Månedlige arkiver: juni 2013

Skyld og skam.

En av de fire grunnfølelsene er smerte/sorg. Vi er ustyrt med en rekke smerter/sorger. Alle er de der for at vi skal overleve og har få hensikter utover det. Vår fortolkning av smerter/sorger preges av hvordan vi er oppdratt til å forholde oss til disse. Våre foreldres måte å håndtere de på kopieres eller kompenseres for.

Skyld og skam er to av de mest misforståtte smertene. Mange av våre handlinger drives av å unngå disse følelsene, ref det jeg skrev om narcissisme. Hva er så hensikten med disse?
Skyld og skam er et resultat av selvsvik. Det vil si at hver gang vi gjør noe som ikke er i tråd med det vi står for innerst inne så oppstår disse følelsene. Når vi ikke er klar over hva vi egentlig står for, eller dette er for vanskelig å oppfylle med handlinger, så blir det til at vi kompenserer med handlinger som skal gi oss midlertidig lettelse. Å ha disse følelsene er viktig for at vi skal få kontakt med oss selv slik at vi etter hvert kan leve livet slik vi egentlig skal.

Mange preges av usunn skyld og skam, dvs skyld og skam de ikke skal ha. Denne tilstanden skapes av mangeårig kompensering og streben etter lettelse. Vegring mot å gjøre de tingene man innerst inne kjenner er riktig fører til en økning av den usunne delen.
Sunn skyld og skam er vanskelig å kjenne rett og slett fordi det ikke er så mange som vet hvordan det kjennes ut eller klarer å sortere det sunne fra det usunne.
Sorteringen er viktig for å bryte onde sirkler og energitap. Når vi klarer å sortere dette vil vi mer direkte få konkrete tanker om hvilke valg vi skal gjøre til enhver tid.

Eksempel: Du er misfornøyd med hvordan du har det i samlivet. Du er sikker på at det er din skyld og begynner å spørre ut den andre om hva du gjør galt som fører til at ting er slik de er. Kan hende begynner du også å skylde på partneren og sutre. Partneren svarer vet ikke, at det bare er blitt sånn. Skylden hjelper deg ikke og du blir gående å gruble. Den skylden du da kjenner er usunn fordi den ikke hjelper deg videre og den bryter gradvis ned både deg og samlivet.
I det øyeblikket du forstår at du er på feil spor og at du svikter deg selv ved å fortsette å gruble så kjenner du sunn skyld. Den hjelper deg til å endre strategi. Første del av den er å uttrykke tydelig, se eget innlegg om dette, hvor feil du har håndtert situasjonen for deretter å uttrykke at du er glad for at du har skjønt at det ikke bringer dere videre. Deretter beklager du at du har gjort det på den måten. Etter det er du stille mens du i ro og fred definerer hvordan du ønsker å ha det og lager en god strategi på hvordan du skal få det til.

Sorgprosessen

Sorg er et fellesbegrep for flere følelser. Herunder hører spesielt savn. Savn oppstår ikke bare når man mister noen man er glad i, men også ved tap av livsfunksjon i en eller annen form. Sorgprossesen går gjennom følgende trinn. Tiden hvert trinn tar avhenger av mange faktorer og kan variere mye.

  1. Sjokkfasen starter i det noen dør eller det går opp for noen at en sykdomstilstand kan være kronisk eller livstruende. Samlivsbrudd kan også starte sorgprosessen. Varigheten er individuell og avhenger av hvordan vedkommende er rustet til å tåle sjokk. Sagt på en annen måte så tåler noen mindre enn andre. Fasen kjennetegnes blant annet av fortrengning og distraksjon.
  2. Erkjennelsesfasen starter gradvis i slutten av sjokkfasen. I denne fasen går det opp for den rammede at det fatale har skjedd. Her kommer også tårene som hører med og realiseringen av sorgen starter. Evnen til å kjenne og realisere smerte er varierende og for noen går denne fasen fort, for andre sakte.
  3. Akseptfasen kommer etter at erkjennelsesfasen. Det å akseptere et faktum av et slikt omfang som tap av kjære eller alvorlig sykdom er tar ofte lang tid. Her er det viktig å være tålmodig. Noen kan i denne fasen rammes av depresjoner dersom det har ligget latent.
  4. Fornyelse og vekstfasen består i å komme videre. Her starter livet opp gjen og man kan vende tilbake til livet og igjen se fremover selv om rammebetingelsene er radikalt endret. Denne fasen legger grunnlaget for hvordan man vil forholde seg til det som har skjedd videre fremover.

Husk at grad og innhold samt tid er forskjellig fra menneske til menneske. Er du venn eller pårørende så ikke påskynd prosessen. Bare vær der og støtt. Dersom sorgprosessen ikke blir gjort ordentlig så kommer den igjen eller blir fortrengt og kan være grobunn for sykdom. Sorg er naturlig og skal være der. Savnet er minnet om gleden og gjør at vi kan ta med oss de gode minnene videre.

Respekt og selvrespekt

Ordet respekt brukes i flere sammehenger. Ordet kommer fra latin og betyr å se en gang til og handler om å se hva mennesker egentlig står for bak fasaden.

For å kunne kjenne respekt for andre så betinges det, av at det vi ser eller hører og opplever har en verdi for oss. Verdien for oss bestemmes av vårt eget selv og de indre overbevisninger som ligger der. Når vi respekterer våre egne indre overbevisninger så har vi selvrespekt. For å ha selvrespekt må vi opparbeide perspektiv som beskrevet tidligere. Først da kan vi forstå det fulle omfang av en prestasjon eller holdning.

Hvordan er det med selvrespekten, dvs at du hevder det du står for fordi du har selvrespekt? Sjekk det ut og gå noen runder på hva du egentlig respekterer andre for…

Selvaksept

Uttrykket finnes, i den betydning vi i Dialoggruppen bruker det, så vidt jeg er kjent med ikke innenfor noen annen terapeutisk retning. Det er heller ikke kjent innenfor den norske skolepsykologien. Heller ikke teknikken som tilhører selvaksepten er kjent og definert. Allikevel er dette noe mange mennesker gjør mange ganger hver eneste dag uten å vite det. Det er samtidig noe vi ikke klarer oss uten. De som aldri finner ro mangler denne evnen og blir ofte syke av det. Selvaksepten finnes hos alle barn, men blir ofte avlært av foreldrene uten at de er klar over det eller har det som intensjon.

Selvaksepten er det eneste verktøyet som kan skru av det sympatiske nervesystemet ved hjelp av viljen. Dette nervesystemet er i utgangspunktet ikke viljestyrt og kan derfor ikke skrus av. I stedet så bidrar selvaksepten til å slå på det parasympatiske nervesystemet, som er viljestyrt. Dette fører til at det sympatiske selv slår seg av.

Selvaksepten består av tre hovedtrinn:

  1. Realitetsorientering, det å se virkeligheten slik den egentlig er, er grunnlaget som må være til stede for at selvaksepten skal fungere. Sannheten må finnes og du må kjenne innerst inne at den er riktig, dvs at den stemmer for deg og din intuisjon. For å finne sannheten så må du kanskje bruke litt tid og du må muligens tilegne deg mer kunnskap enn det du har fra før. Når noen sier at de aksepterer noe så mener de som regel det som jeg kaller realitetsorientering. Ofte mangler de viktige deler av sannheten.
  2. Selvaksept vil i korthet si at du aksepterer de faktiske forhold gitt av punkt 1. Du må kjenne at du mener det med hele deg for at det skal virke. Her er det ofte snakk om ubehagelige sannheter som skal aksepteres. Det kan være krevende å akseptere at du hele livet har levd på en løgn for eksempel. Prøv det og kjenn at du mener at det er greit.
  3. Resultatet dersom du får til punkt 1 og 2 er fullstendig ro. Veien til roen kan gå via følelsen vemod gitt at du gir slipp på gammel smerte samtidig. Denne roen er stille og det skjer ingenting i hjernen. Her starter din frihet til å gjøre andre valg enn du gjorde i fortiden. Herfra gjør du valg ved bruk av din egen frie vilje.

Dette krever trening. Skal om det er interesse for det gi deg noen eksempler. Prøv og kjenn. Lykke til!

Hensiktsmessig nå…

Det å være i en selvutviklingsprosess er krevende. Utgangspunktet er ofte sykdom i en eller annen form og en historikk full av forsakelser av et liv som er naturlig for de fleste andre. Fravær fra jobb, lite muligheter til å være sosial, liten energikapasitet, dårlig økonomi, fysiske eller psykiske begrensninger, samlivsproblemer er alle eksempler på slike forsakelser.

En viktig del av en endringsprosess er å nullstille kropp og hjerne slik at utgangspunktet for ny vekst blir tilgjengelig fra et nøytralt nullpunkt. Fra dette nullpunktet skal uttrykket hensiktmessighet brukes som rettesnor hele veien. Ofte oppleves da at for å oppnå et mål som ligger inn i fremtiden, så må det forsakes ting i dag, rett og slett fordi det er hensiktsmessig 

Et eksempel: Energien er på vei tilbake. Fristende å bruke den opp på å gjøre det man har savnet. Det er mer hensiktsmessig å spare den til senere rett og slett fordi det ikke nødvendigvis er nok energi og at tap av denne kan sett deg tilbake til null. I tillegg sier omgivelsene at det er bra for deg å trene…
Et annet eksempel: Du ønsker at partneren skal sette mer pris på deg og det du gjør og bidra på eget initiativ i felles oppgaver. Du er tydelig  på situasjonen. Partnerens endring uteblir. Da er det fristende å igjen begynne å rettlede eller kritisere. Det er imidlertid mer hensiktsmessig  å vente mens du aksepterer det faktum at det kanskje er en illusjon at vedkommende kommer til å endre seg. Det er kun fra ditt nye ærligere ståsted partneren kan finne inspirasjon til endring. Å gå tilbake til gamle vaner vil ikke endre noe. 

Et annet viktig forhold å være klar over er at det som er hensiktsmessig for deg egentlig også er hensiktsmessig for andre. Det betinges imidlertid av at omgivelsene befinner seg på samme bevissthetsnivå, har samme perspektiv, for at de skal oppleve det slik. Når det ikke er sånn blir det opp til deg å gjøre og tenke det som er hensiktsmessig for deg akkurat nå, på tross av hva andre måtte synes og mene.
Husk at det er bare du som kan han en kvalifisert mening om hva som er hensiktsmessig for deg. 

Lettelse og glede

Har du tenkt på at det er en forskjell på lettelse og glede?

  • Lettelse er den følelsen du kjenner når en frykt eller smerte/sorg forsvinner. Varer relativt kort tid, men er deilig å kjenne på. Typisk etter bestått eksamen eller nå du er ferdig hos tannlegen og i slike settinger. Oppnås også ved selvmedisinering i en eller annen form.
  • Glede er den følelsen du kan kjenne når du på tross av en frykt og eller smerte/sorg kan kjenne deg tilfreds med livet og tilstedeværelsen. Med andre ord en mye mer sjelden følelse. Gleden handler også om de små ting som blomster i veikanten, det første jordbæret om sommeren, en is i solen osv. Nytelsen er en glede. Tilfredsheten når du er i kontakt med deg selv er en glede. Gleden har mange former og kjennetegnes først og fremst ved at den har rot i deg selv. Det som kommer fra andre er nærmest for en bonus å regne.

Så nyt dagen selv om det regner. Nyt å være til, til tross for de utfordringer som måtte være der. Vær deg selv.

Det sto en interessant artikkel om posttraumatisk vekst i Aftenposten i går. Den synliggjør hva glede kan være på tross av.
Følg lenken: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Med-livet-i-gave-7236615.html

Kjærlighet som kraft til handling

Kjærlighet er den kraften som setter deg i stand til å sette deg selv fri slik at du deretter kan sette andre fri.

Det vil si at dersom du skal kunne gjennomføre ubetingede handlinger som jeg skrev om tidligere så må du først frigjøre deg selv. Det vil i praksis si at du blir fullstendig i stand til å styre egen tanke og handling upåvirket av omgivelsene. 
Denne friheten fører naturlig til at den ubetingede kjærlighetsfylte handling overfor andre kan finne sted, direkte inspirert av ditt eget selv, ditt eget indre.

God helg!

Seksualitet og motivasjon

Illusjoner, som tidligere omtalt, er utbredt og kanskje spesielt innenfor det seksuelle området. Historien er full av myter om hvordan det skal være og hvor fantastisk det er. Porno- og ukebladsindustrien av vært sterke bidragsytere til å bygge opp mytene.

Unge og voksne mennesker og en del eldre lever hver dag med et stort press på å leve opp til mytene og illusjonene og sliter som en følge av det med dårlig samvittighet og et etterhvert svekket selvbilde og en svekket selvfølelse. For både menn og kvinner fører dette til ofte til fysiske problemer som impotens og tørre slimhinner pga prestasjonsangst. Dette gjelder også for unge mennesker.

Tilbake til motivasjon. Denne består av fire hovedtrinn og seksualiteten endrer karakter på hvert trinn.

  1. Den fysiologisk betingede seksualiteten handler om forplantning. Kombinert med forelskelsens dopaminer så kan dette være fantastisk sex mellom unge nyforelskede mennesker i den hensikt å få barn. Slik er det sannsynligvis ment fra naturens side når denne cocktailen av følelser og behov settes i gang.
  2. Den trygghetsbetingede seksualiteten handler om å bli bekreftet ved hjelp av seksualitet. Det er på dette motivasjonsnivået de aller fleste utøver sin seksualitet. Mest utbredt blant unge mennesker, men også langt opp i voksen alder. Sjelden spesielt vellykket sex, ofte på tvers av manglende lyst.
  3. Den lystbetingede seksualiteten er betinget av at hormonet testosteron er til stede. Dette hormonet daler kraftig hos menn fra 25-30 års alder og utover. Det er store individuelle forskjeller her. For kvinner så er det ofte fra 40-50 års alder en økende lyst i takt med fallende østrogen hvilket vil si at det blir et testosteronoverskudd. En annen viktig betingelse for at man skal kjenne lyst er at det tidlig i livet blir skapt tenningsmekanismer som kan trigges av eller med den partneren man er sammen med.
  4. Seksualitet på selvrealiserende nivå er mindre fysisk, men til gjengjeld mye mer mental. Her har kvinner langt bedre forutsetninger enn menn til å ha en indre tankestyrt seksualitet hvor flørt og romantikk står i sentrum, mens det fysiske kommer i bakgrunnen.

Mennesker som har sin motivasjon på en blanding av disse nivåene og opprettholder seksuelle mønstre gjennom livet har ofte sex lenger, bedre og mer sex opp i alder enn de som er sporadisk seksuelle avbrutt av svangerskap, små barn over lang tid, mye jobb, stress og andre forstyrrende faktorer.

Ta en runde med deg selv og kjenn etter hvordan det står til med din motivasjon. Hvis den er ikkeeksisterende så tyder det på at ingen av motivasjonsnivåene er til stede. Sånn er det for veldig mange, faktisk for de aller fleste.
Lyst kan skapes, men det forutsetter at du skaper din egen seksualitet på dine premisser. Det forutsetter et helt ærlig grunnlag på tenningsmekanismer, tålmodighet og selvfølgelig praksis alene eller sammen med andre.

Lykke til!

Energi og perspektiv

Mange mennesker i dag sliter med lav energi. Kronisk slitenhet og ME er resultater av at vår kunnskap om energikapasitet og forvaltning av energi er mager. Utfordringen er at det ikke finnes noe objektivt målekriterie for menneskelig energi, eller slitenhet. Det fører til at de fleste ikke forstår hvor slitne de egentlig er før de igjen får tilbake energien.
Hvordan kan de vite at den energien de da føler er høy energi? Det kan de ikke, fordi det ikke finnes noe objektiv målekriterium. Sansynligvis er den ikke høy, den er bare høyere enn den var…

Det er her hovedutfordringen i behandling av lav energi ligger. Det tar meget lang tid for en pasient å forstå hvor lav energien egentlig har vært. Ofte har de klart å senke energien ytterligere ved at en rekke kognitive faktorer og mønstre har blitt forsterkt negativt med fallende energi. En av disse er dårlig samvittighet som jeg skrev om i et tidligere innlegg. Å vite hvor lav energien egentlig var kan man ikke før perspektivet baseres på kunnskap om hva høy energi egentlig er og hvordan det føles å ha det.
I tillegg utsettes de for en ekstern bedømning av energinivå fra leger,NAV og slekt og venner som selv ikke aner hva lav energi egentlig er da de ikke har kjent det selv.

Tilfriskning skjer først ved å gjøre kognitive endringer, deretter oppnå energigevinst som i sin helhet skal brukes til å oppnå ytterligere kognitiv bedring og ikke minst til å klare å hvile. Slik kan den gode sirkelen settes i gang. 
De fleste blir kognitivt friske mye fortere enn det kroppen klarer å igjen bygge opp energien. Det kan være vanskelig å forholde seg til og utålmodighet fører som oftest til at de får tilbakefall energimessig. 

Veien tilbake er lang og perspektivet bygger seg opp underveis. Det er håp, men det tar tid.
Vær tålmodig.

Perspektiv

Ordet kommer fra latin og betyr å se gjennom/se tydelig. Innenfor terapien og i relasjon til hvordan man ser på forskjellige temaer så uttrykkes at man ser det i perspektiv. Noen sier da at «når jeg ser det i perspektiv så ser jeg hva det egentlig handler om…»

Hver gang vi tilegner oss kunnskap så øker perspektivet, dvs vi ser bedre og tydeligere hva noe dreier seg om. Å se temaet i perspektiv, for eksempel i terapi, på forhånd er ikke mulig. En del mennesker har allikevel skråsikre oppfatninger av hva noe er. Svakheten er imidlertid at det perspektivet bare bygger på det de vet til nå.

Grunnleggende kan det sies at i en terapeutisk sammenheng så vet du ikke hvor lite du egentlig visste, før du vet enda mer. Likeså skjønner du etter hvert hvor mye mer det er å vite uten at du vet hva det er på forhånd.

Å bygge perspektiv er viktig. Terapeutisk foregår det ved å tilegne seg kunnskap om egen tanke og handling, hvorfor den fungerer som den gjør, samt hvordan kunnskapen kan brukes til å velge mer hensiktsmessig i fremtiden.
Skuffelse skaper perspektiv, ref forrige innlegg, såfremt man klarer å trekke læring av hvor man feilet.

Skuffelse og illusjoner

Kan det være slik at vi er utstyrt med følelsen skuffelse rett og slett fordi vi skal slutte å lage oss forventninger som viser seg å være illusjoner?
Skuffelse forutsetter jo en illusjon for at vi skal kjenne følelsen. Illusjonen skapes ved at vi lager oss forventninger om andre som viser seg å ikke være reelle. Illusjonen er vårt eget ansvar.

Kjenn etter om det gir mening for deg at du i større grad skal legge realisme til grunn enn naiv optimisme. Ha forventninger, men sjekk ut at de er realistiske og fremfor alt at den innsatsen du selv legger inn i en relasjon ikke er betinget av en bestemt reaksjon fra motparten.

Ønsker deg en illusjonfri dag.

Misbruk og avhengighet

Skrev tidligere om selvmedisinering hvor en rekke forskjellige midler blir brukt for å medisinere bort vanskelige følelser som den enkelte ikke vet hvordan man skal bruke. Vil senere skrive noe om hva de enkelte følelsene er ment brukt til.

Begrepene misbruk og avhengighet er grader av slik selvmedisinering.

  1. Misbruk betyr kort sagt at noe blir brukt til noe annet enn det som det er ment brukt til. Innenfor denne kategorien er det som kalles diverse nytelsesmidler hyppig brukt. Som tidligere nevnt er mat og alkohol de vanligste. Nå vil sikkert noen si at alkohol er ment for misbruk. De har på en måte rett i det da det sannsynligvis var rusen som opprinnelig gjorde at det ble laget alkoholholdige drikkevarer.
  2. Avhengighet betyr kort at man ikke klarer seg uten noe. Det vanligste begrepet i denne sammenheng er alkoholisme, men det finnes også andre -ismer. Spiseforstyrrelser hører også til her. Det er som oftest virkningen man ikke klarer seg uten og sterk abstinens man ikke tåler, som skaper mest avhengighet.  

Å komme ut av misbruk og avhengighet handler i hovedsak om å finne årsakene som fører til de følelsene som trigger slik adferd for deretter å kunne tåle de aktuelle følelsene og bruke de riktig. Dette kan være et møysommelig arbeid og svarene kan ligge dypt begravet. I de aller fleste tilfellene starter misbruk med at man opplever uro og engstelse i en eller annen form. Mer om hva denne uroen kan komme av senere.
På et tidspunkt må det også gjøres konkrete endringer i bruk av det man misbruker eller er avhengig av. Avvenning kan ikke skje for tidlig da det øker risiko for tilbakefall, men må skje når den enkelte føler seg sterk nok til å kunne holde ut abstinenser og gamle vaner. Selve avvenningen går i løpet av relativt kort tid dersom den førstnevnte delen av arbeidet er gjort skikkelig. Hvis ikke så vil de gamle vanene fortsette å slå seg av og på.

Fortsatt god helg og forsiktig med nytelsesmidlene…

Dårlig samvittighet

Dårlig samvittighet er ingen følelse. Det er derimot en innlært adferd fra tidlig i livet. Noen ganger hensiktsmessig. Alt for ofte uhensiktsmessig. Mange mennesker plages av dette i sitt daglige liv og noen blir til og med syke av det.

Opprinnelsen til en usunn utvikling av dårlig samvittighet stammer fra foreldrenes eller andre nøkkelpersoners fordømmelse eller avvisning av barnets synspunkter eller meninger. Likeså skapes det av avvisning av barnet som person i en eller annen form. Det setter seg da en oppfatning av at det er noe feil med meg, hos barnet. Dette blir over tid til mindreverd eller skam. Disse følelsene trigger dårlig samvittighet som egenskap/delpersonlighet. Mønsteret er selvforsterkende og tar mye energi.

Dårlig samvittighet kan slåes av ved å gjøre følgende:

  1. Se på din barndom og tenk etter om du gjenkjenner noe av det jeg skriver over. Se deretter hvordan dette over tid har skapt et mønster hos deg i det å ha dårlig samvittighet for mange ting.
  2. Aksepter at det har vært slik. Kjenn at du mener det.

Hvis du synes punkt 2 høres rart ut så er det bare fordi det er en uvant måte å tenke på. Teknikken er imidlertidig eneste måte å raskt slå av dårlig samvittighet på. Lykke til.

Hvordan takle mobberne

Her er det to perspektiver som er viktig.

 

  1. Samfunn i form av skole og arbeidsplass
  2. Den enkelte som blir utsatt for mobbing og trakassering

 

Gitt utgangspunktet som sier at de er drevet av egen smerte så er det veldig viktig å ikke påføre mer av den samme smerten. I de fleste tilfeller er de drevet av mindreverd hvilket vil si at selvfølelsen er så lav at de gjør nærmest hva som helst for å bli bekreftet av andre. De fleste er også kontinuerlig skuffet over at urealisetiske forventinger ikke blir innfridd av omgivelsene. Taktikken blir da å fremprovosere reaksjoner. På den måten skaffer de seg en kunstig selvfølelse i form av at den reaksjonen de får, god eller dårlig, bekrefter at de er der og er verd å bli sett.
Hvis dette er vanskelig å forstå så er ikke det så rart, men ta deg tid til å tenke over det så vil du nok kunne gjenkjenne adferden. Husk at mange mobbere på overflaten fremstår som vellykkede og ofte kommer fra familier med høy sosial status. Ikke la deg lure av fasaden.

 

Utgangspunktet for endring av mobberes adferd må være at de kun kan hjelpe seg selv ved at de ser at adferden ikke belønnes. Derfor må all hjelp være hjelp til selvhjelp. Som sagt tidligere så oppsøker disse sjelden profesjonell hjelp. I tillegg er det langt mellom den profesjonelle hjelpen som faktisk forstår hva som driver mobberen og som kan behandle dette på rett måte. Her er noen grunnleggende retningslinjer for hvordan dette kan gripes an:

  1. Gi aldri mobberen oppmerksomhet i form av straff eller annen oppfølging, vent til vedkommende selv tar kontakt og ber om det. Når det skjer er det mobberen selv som skal løse sitt problem. Overlat dette til profesjonelle.
  2. Gi all støtte til den eller de som er utsatt for mobbing. Vær der og lytt.
  3. Fortell de som er rammet hva som egentlig driver mobberen og at det har lite med dem å gjøre.
  4. Når den rammede forstår at dette har lite med dem selv å gjøre så er tiden inne for å lage en ny strategi med hensyn til mobberen. Vær tålmodig da det kan ta tid å komme til en slik erkjennelse.
  5. Spør den rammede hva vedkommende tenker å gjøre med saken ut fra det som nå finnes av kunnskap. Godta forslaget og ikke korriger hvis du ikke blir spurt hva du synes.
  6. La vedkommende få være en stund i denne planleggingen og utprøvingen og ikke gi gode råd annet enn når du blir spurt. Viktig at vedkommende kan få tenke på saken og teste ut sin egen strategi i praksis.

Formålet med denne strategien er at vedkommende skal vokse ved å gjøre egne valg og lære ved å måtte justere valgene selv etter hvert som de fremstår som mer eller mindre vellykkede. Bare på den måten kan man unngå at vedkommende blir et nytt offer en annen gang og går til andre for å få hjelp.

 

Vektnedgang og motivasjon

Vektnedgang er krevende fordi bakgrunnen for vektoppgangen er sammensatt og ukjent for de fleste. Overvekt skyldes primært at mat har vært brukt til noe det ikke skal brukes til. Som du kanskje så av inlegget om selvmedisinering så er mat en av de mest brukte medisinene.

Medier og omgivelser ellers snakker om motivasjon basert på lyst til å komme inn i bikinien, lyst til å løpe, lyst til å være frisk, lyst til å være slank osv.osv.
Mange opplever at denne motivasjonen ikke er sterk nok. Det er den som oftest heller ikke.
Gitt at årsaken til for mange kilo er frykt og/eller smerte så må det en mye sterkere motivasjon til enn lyst. Dette gjelder enten du kjenner eller ikke kjenner årsakene.

For å gå ned så må årsaken fjernes. Dette kan være et møysommelig arbeid som for noen kan ta mange år. Andre finner årsaken relativt fort. I tillegg må du inn i en tilstand med en klar holdning mot overspising i retning nok er nok. Rett og slett kjenne et sinne mot deg selv som har vært unfallende og brukt mat som medisin i stedet for å forholde deg til frykten eller smerten din.

For å komme dit må du nødvendigvis gå i dybden med dine egne gamle mønstre. Lykke til.

Ubetinget og betinget kjærlighet

Å vise et annet menneske kjærlighet er ofte avhengig av at vedkommende har gjort seg fortjent til det. Det vil si at kjærligheten er betinget.
Ubetinget kjærlighet ytes på tross av at et annet menneske ikke har gjort noe for å fortjene det.

Med andre ord så er ubetinget kjærlighet en meget krevende øvelse som veldig få mennesker klarer å utøve i det daglige.

Aggresjon

Aggresjon er et smerteuttrykk.

Det vil si at den bærende hovedfølelsen bak aggresjon er smerte/sorg. Samtidig er det innslag av rettferdig sinne. Når disse blandes og det innlærte uttrykket er å skrike, kjefte, bebreide, kritisere, slå eller lignende så oppstår aggresjon.

Personer som sliter med aggresjon klarer ikke å se og skille ut den andelen skyld de selv har for en oppstått situasjon. Aggresjon avlæres enklest og raskest ved å synliggjøre denne skylden.

Ikke gå i fellen å plassere skyld hos en aggressiv person. Det øker bare aggresjonen. Dette må angripes på en helt annen måte. Må ofte gjøres av en tredjeperson, venn, eller terapeut.

Mobbing

Temaet er alltid aktuelt og har alltid vært det. Samfunnet sliter med å møte det og løse det. mange lider under det fra de er små barn til de blir gamle. Rett og slett et stort samfunnsproblem. 

Mobberen er en parasitt, ref det jeg skrev om offer-parasittrelasjoner, som næres av andres energi. Årsaken er at mobberen selv sliter med store psykiske smerter som er fortrengt, men som allikevel tapper vedkommende kontinuerlig for energi. Dette energiunderskuddet henter mobberen hos ofre som er svake nok til å hente næring fra. 
De som faller som ofre gir lett fra seg energi  til mobberen som etter å ha plaget noen straks føler seg lettere. Varigheten på lettelsen er imidlertid kort, akkurat som ved annen selvmedisinering, ref innlegget om dette, og det må straks finnes et nytt offer. 

Mobbeuttrykket har mange variasjoner og det er ofte den psykiske trakasseringen som er verst. Den bryter gradvis ned og fører til at offeret blir mer og mer sårbart og lett å hente energi fra. 

Feilen som ofte blir gjort fra omgivelsene er at mobberen blir møtt med negative reaksjoner. For mobberen er dette bare enda en bekreftelse på at adferden fungerer da vedkommende får alle til å agere på grunnlag av mobbingen. Filosofien til mobberen er ubevisst; negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Å angripe mobberen er derfor feil innfallsvinkel.

Skriver mer om hvordan mobberne skal møtes senere. Følg med.

«Psykopaten»

Har fått noen henvendelser som spør om informasjon om fenomenet psykopati, eller slik det omtales på fagspråket, dyssosial eller narcissistisk personlighetsforstyrrelse. Vil her bruke uttrykket psykopati som er det folkelige uttrykket de fleste bruker i dagligtalen.

Psykopati er ikke en enten eller diagnose eller tilstand. Den har mange grader og mange uttrykk. Det er ikke den fysisk voldelige som er mest utbredt, men den psykisk volden som skjuler seg under et ofte sjarmerende ytre. Psykopaten kan fremstå som sosialt meget dyktig og elskverdig. Manipulerer og lurer omgivelsene lett og får ofte sympati i møtet med andre mennesker. Fører seg pent og er raus når det handler om å posisjonere seg. Vedkommende kan også spille på andres sympati og dermed skaffe seg medhold i vanskelige saker som berører for eksempel offentlige instanser, rettsvesen, barnevern etc.
Skjult under dette uttrykket så kan vedkommende vise andre mye mindre sjarmerende sider hjemme og overfor sine medarbeidere på jobben enten vedkommende har en sjefsposisjon eller ikke.

Psykopaten mangler perspektiv og bevissthet på egen adferd, men er god på å se andres. Med god intelligens så klarer psykopaten seg ofte godt i næringslivet og har en tendens til å posisjonere seg i høyere stillinger, godt betalt.

Psykopaten kjenner sjelden skyld. Årsaken er at vedkommende har sterk fortrengning på dette. Herunder hører genetiske årsaker, men som oftest har påvirkninger tidlig i livet ført til disse adferdsmessige forstyrrelsene. Psykopati går ofte i arv. Lidelsen er ikke kjønnsbetinget, men finnes i overvekt hos menn.

Mennesker som utsettes for psykopater pådrar seg ofte kognitive forstyrrelser og sykdom over tid.
Som jeg skrev om under offer-parasittrelasjoner så tiltrekkes ofte motsetninger. Herunder er det ganske vanlig at psykopaten finner en hypersensitiv partner og fanger inne denne tidlig og intenst, bryter ned vedkommende og dermed er den hypersensitive fanget.