Mange mennesker i dag sliter med lav energi. Kronisk slitenhet og ME er resultater av at vår kunnskap om energikapasitet og forvaltning av energi er mager. Utfordringen er at det ikke finnes noe objektivt målekriterie for menneskelig energi, eller slitenhet. Det fører til at de fleste ikke forstår hvor slitne de egentlig er før de igjen får tilbake energien.
Hvordan kan de vite at den energien de da føler er høy energi? Det kan de ikke, fordi det ikke finnes noe objektiv målekriterium. Sansynligvis er den ikke høy, den er bare høyere enn den var…

Det er her hovedutfordringen i behandling av lav energi ligger. Det tar meget lang tid for en pasient å forstå hvor lav energien egentlig har vært. Ofte har de klart å senke energien ytterligere ved at en rekke kognitive faktorer og mønstre har blitt forsterkt negativt med fallende energi. En av disse er dårlig samvittighet som jeg skrev om i et tidligere innlegg. Å vite hvor lav energien egentlig var kan man ikke før perspektivet baseres på kunnskap om hva høy energi egentlig er og hvordan det føles å ha det.
I tillegg utsettes de for en ekstern bedømning av energinivå fra leger,NAV og slekt og venner som selv ikke aner hva lav energi egentlig er da de ikke har kjent det selv.

Tilfriskning skjer først ved å gjøre kognitive endringer, deretter oppnå energigevinst som i sin helhet skal brukes til å oppnå ytterligere kognitiv bedring og ikke minst til å klare å hvile. Slik kan den gode sirkelen settes i gang. 
De fleste blir kognitivt friske mye fortere enn det kroppen klarer å igjen bygge opp energien. Det kan være vanskelig å forholde seg til og utålmodighet fører som oftest til at de får tilbakefall energimessig. 

Veien tilbake er lang og perspektivet bygger seg opp underveis. Det er håp, men det tar tid.
Vær tålmodig.