Månedlige arkiver: juli 2013

Uthvilt etter ferien?

Energien er lav og lysten til å starte på jobb er minimal. Dette er et bilde mange kan kjenne seg igjen i. Hva kan årsaken være?

Er det et utslag av ferien som sådan, eller er det faktisk sånn at jobben er en pest og en plage? Kan  være deler av dette som er tilfelle, men i mange tilfeller så handler det heller om at vi har tatt en pause.
Når vi tar en pause og stopper opp så får vi tid til å kjenne inn tingenes reelle tilstand. Et element som ofte er fremtredende da er hvor lav energi vi egentlig har hatt og har. Sagt med andre ord så oppdager vi da ofte hvor slitne vi har vært en god stund.

Det eneste du får gjort med det er å ha selvaksept på at det har blitt slik. Neste skritt er å ta ansvaret for en forbedret energiforvaltning fra nå av.

Lykke til med det.

Savn og selvvavisning

«Det er ikke noe vits for jeg får ikke det jeg trenger uansett.»

Dette er også en vanlig følge av savn som følelse. Som nevnt i forrige innlegg så er savnet uttrykk for en glede som var, eller kunne vært eller som man har hørt om eller lest om osv.
Det tryggeste kan da være å forskuttere at man aldri får oppleve det som man savner. Da unngår man skuffelse. Dette mønsteret kalles selvavvisning og preger en rekke relasjoner mellom mennesker, både voksne og barn/ungdom. Et vanlig uttrykk for selvavvising er at man alltid venter på at den andre skal ta initiativet. Forholder seg passiv inntil omgivelsene gir uttrykk for at det man savner er tilgjengelig.
Drepende for de fleste samliv over tid hvor skuffelsene hoper seg opp over brustne illusjoner og bitterheten tar den ene eller begge parter.

Veien ut er relativt enkel i teorien, men forvent motstand og aksepter den som naturlig:

Tren på å ta initiativ ubetinget.

Savn og avhengighet

Savn representerer minnet om en glede som var og som man ønsker å få tilbake.

Dersom man går med uforløst savn og ikke er bevisst på at det man savner kanskje aldri kommer tilbake så er faren der for at man blir avhengig av noen. Avhengighet i en slik form gjør at man begynner å strekke seg for å få noe fra noen, som vedkommende kanskje aldri er i stand til å gi. Resultatet er skuffelse og illusjonsbrist uttrykt som bebreidelser.

Mange mennesker bærer på savn fra tidlig i livet, kanskje fra foreldre som på en eller annen måte sviktet, venner som ikke stilte opp eller en partner som sviktet. dette savnet har en tendens til å bli med videre inn i nye relasjoner og voksenlivet. Det er sjelden hensiktsmessig. Løsningen er igjen å akseptere savnet som en naturlig følge av noe man en gang hadde, eller trodde man hadde og innse at det nå er historie. 

Avmakt

Avmakt eller maktesløshet er en følelse som oppstår når vi står overfor noe som oppleves som umulig å løse.  Som ordet sier så står det ikke i vår makt å løse dette. Det er også riktig konklusjon.
På tross av denne konklusjonen så fortsetter mange å forsøke å løse noe som strengt tatt ikke står i deres makt å gjøre noe med. Resultatet er ofte at de sliter seg ut på det.

Avmakt er en sammensatt følelse som inneholder både en smerte/sorg, en frykt samt et rettferdig sinne. Som oftest så er smerten skam, skyld, savn eller ensomhet, frykten handler om at det kan bli mer av de samme smertene hvis man ikke får gjort noe med saken. Det rettferdige sinnet får man som regel ikke tak i fordi de andre følelsene dominerer. Etter at situasjonen er over kan man føle sinne, men da er det strengt tatt for sent. Hadde jeg bare… Skulle sagt at…
Kjenner du deg igjen?

Avmakt er det du kjenner når noen manipulerer deg, dvs bringer deg ut av kontakten med deg selv. Du blir et offer for en parasitt. Se tidligere innlegg om dette.
Hvis du klarer å se at du er tatt av din egen frykt for smerte, narcissisme og får til selvaksept på det så vil du kjenne at sinnet du kjenner er rettet mot deg fordi du har latt deg manipulere over så lang tid og/eller gjentatte ganger.

Dette sinnet skal du bruke til å sette grenser og tydeliggjøre at den typen samtaler vil du ikke lenger være en del av. Pass på å være tydelig på at dette handler om deg og ikke vedkommende som manipulerer.

Lykke til i sommerregnet.

Pessimisme og optimisme

Pessimisme og optimisme er to personlighetstrekk, egenskaper eller delpersonligheter som er det begrepet vi bruker innenfor psykosyntesen.

Som alle andre delpersonligheter så er pessimisten og optimisten drevet av en følelse og et behov. Det typiske for pessimisme er at frykten for at noe skal gå galt, og dermed påføre en smerte ved at det går galt, utløser et behov for å være forberedt i så tilfelle. Dermed forskutteres at det går galt og pessimismen er et faktum.
Optimisme er det samme, men med motsatt fortegn. For å slippe å kjenne på frykten for at det skal gå galt så kobler behovet for å tro på at det går godt inn og dermed optimisme.

Noen vil kanskje tenke at det kan være lurt å være forberedt. I den grad det er noe poeng så er det bedre å forholde seg nøkternt og realistisk avventende. Det tar mye mindre energi og opptar tankegangen langt mindre.
Du spør kanskje da om man ikke går glipp av det å glede seg til ting? Svaret er at det gjør man nødvendigvis ikke. Gleden er i nuet med tanke på en fremtidig hendelse som man ser frem til. Gleden stopper der, før optimisten eller pessimisten kobler inn og tror noe om det som måtte komme.

Ha en god og nøkternt realistisk sommer i nuet og gled deg over å være tilstede akkurat der du er til enhver tid.