Månedlige arkiver: august 2013

Innlæring av adferd og egenskaper/delpersonligheter

Innlæring av adferd starter den dagen vi blir født, om ikke før. Det er flere faktorer som påvirker.

  • Genetikk i form av arv er viktig
  • Følsomhet er forskjellig sannsynligvis påvirket av fosterlivet og genetikk
  • Miljø er en betydelig faktor

Genetikken skaper sammen med følsomheten en forutsetning med muligheter som bestemt av mijøpåvirkning gir et sett med egenskaper. Egenskapene testes ut og skapes ved gjentatt påvirkning spesielt fra foreldrene.

Barn enten kopierer eller kompenserer. Dersom barnet ikke finner noe hos den ene forelderen, som er egnet, leter man hos den andre. Eksempelets makt er stor. Eplet faller sjelden langt fra stammen er det noe som heter, hvilket betyr at kopieringseffekten er betydelig. Gutter kopierer far og jenter mor. Barn gjør sjelden det foreldrene sier, ofte det foreldrene gjør. Over tid kan man se flere trekk like dem man selv har. Disse viser seg i ung alder og blir mer utpreget etter hvert.

Den viktigste årssaken til kopiering er behovet for å unngå avvisning. Det er skjebnesvangert for et barn å miste posisjon hos sine foreldre. Det vil derfor strekke seg langt for å bli inkludert og likt. Mye handler om å unngå de fire viktigste smertene; skyld, skam, ensomhet og savn. Om du nå kjenner at det å være foreldre er krevende så er ikke det så rart. Fortvil ikke. Slik må det være for både foreldre og barn. Uten denne erfaringen ville vi som mennesker rett og slett ikke overleve. Det følger ikke med bruksanvisning når vi får barn. Grunnen til det er rett og slett at du har den i deg. I selvet ditt ligger all den bruksanvisning du trenger. Igjen så betinger dette at du er ærlig med deg selv og stoler på deg selv. Vær selektiv på hvilke råd du tar imot fra andre, enten det gjelder fagpersoner, venner eller dine egne foreldre. Du kjenner om rådene er gode eller dårlige hvis du lytter til deg selv.

En god grunnregel er å være god mot deg selv. Ta vare på energien din, gjør noe egoistisk minst en gang om dagen, hvil mye og ta deg den plassen du fortjener og trenger, også i relasjon til dine barn. Det lærer dine barn å være gode mot seg selv. Til sammen fører dette dem i retning av å sette seg selv fri og bli uavhengige, trygge og selvstendige mennesker. Resultatet blir at de klarer å elske andre mennesker ubetinget og dermed bidra der behovet for hjelp er størst.

Evnerike barn

Et tema som har vært oppe til debatt, men som er tilnærmet fraværende i skolepolitikken er evnerike barn. De ender ofte opp med en understimulering som fører til utagerende adferd drevet av frustrasjon. Lærere og foreldre sliter med å forholde seg hensiktsmessig til dette og barnet blir enda mer frustrert og utagerende. Noen av disse blir feilaktig diagnostisert og medisinert.

Hvordan oppdager man så om et barn er evnerikt utover gjennomsnittet? Veien er i prinsippet enkel og handler om å ta barnet på alvor og virkelig lytte til det barnet forsøker å si med sine ord. Det krever tålmodighet, nysgjerrighet og tilgjengelighet. Som lærer i en undervisningssituasjon så er dette vanskelig å få til med mange elever som hver og en krever sitt. Dermed er det foreldrene som må ta dette ansvaret. Dersom det oppleves som vanskelig må man søke hjelp hos mennesker som er vant til å avdekke slike ting.

Når man har blitt klar over at ens barn har spesielle evner i en eller annen form krever det at man opptrer hundre prosent ærlig. Viser respekt og behandler barnet på en måte som står i forhold til dets intelligens. Likeledes at man taler barnets sak på skolen og ikke minst er ærlig på virkningene av eventuell uhensiktsmessig adferd med tanke på omgivelsene.  Det er særdeles viktig å huske på at barnets behov ofte står i relasjon til alderen, mens evnen tilhører en høyere alder. Glem aldri at barnet fortsatt har barnets behov for omsorg og ivaretagelse. 

En generell regel er at man aldri skal bedømme et barns adferd uten å ha gått på baksiden og sjekket ut årsaken til adferden. Den er som oftest en helt annen enn uttrykket tilsier i første omgang.

Hevneren

Har du vært utsatt for eller opplevd mennesker som alltid må legge skylden over på andre?
Er ganske sikker på det. Er du selv en som legger skylden på andre når noe ikke blir som forventet?

Mønsteret er meget utbredt og spesielt blant mennesker i maktposisjoner. Maktposisjoner både på jobb og privat. På jobb som sjef. Privat som foreldre eller partner. Makt har fascinert mennesket og fulgt mennesket gjennom alle tider. Vi er alle utsatt for de genetiske kreftene som ligger bak hevn og maktbruk.

Hevneren er drevet av følelsen avsky. Avsky er en følge av at man har blitt offer for en illusjonsbrist. Skuffelsen er trigget og bitterheten er et faktum. Det meste blir avskyelig sett med offerets briller. Det verbale uttrykket i denne situasjonen er ofte preget av hvor feil det andre sier eller gjør er. Med andre ord så er hevneren i gang og trakasseringen starter.

 

Egenskaper er noe du har

Egenskaper, eller delpersonligheter som vi kaller det innenfor psykosyntesen, er ikke noe du er.
Egenskaper er noe du har og som du kan velge å bruke eller ikke bruke. Et slikt valg forutsetter imidlertid bevissthet om hvor hensiktsmessig bruk av en egenskap er.
Det er du som kan vurdere hensiktsmessighet for deg. Ingen andre kan gjøre det.

Du har kanskje fått spørsmål i jobbintervju eller lignende om du har noen dårlige eller gode egenskaper du kan nevne. Det finnes ikke gode eller dårlige egenskaper.
En egenskap er enten egnet eller ikke egnet gitt en situasjon. Sagt med andre ord så kan en og samme egenskap være hensiktsmessig i en situasjon, men uhensiktsmessig i en annen.

Viljen brukes til å styre og velge egenskaper. Du eier viljen. Egenskapene har ikke egen vilje selv om det kan virke slik av og til.
Egenskapene kan danne mønstre som automatiseres og trigges av visse følelser.

Første skritt i å velge er derfor å kjenne etter hvilken følelse som trigger det aktuelle mønsteret eller den aktuelle egenskapen. Ut fra den informasjonen kan du få en indikasjon om hensiktsmessighet. Den andre faktoren er kunnskap om hva alternativet er i samme situasjon. Den kunnskapen ligger i selvet ditt, men for at du skal kunne bruke den må det skapes persepsjon.

Persepsjon skapes ved erfaring, prøving og feiling. Alternativt kan du oppsøke hjelp og dermes akselerere prosessen.

Psykosomatiske lidelser

Når noen i forbindelse med stress i en eller annen form får smerter blir forkjølet eller på annen måte blir syk, så har tilstanden sannsynligvis en psykosomatisk faktor.

Grunnen til at immunforsvaret påvirkes er stresshormonet kortisol, som øker når vi er stresset. Lav energi er stress.

Ved å holde det kognitive stresset nede kan du påvirke diverse tilstander av fysisk art, som har en kognitiv faktor.

Fortrengning og reaksjon

Når følelser fortrenges så forsvinner de ikke. De samler seg opp og akkumuleres. Dette gjør de selv om fortrengningen gjør at vi ikke kjenner dem. Om fortrengningen skjer ved hjelp av selvmedisinering i en eller annen form endrer ikke dette. Den fortrengte følelsen forsvinner ikke.

Styrken på en reaksjon er avhengig av hvor mye følelser som er fortrengt. Har det vært mye fortrengning så blir reaksjonen desto sterkere. Der reaksjonen ikke har form av ord eller handling så setter reaksjonen seg ofte i muskulatur. Nakken er et vanlig sted. Det blir stivt og man får hodepine eller andre smertereaksjoner.

I begge tilfeller har følelser blitt fortrengt. Eneste veien ut er å kjenne på følelsen og akseptere den som naturlig. Dette kan du lese mer om under selvaksept.

Bitterhet og avhengighet fortsetter

… Dette er er fortsettelse av forrige innlegg.

For å komme ut av bitterheten er første skritt å se på skuffelsen og hva den består av. Her kan du med fordel se på det jeg tidligere har skrevet om illusjoner. Sannsynligvis har du hatt en forventning som har vist seg å være en illusjon. Ikke så lett å finne nødvendigvis, men hvis du leter så finner du sikkert ut hvor du trodde for godt om dine egenskaper eller andres.

Dernest må du spørre deg selv om hvem som har ansvaret for at illusjonen oppsto og utløste følelsen skuffelse. Hvis svaret ditt er deg selv så har du truffet blink. Du er til enhver tid alene ansvarlig, som et voksent menneske, for hvilke forventinger som oppstår med hensyn på omgivelsene eller dine egne evner.
Når denne delen av jobben er gjort og du er helt klar på at det er din skyld så starter jobben med å tilgi deg selv for at du har latt deg lure av din egen hjerne. Forsåvidt så er det det eneste du kan gjøre. Du får uansett ikke endret fortiden. Dette punktet kan ta litt tid. Vær tålmodig.

Dersom du etter ovenstående kjenner at du blir sint på deg selv som har latt deg lure av dine egne illusjoner så er du på rett vei. Dette sinnet er egentlig den styrken som du skal ha og trenger for å ikke la deg lure av dette i fremtiden. Den styrken skal du bruke til å stå i dine egne overbevisninger og meninger uten at du dermed behøver å overbevise omgivelsene om at du har rett.

Dersom du får til denne runden kan du bære det du måtte bli rammet av bedre. I tillegg vil raskere ta til deg læring som kan medføre at du legger smartere planer for fremtiden basert på hva du innerst inne vil.
Mennesker som styrer sin fremtid innenfra seg selv er mindre avhengig av andre og blir dermed heller ikke rammet av at omgivelsene måtte ha andre oppfatninger eller gjør uventede valg.

Lykke til!

Bitterhet og avhengighet

Bitterhet er en følelse.Den er en blandingsfølelse som alltid består av skuffelse og en smerte til. Denne smerten kan være skam, skyld, ensomhet, savn osv.

Det å være bitter er en egenskap/delpersonlighet. Den egenskapen/delpersonligheten kalles offer.

Vi er utstyrt med bitterhet som følelse fordi vi må ha den. Kort sagt så er bitterheten et vekkesignal som sier oss at nå må vi følge med slik at vi ikke rammes hardt av noe som kan skade oss. De fleste mennesker våkner, men adferden som følger er ofte lite hensiktsmessig. Grunnen til det er oftest at vi har hatt foreldrene som modell for hvordan vi skal agere og de igjen sine foreldre osv.osv.

Offer kommer i to hovedutgaver. Den ene utgaven trekker seg unna og venter på at situasjonen skal gå over av seg selv eller setter inn tiltak for å blidgjøre eller fikse.
Den andre utgaven blir aggressiv og begynner å skylde på eller angripe omgivelsene. De såkalte bitre menneskene har mest av den siste og bruker mye energi på å forklare egen situasjon med omgivelsenes svik.

Mange mennesker går rundt med mye bitterhet i seg. Det skaper avhengighet av andre i den form at mye av egen velferd henger på hva omgivelsene gjør og ikke gjør. Da blir man en slave som følelsesmessig blir med opp og ned. Dette tar masse energi og trigger stresshormoner. Slik vakttjeneste 24/7 er slitsomt.

Mer om veien ut følger…

Skuffelse

Skuffelse er en korrigerende smerte som oppstår når en illusjon brister.

Forventninger blir til illusjoner først i det øyeblikket vi erfarer at forventningen ikke blir innfridd. Forventninger bygger på ytre sannheter skapt av omgivelsene eller i vårt eget ego.

Når du ikke har illusjoner igjen er du fri til å være åpen, ydmyk og passivt avventende fordi du har forstått at den eneste du egentlig kan stole på er deg selv.

Ensomhet og avhengighet

Hvordan vi knytter oss til andre mennesker er ofte styrt av ensomhet som følelse. Ensomheten oppleves forskjellig og brukes forskjellig, men en fellesnevner er at det får oss til å bli avhengige av andre i større eller mindre grad.

Opprinnelsen til dette finnes i enhver barndom og vi er utstyrt med ensomhet som følelse rett og slett fordi vi skal søke samvær med våre foreldre eller andre som dermed kan beskytte oss. Etter hvert som vi vokser opp og beskyttelsesbehovet minsker så vil vi gradvis oppfatte ensomheten som mindre truende og gradvis frigjøre oss.
Der et barn opplever omsorgssvikt på en eller annen måte, noe mange gjør i større eller mindre grad inne i mellom, kan ensomheten skape avhengighet som ikke slipper fordi man fortsetter å lete etter noen som kan beskytte seg fra farer. Dermed er avhengigheten skapt. Dersom denne vedvarer ved at man finner seg en partner som fortsetter med den avvisningen som foreldrene praktiserte så vil man opprettholde avhengigheten. Mange gjør slike valg ubevisst.

Veien ut handler om primært om å se at det er slik, for deretter å akseptere at man har latt seg styre av gamle og uhensiktsmessige mønstre som voksenperson. Dernest kan ensomheten omfortolkes til frihet til å velge uavhengig av omgivelsene. Om så er, velge å være helt alene hvis det føles best. Denne fortolkningen er for de fleste mer hensiktsmessig og vil kunne danne grunnlaget for valg av ny partner, og hvordan man forholder seg til eksisterende partner, på et friere grunnlag enn man kan som barn.

Klarer man ovenstående så oppnås en grad av frihet som også kan utløse evnen til å elske seg selv og andre ubetinget.

Om bevissthet

Hva er egentlig bevissthet? 

Det er et filosofisk spørsmål som har vært diskutert og tenkt på sannsynligvis så lenge mennesker har eksistert. Det finnes mange definisjoner, men jeg foretrekker følgende for min del: Bevissthet er evnen til å reflektere om egen eksistens og hvordan den påvirker omgivelsene.

Har dyr bevissthet? Dersom ovenstående definisjon legges til grunn så mener jeg selv at svaret er ja for mange arters del. 

Hva er bevissthet og hvor kommer den fra? Ligger all informasjon tilgjengelig i utgangspunktet? Er bevisstheten kollektiv? 
Spennende spørsmål som ingen vel egentlig kjenner det korrekte svaret på. 
Min definisjon på de spørsmålene er som følger: Bevisstheten har sitt utgangspunkt i selvet/sjelen. For å kunne bruke den må det skapes refleksjon/kunnskap slik at vår hjerne kan speile det som selvet sender inn til oss. Det burde tilsi at all kunnskap finnes tilgjengelig i selvet, men vi kan ikke nyttiggjøre oss den uten at kunnskapen og evnen til refleksjon skapes. Kunnskapen er tilgjengelig for alle og kan vel også derfor anses som kollektiv.

Disse synspunktene grenser til tro og er i høyeste grad filosofisk betinget. Les det derfor som synspunkter og gjør deg opp din egen mening. 
Legge gjerne inn dine refleksjoner som kommentar under. 

 

Lederes største utfordring

En stor mangel, som fører til lav produktivitet i de bedriftene de er ledere i, er mange lederes manglende evne til å kjenne sunn skyld. Med det mener jeg at alt for mange har en tendens til å snakke seg bort fra og rundt en utfordring som starter hos dem selv, eller som de selv er årsak til, med det resultat at skylden havner hos noen som ikke skulle hatt den.

Den som rammes er ofte en medarbeider i hierarkiet under som deretter blir gående med en energitappende dårlig samvittighet. Dette fører til sykmeldinger for noen og langvarig fravær er ofte en følge.

Det å lære ledere sunn skyld og ydmykhet er en krevende prosess, men ikke håpløst. Første bud er å unngå å bli offer for disse ved å se hva som foregår. Får du til å ta ansvar for din egen skuffelse er du på god vei. Neste punkt er å se at din leders manglende evne til å kjenne sunn skyld på ingen måte er unik. Mange lider av det samme. Kjenn empati og forhold deg passivt avventende inntil du får et direkte spørsmål.
Denne passiviteten vil i seg selv fører til at vedkommende endrer adferd. Vær dog forberedt på at adferdsendingen ikke nødvendigvis er til det bedre. Uansett har det lite med deg å gjøre.

Jeg-energi versus kroppens energi

Når bevisstheten blir høyere er en hyppig erfaring at man kan føle seg ganske opplagt og full av energi, men oppdage at man etter relativt kort tid ikke orker mer av en eller annen aktivitet. 
Marginene er små selv om man føler seg opplagt i utgangspunktet.

Situasjonen oppstår som oftest når bedringen starter og inntreffer deretter med jevne mellomrom. Årsaken til at kroppen, inklusiv hjernen som er en del av kroppen, henger etter er rett og slett at den er biologisk og således er underlagt en rekke fysiske lover om hvor lang tid det tar å reversere og reparere en sykdomtilstand i en eller annen form. 
Jeg’et derimot er et bevissthetssentrum og inneholder ingen fysisk substans og kan således heve seg over de fysiske begrensninger kropp og hjerne er underlagt.

Du kan derfor føle deg frisk og rask i en kropp som har relativt lite energi. Tilstanden er normal og et tegn på at du innehar en god mental posisjon med tanke på videre fremgang.
Viktigere enn alt annet i den situasjonen er tålmodighet.

Lykke til med den!

 

Hensikten med følelser

Har du tenkt over hvorfor vi egentlig er utstyrt med følelser? 

Det er betimelig å tenke over siden vi til enhver tid føler et eller annet. Som nevnt tidligere så har vi fire hovedgrupper med følelser. 

  • smerte/sorg
  • frykt
  • glede/lyst
  • rettferdig sinne

Alle følelser består av en eller flere grunnfølelser. Mer om dette kommer senere utover høsten.

Tilbake til utgangspunktet. 

  • Smerte/sorg varsler oss om at noe skal korrigeres eller skulle vært korrigert. I begge tilfeller er poenget å lære å forebygge ny smerte av samme art slik at den kan unngås en annen gang. 
  • Frykten varsler fare for at en smerte skal oppstå. Hensikten er å redde oss fra den kommende smerten, igjen ved at vi finner gode konstruktive løsninger for å styre unna smerten/sorgen.
  • Glede/lyst er ment å inspirere oss til mer av det samme. Det vil si å gjenta ting vi nyter.
  • Rettferdig sinne er ment å gi oss signal om å stille opp for oss selv og de verdier vi besitter.

Det er utfra disse hensiktene viktig å spørre seg selv om man bruker følelsene hensiktsmessig. Det er her tankene og handlingene som følger av følelsen er vesentlig. Mønstrene disse utgjør bygges opp i tidlige barneår og endres lite etter det. Hvis disse er ukloke så vil de sette seg som kognitive forstyrrelse og etter hvert sykdom.

Hvordan da vite at du bruker følelsene hensiktsmessig. Prøv med følgende grunnregel:

Handle med utgangspunkt i enhver følelse slik at du på lang sikt får et bedre liv. 
(Med vekt på at kortsiktige gevinster sjelden gir langsiktig velvære)