Kan det være slik at vi er utstyrt med følelsen skuffelse rett og slett fordi vi skal slutte å lage oss forventninger som viser seg å være illusjoner?
Skuffelse forutsetter jo en illusjon for at vi skal kjenne følelsen. Illusjonen skapes ved at vi lager oss forventninger om andre som viser seg å ikke være reelle. Illusjonen er vårt eget ansvar.
Kjenn etter om det gir mening for deg at du i større grad skal legge realisme til grunn enn naiv optimisme. Ha forventninger, men sjekk ut at de er realistiske og fremfor alt at den innsatsen du selv legger inn i en relasjon ikke er betinget av en bestemt reaksjon fra motparten.
Ønsker deg en illusjonfri dag.
Dialoggruppen 
Det er jo ingen grenser for hvor mye skuffelser noen mennesker kan få/påta seg? Noen holder jo på hele livet med forventinger…hva med håp? Er håp det samme som forventning, eller er det et snev av realisme i håp?
Forventninger sniker seg inn over alt, og man skjønner som regel forsent at man er lurt – igjen – av forventningene.. Man tror man har alt på stell, men nei da..forventningene er der hele tiden og over alt – bevisst og ubevisst..
Håp er rent språklig en noe mindre presis utgave av forventning, men når folk snakker om dette så brukes ordene noe om hverandre. Uansett så kan begge deler vise seg å være illusjoner.
Er som regel tett mellom skuffelsene inntil man senker forventningene til et korrekt nivå med tanke på den virkeligheten man lever i. Det vil si at jo mer realistisk man etterhvert klarer å være, jo lettere blir det å unngå å lage seg for høye forventninger. Er man fornøyd med sitt eget liv på selvstendig grunnlag så trenger man ikke å legge sin lykke i andres hender i samme grad.
Jooo…. Men hva når forutinntatt og pessimisme melder seg inn istedenfor realitetsorientering? Hva med kynisme? Hva med gleden over det å ha noe å se fram til? Er det forskjell på forventningene? Positiv forventning feks?? Drodler litt her…;)
Takk for små døråpnere inn til nye tanker. Lett å kjenne seg igjen i det som ikke virker og desto mer utfordrende å vri tankene om til nye handlinger. Bloggen er en god tankevekker om temaer som virker opplagt og likevel så vanskelig å få til. Takk for at du bringer tanker fra hverdagens brønn opp i lyset! Jeg har ingen illusjon (!) om at det å lese innleggene alene resulterer i forandringer, men de vanner noe som spirer:-)