sterk og god identitet bygges hver gang du stiller opp for deg selv i tråd med det du står for innerst inne. Som skrevet om i selvskading nylig så svekker det motsatte identiteten din og deg selv. Over tid så vil hyppig bruk av dine indre overbevisninger bygge selvfølelsen og gradvis endre din identitet og personlighet slik at du og dine omgivelser kan trekke fordeler av det.

PS: Pass på at det ikke er ego’et ditt som overtar jeg-rollen. Kjenn etter at det er deg selv.

Selvskading

Selvskading har mange former. Oftest blir det fremstilt i bilder av noen som kutter seg selv i armene eller på andre måter påfører fysisk smerte. Formene og gradene av selvskading er imidlertid mange flere.

Enhver situasjon hvor du lar delpersonlighetene gjøre noe du egentlig ikke ville gjort hvis du selv hadde bestemt så pågår en form for selvskading. Spising som nevnt i innlegget om spiseforstyrrelser et ett eksempel. Overdreven trening et annet. Å arbeide for mye for å tilfredstille noen andre et tredje. Alt sammen skader oss selv på en eller annen måte. Igjen er det viktig å trekke grenser mellom når det blir begrensende på livet vi lever og ikke. 

Holde øye med dette og vurder om det du gjør i en eller grad skader deg selv. Velg i stedet da å gå dine egne veier og gjøre ting på din måte. Lykke til.

Selvtillit

Selvtillit betyr å ha tillit til seg selv i form av at man først og fremst stoler på sine egne indre overbevisninger og sannheter.

Mange mennesker som påberoper seg selvtillit har i virkeligheten ikke det da sannheten de tror på har sitt opphav i ytre overbevisninger skapt av kultur eller innlæring. Det vil si at de da i stedet har egotillit, dvs tillit til sitt eget ego og de etablerte sannheter som finnes der.

Å kjenne forskjell på om det er selvtillit eller egotillit krever perspektiv skrevet om i et tidligere innlegg. Det er først når man oppdager at en egosannhet er en illusjon at man forstår at det ikke handlet om selvtillit. I praksis betyr det at man skal være forsiktig med å hevde at man sitter med en absolutt sannhet. Som for selvstendighet kjennetegnes ekte selvtillit med at behovet for å overbevise andre er redusert, ofte ikke tilstedeværende i det hele tatt. Det holder lenge at man selv tror på det man vet.

Respekt og selvrespekt 2

Respekt fra andre er noe man ikke kan forlange. Den må fortjenes. Det vil i praksis si at din adferd over tid vil skape respekt hos omgivelsene.

Dersom noen ikke viser deg respekt kan du prøve med følgende tydelighet:

Jeg skjønner av din og andres adferd i relasjon til meg at omgivelsene har liten respekt for meg eller det jeg står for. Forstår at jeg da ikke har fortjent det. Jeg har heller ikke selvrespekt så det er helt naturlig.
 For å få respekt fra andre må jeg først og fremst opparbeide selvrespekt og dernest gjøre meg fortjent til andres respekt.
Jeg er glad jeg endelig skjønner det.
Beklager at jeg har gjort min forventning om respekt til ditt ansvar.

Husk å være stille etterpå. Ikke forvent noen reaksjon på kort sikt fra omgivelsene. Fokus skal være på selvrespekt og det er ditt ansvar.

 

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser forekommer i flere varianter. Hovedgruppene er følgende:

  • Anoreksi som betyr at det spises for lite og feil mat. Kan opptre i kombinasjon med bulimi.
  • Overspising som betyr at man spiser for mye og feil mat og derfor legger på seg. Kompensering med overdreven fysisk aktivitet er vanlig.
  • Bulimi som betyr at man kaster opp igjen den maten man har spist for mye av. Kan opptre sammen med anoreksi.

Spiseforstyrrelsen betraktes innenfor psykosyntesen som et mønster, en egenskap eller delpersonlighet. Spiseforstyrrelser er vanligvis en form for selvmedisinering og forekommer hos mange som ikke uten videre vil betrakte det som en spiseforstyrrelse. Det er først når mønsteret blir en hindring for en vanlig livsførsel at det betraktes som en forstyrrelse.

Metoden for å løse opp spiseforstyrrelsene blir den samme som for andre uhensiktsmessige delpersonligheter. Kartlegging av årsak er første skritt for så å igangsette mer hensiktmessig adferd knyttet til den eller de utløsende følelsene. Over tid med årsaksbehandling vil mønsteret bli svakere og, i de flestes tilfelle, forsvinne helt.

Selvstendighet, falsk eller ekte?

Mange mennesker omtales som selvstendige, mens de i virkeligheten er sta/egne eller egosentriske i sine handlinger. Med det menes at det er egoet som styrer de litt sære valgene.

Selvstendighet er ikke adferd. Det er en holdning. Holdningen ligger i bakgrunnen og utgjør den indre referansen som vi kan styre etter. Ordet selvstendig betyr å stå alene i sin overbevisning uten avhengighet med hensyn til hva andre måtte mene. Stå selv = selvstående = selvstendig med andre ord.

Hvordan kan du da vite om det er selvstendighet du kjenner? Følelsen som ligger forut er som regel trygghet og styrke. Behovet er for eksempel å stille opp for det du tror på innerst inne. Selvstendigheten kjennetegnes av ro i dette standpunktet uten behov for å overbevise eller sjekke med andre. Stille og rolig går du dermed dine egne selvstendige veier. Dine handlinger reflekteres av selvstendigheten og blir hensiktsmessige for deg og omgivelsene.

Gledesrisiko

Mennesker som er i prosess og som har oppnådd resultater som de har kunnet glede seg over har ofte kjent på en rask tilbakevending av gammel smerte eller frykt for at smerten skal gjenoppstå. Denne reaksjonen er ganske umiddelbar og kan være relativt intens.

Grunnen til at det er slik er at den ubevisste automatiserte delen av hjernen ikke er vant til den nye tilstanden. Gleden over frihet fra smerte er et ukjent fenomen rett og slett fordi smerten har vært der lenge og er kjent. Dessuten har smertefrihet ofte forsvunet etter kort tid. Glede inneholder derfor en risiko for at det ikke varer. Denne delen av hjernen jobber på vane og klarer ikke forholde seg til den nye tilstanden.

Smertefrihet må derfor oppleves over litt tid før det blir en normaltilstand og automatikken venner seg til at det varer. For den som er rammet er det vesentlig å lage hensiktmessige fortolkninger av situasjonen som sier at denne gleden er reell og god og verd å ta sjansen på å være i når smerten ikke er der. Vedkommende behøver ikke tro at det forblir slik, dvs være optimist. Det er nok å glede seg over dette i nuet. Da programmeres det ubevisste og den nye tilstanden tilvennes raskere.