Savn representerer minnet om en glede som var og som man ønsker å få tilbake.
Dersom man går med uforløst savn og ikke er bevisst på at det man savner kanskje aldri kommer tilbake så er faren der for at man blir avhengig av noen. Avhengighet i en slik form gjør at man begynner å strekke seg for å få noe fra noen, som vedkommende kanskje aldri er i stand til å gi. Resultatet er skuffelse og illusjonsbrist uttrykt som bebreidelser.
Mange mennesker bærer på savn fra tidlig i livet, kanskje fra foreldre som på en eller annen måte sviktet, venner som ikke stilte opp eller en partner som sviktet. dette savnet har en tendens til å bli med videre inn i nye relasjoner og voksenlivet. Det er sjelden hensiktsmessig. Løsningen er igjen å akseptere savnet som en naturlig følge av noe man en gang hadde, eller trodde man hadde og innse at det nå er historie.