Ordet kommer fra latin og betyr å se gjennom/se tydelig. Innenfor terapien og i relasjon til hvordan man ser på forskjellige temaer så uttrykkes at man ser det i perspektiv. Noen sier da at «når jeg ser det i perspektiv så ser jeg hva det egentlig handler om…»

Hver gang vi tilegner oss kunnskap så øker perspektivet, dvs vi ser bedre og tydeligere hva noe dreier seg om. Å se temaet i perspektiv, for eksempel i terapi, på forhånd er ikke mulig. En del mennesker har allikevel skråsikre oppfatninger av hva noe er. Svakheten er imidlertid at det perspektivet bare bygger på det de vet til nå.

Grunnleggende kan det sies at i en terapeutisk sammenheng så vet du ikke hvor lite du egentlig visste, før du vet enda mer. Likeså skjønner du etter hvert hvor mye mer det er å vite uten at du vet hva det er på forhånd.

Å bygge perspektiv er viktig. Terapeutisk foregår det ved å tilegne seg kunnskap om egen tanke og handling, hvorfor den fungerer som den gjør, samt hvordan kunnskapen kan brukes til å velge mer hensiktsmessig i fremtiden.
Skuffelse skaper perspektiv, ref forrige innlegg, såfremt man klarer å trekke læring av hvor man feilet.